Redigerer Khazarer (avsnitt)

===Kiev-russiske kilder===
Ifølge ''[[Nestorkrøniken]]'' var khazarjøder til stede i 986 ved [[Vladimir I av Kiev|Vladimir]]s disputt for å ta stilling til eventuell religion for Kiev-russerne. Enten dette var jøder som hadde slått seg ned i Kiev, eller sendebud fra en eller annen gjenværende jødisk khazar-stat, er uklart. Hele begivenheten er av noen få forskere ansett å være fabrikkert, men henvisningen til khazarjøder (etter at khaganatet var ødelagt) er fremdeles relevant. [[Heinrich Graetz]] hevdet at de var jødiske misjonærer fra Krim, men har ikke fremskaffet kilder for denne påstanden.

I [[1023]] forteller ''[[Nestorskrøniken|Primær-krøniken]]'' at Mstislav (en av Vladimirs sønner) marsjerte mot sin bror Jaroslav med en hær som inneholdt «khazarer og kasoger». Kasoger var et tidlig [[Sirkasser]]folk. «Khazarer» i denne sammenhengen er ansett av de fleste å være ment i betydningen «beslektet med», men andre har spurt seg hvorfor beretteren skriver «khazarer og kasoger», når «khazarer» ville vært tilstrekkelig om det hadde betydd at det dreide seg om folk som var nær beslektet med khazarene. Selv om referansene er rettet direkte mot khazarene, følger det nødvendigvis ikke direkte av det at der virkelig eksisterte en khazarstat på denne tiden. Det kunne meget vel ha vært khazarer under russisk styre.

Det ble fortalt om en prins fra Kiev kalt [[Oleg av Tjernigov|Oleg]] (som ikke må forveksles med [[Oleg av Kiev]]) som ble bortført av «khazarer» i [[1078]] og sendt til [[Konstantinopel]]. De fleste forskere tror riktignok at det dreier seg om en henvisning til kipsjakene eller andre steppefolk som dengang hersket over den pontiske regionen. Under erobringen av [[Tmutarakan]] i [[1080-tallet]] ga Oleg seg selv tittelen «Arkon av Khazaria».