Redigerer Kärnten (avsnitt)

== Kultur ==
[[Fil:Thomas von Villach - Sechsheiligentafel.jpeg|thumb|Eksempel på sakral renessansekunst fra Villach-skolen.]]
Kärntens flagg og våpenskjold skiller seg noe ut fra tilsvarende delstaters. De har også en delstatshymne. Innen sport har vinteridretten satt sitt preg på landskapet, med greiner som [[hurtigløp på skøyter]], [[langrenn]], [[skihopping]] og [[alpint]]. Det er særlig innen disse idrettene, med skihopping og alpint spesielt, som de mest kjente idrettsstjernene fra Kärnten har markert seg. Kärnten har to topplag i [[ishockey]], og ett i [[fotball]]. 

Kärnten har en rekke museer, både kunstneriske, historisk-arkeologiske og spesialiserte, i tillegg til flere gallerier. De har hatt kunstnere fra både renessansen og nyere tid. Innen musikk har de markert seg i mindre grad, men de har flere festivaler og konserthus. Det er også flere teatre i Kärnten. Kärnten har flere kjente forfattere. 

Det finnes også en rekke arrangementer og festivaler som foregår i delstaten rundt året.

=== Flagg, våpen og hymne ===
[[Fil:Kaernten CoA.svg|thumb|upright|Kärntens våpenskjold.]]
[[Fil:Landhaus Wappensaal Fuerstenstein 01.jpg|thumb|left|Denne søyletoppen ble brukt i kroningritualet da Kärnten var del av et slovensk selvstendig kongedømme i tidlig middelalder.]]
[[Kärntens flagg]] består av et horisontalt tredelt flagg i synkende rekkefølge med gult, rødt og hvitt. [[Statsflagg]]et inneholder også våpenskjoldet til Kärnten.<ref>[http://www.crwflags.com/fotw/flags/at-ka.html Carinthia (Austria)] - Flags of the World (udatert, hentet 12. februar 2014)</ref> Dette er det eneste østerrikske delstatsflagget som har tre farger, og det eneste som er tredelt, for den saks skyld er flagget det eneste som ikke er todelt. Formatet er 2:3, det vil si at høyden er to tredjedeler av lengden.<ref>[http://www.flags.net/AUST01.htm Austria Sub-national flags] - Flags.net (udatert), henet 12. februar 2014</ref> Fargene er hentet fra Kärntens våpenskjold. Flagget er fra 1946, og er dermed det tredje eldste delstatsflagget etter [[Salzburg (delstat)|Salzburg]] og [[Tirol (Østerrike)|Tirol]]. Det ble imidlertid også brukt så tidlig som 1800-tallet.<ref>[http://www.flaggenlexikon.de/foestkrt.htm#Bedeutung Kärnten - Bedeutung/Ursprung der Flagge] - Flaggenlexicon (udatert), hentet 12. februar 2014</ref>

Våpenskjoldet er U-formet og delt vertikalt på midten. Den høyre del består av et sølvbånd på rød bakgrunn, noe som gir effekten at det ser ut som det østerrikske nasjonalflagget. Det venstre er i gull med tre sorte gående løver med røde klør under hverandre. Der de to øverste løvene er rette, følger den nederste kurven på våpenskjoldet, og har dermed en stigende holdning. Våpenskjoldet stammer fra 1200-tallet.<ref>Peter Diem: [http://austria-forum.org/af/Wissenssammlungen/Symbole/Kärnten_Wappen Landeswappen und Landesfarben] - Austria Forum (udatert), hentet 12. februar 2014</ref> Over våpenskjoldet er det en hornet hjelm med rød og gul hjelmklede. Hjelmtegnet er en krone og to store horn som stiger godt opp over tronen, og de har fem vannrette festeanordninger under hverandre, hver med tre hjerter. Til høyre (altså over sølvbåndet) er hjertene røde, mens over de tre sorte løvene er hjertene sorte. Kärnten er den eneste tyske delstaten med hjelm på våpenskjoldet, men [[Steiermark]] og [[Salzburg]] har begge en krone, og [[Niederösterreich]] har en borg. 

Den slovenske minoriteten har et eget våpenskjold bestående av toppen av en romersk-[[jonisk søyleorden|jonisk]] kanellert søyle på toppen av en blå avrunding med rød bakgrunn, en stilisert versjon av kroningsstenen i slovensk Karantania.<ref>[http://www.fuerstenstein.at/wappen/C4 Wappen der Kärntner Slowenen] - Fürstenstein (udatert), hentet 12. februar 2014</ref>

Kärnten har også en delstatshymne, «Kärntner Heimatlied». Sangen er komponert av Josef Rainer von Harbach. De første tre versene er diktet av Johann Thaurer von Gallenstein, det fjerde av Agnes Millonig.<ref>[http://www.ris.bka.gv.at/GeltendeFassung.wxe?Abfrage=LrK&Gesetzesnummer=20000121 Kärntner Landessymbolegesetz] - Rechtsinformationssystem (udatert), hentet 15. februar 2014</ref> Gallenstein skrev sitt bidrag i 1822, mens Millonig skrev sitt i 1928 eller 1930.<ref>[http://www.ktn.gv.at/158279_DE-Wissenswertes-Kaerntner_Heimatlied Kärntner Heimatlied] {{Wayback|url=http://www.ktn.gv.at/158279_DE-Wissenswertes-Kaerntner_Heimatlied |date=20140224002451 }} - Kärntens offisielle hjemmeside (udatert), hentet 15. februar 2014</ref><ref>[http://www.kleinezeitung.at/kaernten/2610695/heimatlied-zur-4-strophe-kam.story Als das Heimatlied zur 4. Strophe kam] - Kleine Zeitung, 24. desember 2010, hentet 15. februar 2014</ref>

=== Sport ===
[[Fil:Thomas Morgenstern 2006.jpg|thumb|left|[[Thomas Morgenstern]] er fra [[Spittal an der Drau]] i Kärnten.]]
Kärntens store temperaturforskjeller, gjør området godt tilrettelagt for mange idretter, både sommerstid og vinterstid. Innen lagidrett har Kärnten beskjedne resultater å vise til utover [[ishockey]], mens de har hatt idrettsutøvere i verdensklasse, i hovedsak vinteridrett, innen enkeltutøvere.

==== Vinteridrett ====
Kärnten har mange utøvere og flere aktiviteter innen vinteridrett. Klagenfurt søkte om å arrangere [[Vinter-OL 2006]] i samarbeid med Slovenia og tilgrensende områder i Italia. Arrangementet la vekt på samarbeid over landegrensene. [[IOC]] anså forslaget som spennende, men så for seg en rekke organisatoriske problemer.<ref>[http://library.la84.org/OlympicInformationCenter/OlympicReview/1999/OREXXVI27/OREXXVI27v.pdf Klagenfurt (The Candidate Cities)] - The Olympic Review, juni/juli 1999, henet 16. mars 2014</ref> 

Kärnten har flere kjente skistjerner, blant annet hopperne [[Thomas Morgenstern]], [[Martin Koch (skihopper)|Martin Koch]] og [[Heinz Kuttin]], skøyteløperen [[Roland Brunner]], skisytteren [[Daniel Mesotitsch]], snøbrettkjøreren [[Anna Gasser]] og alpinistene [[Christian Mayer (alpinist)|Christian Mayer]], [[Franz Klammer]], [[Rainer Schönfelder]] og [[Sabine Egger]]. [[Villacher Alpenarena]] er en arena for nordiske skigrener. 

Klagenfurt dominerer stort i [[ishockey]], der [[EC KAC]] er Østerrikes mestvinnende hockeylag med god margin. Også [[EC VSV]], fra Villach, er et topplag i østerriksk ishockey. Under 2010/2011-sesongen møttes de to i semifinalen, en semifinale EC KAC gikk seirende ut av.

Det finnes også skøyteforeninger, for eksempel i Klagenfurt, som satser på hurtigløp og kunstløp på skøyter. Det blir også arrangert andre skøyteaktiviteter, som det «Alternative [[Elfstedentocht]]» på Weissensee i januar hvert år, der i overkant av 6000 nederlendere kommer ned for å stå på skøyter.<ref>{{Kilde www |url=http://www.weissensee.nl/ |tittel=Weisensee.nl |besøksdato=2014-03-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140316050844/http://www.weissensee.nl/ |arkivdato=2014-03-16 |url-status=død }}</ref> 

==== Sommeridrett ====
Innen sommeridrett er det særlig roing, fotball, [[sandvolleyball]] og noe håndball som praktiseres. 

Klagenfurt har arrangert mange internasjonale arrangementer i sandvolleyball, og de ble i 2. november 2012 valgt ut som arrangør av VM i sandvolleyball 2013.<ref>[http://www.fivb.org/viewPressRelease.asp?No=37176&Language=en Klagenfurt to host 2013 Beach Volleyball European Championships] - FIVB, 2. november 2014, hentet 16. mars 2014</ref> På tross av disse tradisjonene har ikke Kärnten så mange spillere på toppnivå, og hittil har ingen derfra representert Østerrike i OL.

Innen roing har Kärntenmarkert seg, og i 2014-sesongen er «Rose vom Wörthersee» ved Klagenfurt det eneste østerrikske arrangementet i roing.<ref>[http://www.worldrowing.com//files/download/12498 2014 International Masters Calendar]</ref><ref>[http://www.rv-albatros.at/rva08rose.php Rose vom Wörthersee] {{Wayback|url=http://www.rv-albatros.at/rva08rose.php |date=20140517134233 }}</ref> Det finnes flere roklubber i Kärnten.<ref>[http://www.lavanttaler.at/kaernten/sport/rudern/rudersport_in_kaernten.html Rudersport am Wörthersee] {{Wayback|url=http://www.lavanttaler.at/kaernten/sport/rudern/rudersport_in_kaernten.html |date=20140517135345 }} - Lavanttaler.at</ref> I motsetning til sandvolleyball, har det kommet flere roere fra Kärnten, inkludert innendørsverdensmesteren i roing 2014.<ref>[http://www.kleinezeitung.at/kaernten/3565022/florian-berg-weltklasse-ruder.story Florian Berg: In der Weltklasse am Ruder] - Kleine Zeitung 3. mars 2014, hentet 16. mai 2014</ref>

Klagenfurt har et topplag i [[amerikansk fotball]] («Carinthia Black Lions») og [[kurvball|basketball]] («Kelag Wörthersee Piraten»). I Villach arrangeres der flere sykkelritt. Det arrangeres også Ironman-konkurranser på kontinuerlig basis i Klagenfurt-området.<ref>[http://eu.ironman.com/triathlon/events/emea/sprints/company-triathlon.aspx#axzz2w4yNVDJy Every year the Kleine Zeitung Company Triathlon is the opening event for the IRONMAN AUSTRIA raceweek] {{Wayback|url=http://eu.ironman.com/triathlon/events/emea/sprints/company-triathlon.aspx#axzz2w4yNVDJy |date=20140316034233 }} - Ironman.com (udatert), hentet 16. mars 2014</ref> 

Kärnten har ikke utmerket seg sportslig i håndball den seneste tiden. Innen håndball har Kärnten ikke markert seg på kvinnesiden, mens de på herresiden ligger på nivå to, rett under toppen. 

===== Fotball =====
[[Fil:Wörtherseestadion beim Endspiel im ÖFB-Cup 2010.jpg|thumb|[[Wörthersee Stadion]] ble brukt under [[EM i fotball 2008|EM i 2008]].]]
Det mest meritterte fotballaget per 2014 er [[Wolfsberger AC]]. Det rykket opp til [[Østerriksk Bundesliga (fotball)|Bundesliga]] i 2012, og i sin første sesong endte de på femteplass.

Tidligere eksisterte det flere versjoner av et fotballag i Klagenfurt. Først het laget SK Austria Klagenfurt fra stiftelsesåret 1920. I 1999 skiftet de navn til [[FC Kärnten]] fordi Jörg Haider, som ble manager, ønsket et all-kärntensk lag. Det vant cupen og var høyt oppe i serien på tidlig 2000-tall, men laget rykket ned to divisjoner, og ble i 2009 oppløst. I mellomtiden hadde et rivaliserende lag, [[SK Austria Kärnten]], dukket opp, også de fra Klagenfurt. Dette laget lyktes ikke sportslig, og dessuten gikk det konkurs i 2010.<ref>[http://www.sk-austriakaernten.at/vereinsgeschichte/ Vereinsgeschichte] {{Wayback|url=http://www.sk-austriakaernten.at/vereinsgeschichte/ |date=20140226190720 }} - Austria Kärntens hjemmeside, udatert, hentet 22. februar 2014</ref> Parat sto det nye laget [[SK Austria Klagenfurt (2007)|SK Austria Klagenfurt]], som hadde blitt dannet i 2007, men som begynte å spille først i 2010. De begynte imidlertid i lavere divisjoner, men fikk likevel økonomiske problemer i 2012. Det er blitt antydet at disse konkursene skyldtes uheldig pengebruk av Jörg Haider og deretter tvil om lønnsomheten i fotballag fra området.<ref>[http://www.wsc.co.uk/the-archive/923-Europe/10129-vanity-affair  Vanity affair] When Saturday Comes, mai 2012,hentet 22. februar 2014</ref> Thomas Frigård spilte for FC Kärnten en periode.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=414029 Frigård får Haider som sjef] - VG 29. mai 2000</ref>

Hjemmebanen til samtlige lag fra Klagenfurt har vært [[Wörthersee Stadion]], tidligere kjent som Hypo Group Arena helt til hovedsponsoren fikk finansielle problemer og trakk seg ut (se [[#Høyrebølge og tilbakeslag|Historie]]). Banen ble åpnet i 2007, og ble beregnet til, og brukt under [[EM i fotball 2008]]. Den er hjemmebanen til Austria Klagenfurt, og blir i tillegg brukt fra tid til annen som finalearena i den østerrikske cupen, blant annet den 18. mai 2014, og før det i 2010. Cupfinalen 2010 hadde 28&nbsp;000 tilskuere, som, delt med cupfinalen i 2005, var med god margin det beste publikumstallet siden 1948.

På kvinnesiden har laget Carinthians Soccer Women kommet i den øverste divisjonen i fotball. De ligger per mai 2014 nest sist. Carinthians har vært assosiert med både Klagenfurt og Sankt Veit an der Glan, men spiller nå i det lille tettstedet Glanegg.<ref>[http://www.carinthians.com/vereinsdaten/ Vereinsdaten] {{Wayback|url=http://www.carinthians.com/vereinsdaten/ |date=20140319103553 }} - Carinthians</ref>

=== Kunstnere, forfattere og musikere ===
Malerkunsten har stått sterkt i Kärnten. I [[renessansen]] var det aktiv maling i Villach, med særlig vekt på sakralmalerier. Tidlig på 1900-tallet oppstå Nötscherkretsen med en gruppe malere som kom fra [[Nötsch im Gailtal]], med blant andre [[Franz Wiegele (maler)|Franz Wiegele]]. Maleren Wolfgang Hollegha er også kjent i Østerrike. Hans abstrakte stil, påvirket av amerikansk etterkrigskunst, fokuserer på liv og natur.<ref>[http://www.essl.museum/sammlung/kunstler/person?article_id=1364382722610 Wolfgang Hollegha] {{Wayback|url=http://www.essl.museum/sammlung/kunstler/person?article_id=1364382722610 |date=20140228090649 }} - ESSL Museum, 22. februar 2014</ref>

Blant de viktigste kulturpersonlighetene er forfatteren [[Robert Musil]], hvis hovedverk «Mannen uten egenskaper» var en viktig del av modernismen innen litteratur. Av andre forfattere kan nevnes [[Peter Handke]], [[Ingeborg Bachmann]], [[Josef Winkler]] og [[Heinrich Harrer]] («Syv år i Tibet»).

Musikeren [[Udo Jürgens]], fra Klagenfurt, har hatt stor suksess i Østerrike og også noe internasjonal suksess under sine 50 aktive år. Han slo gjennom mest indirekte ved at sangere som [[Shirley Bassey]] sang sangene hans, men han vant også [[Eurovision Song Contest 1966]] med [[Merci, Chérie]].<ref>[http://www.allmusic.com/artist/udo-jürgens-mn0000537118/biography Artist Biography by Dave Thompson] - Allmusic.com, hentet 22. februar 2014</ref> Frem til [[Eurovision Song Contest 2014]] var han også Østerrikes eneste vinner av sangkonkurransen.

=== Museer og gallerier ===
[[Fil:Liaunig-Museum II.JPG|thumb|Museum Liaunig, som fokuserer på østerriksk kunst etter 1950.]]Kärnten har flere museer av forskjellig type, flesteparten i Klagenfurt eller [[Maria Saal]]. Rudolfinum har en rekke utstillinger av både historiske gjenstander og naturgjenstander. Dette er det største av de seks delene av Landesmuseum Kärnten. To andre deler er to museer fra romersk tid. Det første, Römermuseum Teurnia, er restene etter en romersk byvilla, og holder til ikke langt fra Spittal an der Drau.<ref>[http://www.landesmuseum.ktn.gv.at/210227_DE-LMK-Museen.?aussenstelle=3 Römermuseum Teurnia] {{Wayback|url=http://www.landesmuseum.ktn.gv.at/210227_DE-LMK-Museen.?aussenstelle=3 |date=20180518055131 }} - Landesmuseum Kärnten (udatert), hentet 17. februar 2014</ref> Den andre er Archäologischer Park Magdalensberg, nord-nordøst for Maria Saal.<ref>[http://www.landesmuseum.ktn.gv.at/210227_DE-LMK-Museen.?aussenstelle=2 Archäologischer Park Magdalensberg] {{Wayback|url=http://www.landesmuseum.ktn.gv.at/210227_DE-LMK-Museen.?aussenstelle=2 |date=20140224010146 }} - Landesmuseum Kärnten (udatert), hentet 17. februar 2014</ref> Våpensalen i [[Landhaus (Klagenfurt)|Landhaus Klagenfurt]] har renessansearkitektur og barokkmalerier.<ref>[http://www.landesmuseum.ktn.gv.at/210227_DE-LMK-Museen.?aussenstelle=1 Wappensaal im Landhaus Klagenfurt] {{Wayback|url=http://www.landesmuseum.ktn.gv.at/210227_DE-LMK-Museen.?aussenstelle=1 |date=20140224005949 }} - Landesmuseum Kärnten (udatert), hentet 17. februar 2014</ref> Institutt for kärntensk folkloristikk og møbelmuseum ligger også i Maria Saal.<ref>[http://www.landesmuseum.ktn.gv.at/210227_DE-LMK-Museen.?aussenstelle=5 Institut für Kärntner Volkskunde und Möbelmuseum] {{Wayback|url=http://www.landesmuseum.ktn.gv.at/210227_DE-LMK-Museen.?aussenstelle=5 |date=20140224010143 }} - Landesmuseum Kärnten (udatert), hentet 17. februar 2014</ref> Det sjette medlemmet av Kandesmuseum Kärnten er det botaniske senteret i Klagenfurt.

Det finnes også et [[Kärntens friluftsmuseum Maria Saal|friluftsmuseum i Maria Saal]] med gamle østerrikske hus. Museet ble påtenkt på 1930-tallet, men åpnet først offisielt i 1972 som Østerrikes første friluftsmuseum.<ref>[http://www.freilichtmuseum-mariasaal.at/jom/index.php?option=com_content&view=article&id=11&Itemid=14&lang=en Description and History]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Kärntner Freilichtmuseum Maria Saal (udatert), hentet 17. februar 2014</ref> I tillegg kan man se gipsgjenstander fra 1200-tallet ved [[benediktiner]]klosteret i Millstatt eller oppleve Museet for folkekultur i Spittal an der Drau. I Klagenfurt er det også et bergverkmuseum.  I tillegg er det flere arkeologiske museer i Kärnten.

Blant de mer originale museene er Eboardmuseum, egentlig «Museum für Vintage Keyboards», en samling av keyboard og [[synthesizer]]e i Klagenfurt. Eboardmuseet ble grunnlagt i 1987, og er 1700 m<sup>2</sup> stort.<ref>[http://www.eboardmuseum.com/100d_eboardmuseum_eboardmuseum.html Das Eboardmuseum und seing Geschichte] {{Wayback|url=http://www.eboardmuseum.com/100d_eboardmuseum_eboardmuseum.html |date=20140223050852 }} - eboardmuseum.com (udatert), henet 17. januar 2014</ref>  I tillegg finnes et kinomuseum i Klagenfurt. I Villach finnes et soppmuseum og et dukkemuseum. Ved [[Ferlach]] ligger et biemuseum.<ref>[http://www.ferlach.at/Default.aspx?SIid=193&ARid=732&LAid=1 Carnica Bienenmuseum]   {{Wayback|url=http://www.ferlach.at/Default.aspx?SIid=193&ARid=732&LAid=1 |date=20140318093518 }}</ref>

Av gallerier finnes det flere. Bymuseet i Klagenfurt har malerier av en rekke kjente malere, som [[Gustav Klimt]], [[Egon Schiele]], [[Oskar Kokoschka|Kokoschka]], [[Lyonel Feininger]], [[Man Ray]], [[Jean-Michel Basquiat]], [[Paul Klee]], [[Meret Oppenheim]] og [[Max Ernst]]. Bymuseet i Villach har for det meste lokale malerier, særlig sakralkunst fra [[Renessansen]] av Thomas av Villach. Det finnes også et galleri for moderne kunst i Klagenfurt.<ref>[http://www.mmkk.at/30753_EN-MMK Museum Moderner Kunst Klagenfurt]</ref> Den mest iøynefallende bygningen for moderne kunst er kanskje likevel det moderne museet Museum Liaunig i [[Neuhaus (Kärnten)|Neuhaus]].

=== Film, teater og musikk ===
[[Fil:Klagenfurt Miesstalerstrasse 8 Konzerthaus Nordansicht 16062009 12.jpg|thumb|left|Klagenfurt Konserthus.]]Film ble vist i Kärnten for første gang den 29. november 1896, og tre år senere kom den første filmen laget delvis i Kärnten. Det dukket raskt opp visninger og kinoer, og lydfilmen kom til Kärnten i 1930.<ref>Klaus Pertl: [http://www.kinogeschichte.at/main.htm#top Kleine Klagenfurter Kinogeschichte] - Kinogeschichte.de, hentet 11. mars 2014</ref> Det første filmselskapet i Kärnten var Carinthia-Filmkunst (1952-1959), som laget for det meste dokumentarer og var med som medprodusent på to tyske filmer.<ref>[http://www.seeberfilm.com/_vm_new/index.php/de/dvds-cds/dvds/film-souvenir-kaernten-detail Film-Souvenir Kärnten - DVD]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Seeberfilm (udatert), hentet 11. mars 2014</ref>

I senere tid har også kärntenske filmskapere bidratt til den østerrikske filmbølgen, blant annet i kortfilmer.<ref>[http://www.k3festival.com/en/archive-k3-festival-en/k3-2012-en/special-programmes/cinema-from-carinthia  Cinema from Carinthia] {{Wayback|url=http://www.k3festival.com/en/archive-k3-festival-en/k3-2012-en/special-programmes/cinema-from-carinthia |date=20140311080037 }} - K3 Festival</ref> Fjernsynsfilmen «Das Wunder von Kärnten», et tysk-østerriksk samarbeidsprosjekt spilt inn i Kärnten, vant en Emmy i 2013.<ref>[http://kurier.at/kultur/film/emmy-fuer-das-wunder-von-kaernten-und-was-jetzt/37.648.847 26. november 2013, hentet 11. mars 2014</ref> Wiener Filmmusikpreis gikk til Florian Leitner fra St. Veit an der Glan.<ref>[http://kaernten.orf.at/news/stories/2635007/ Wiener Filmmusikpreis geht nach Kärnten] - ORF Kärnten, 7. mars 2014, hentet 11. mars 2014</ref> 

Klassisk musikk har en sterk posisjon i Kärnten. Klagenfurt har et konserthus sentralt i byen og et kammerkor. I Ossiach arrangeres det også årlig Caranthischer Sommer, også det med fokus på klassisk musikk.<ref>[http://www.carinthischersommer.at/index.php?cccpage=english_information The Carinthian Summer Music Festival] - Carintischersommer (udatert), hentet 17. januar 2014</ref> I Villach er det også en [[jazz]]festival, «Jazz over Villach». I tillegg arrangeres det ofte musikk av varierende sjanger i borgscenen ved Burg Finkenstein.<ref>[http://www.burgarena.at/ Burgarena Finkenstein] - Forside</ref>

Klagenfurts byteaters orkester er et av de ledende orkestre i delstaten, og kalles også Klagenfurt symfoniorkester (KSO).<ref>[http://www.stadttheater-klagenfurt.at/de/kso/ Forside] - Stadttheater Klagenfurt KSO</ref> I tillegg finnes Camerata Carinthia, et kor og orkester som gikk ut av KSO i 2010.<ref>[http://www.camerata-carinthia.at/chor-orchester/ Chor & Orchester] - Camerata Carinthia</ref> Det finnes også et orkester i Klagenfurt som er en sammenslåing av talenter fra Slovenia, [[Friuli]] og Kärnten (SFK).<ref>[http://www.euro-symphony-sfk.eu/ {{Wayback|url=http://www.euro-symphony-sfk.eu/ |date=20140316215536 }} Euro Symphony SFK</ref> Villach har et eget kammerorkester.<ref>[http://www.villacher-kammerorchester.at/ Villacher Kammerorchester] {{Wayback|url=http://www.villacher-kammerorchester.at/ |date=20140102164133 }}</ref> Det er også et ensemble i Klagenfurt.<ref>[http://klagenfurterensemble.at/ Klagenfurt Ensemble]</ref> Jeunesse, en ideell organisasjon for ungdom og musikk, har en av deling i Klagenfurt.

Innen teater er det særlig byteateret i Klagenfurt som dominerer. Teateret var opprinnelig en ballsal, men måtte rives i 1908, og settes opp igjen i 1910. Det brukes av nasjonalt anerkjente skuespillere. Det er flere andre teatre i både Klagenfurt og Villach. Villach har også et teater med bare åtte sitteplasser, Kremlhoftheater, som er verdens minste profesjonelle teater.<ref>[http://www.guinnessworldrecords.com/records-1000/smallest-regularly-operated-theatre-seat-capacity/ Smallest regularly operated theatre - seat capacity] - Guinniess World Records, udatert, hentet 16. mars 2014</ref>

ARBOS, selskapet for musikk og teater, har en avdeling i Klagenfurt (de andre er i [[Wien]] og [[Salzburg]]). ARBOS er et selskap som jobber med nye former for musikkteater. Det er også en fast teaterfestival i Friesach.<ref>[http://www.burghofspiele.com/ Burghovspiele] {{Wayback|url=http://www.burghofspiele.com/ |date=20140302205752 }}</ref> Det arrangeres også spesielt komedier ved Schloss Porcia i Spittal an der Drau-distriktet, i tillegg til en rekke andre kulturarrangementer, som jazzkjeller og folkekunstmuseum.<ref>[http://www.schloss-porcia.at/index.php/kultur-im-schloss/komoedienspiele Komödienspiele] {{Wayback|url=http://www.schloss-porcia.at/index.php/kultur-im-schloss/komoedienspiele |date=20140310184418 }} - Schloss Porcia (udatert), hentet 10. mars 2014</ref>

=== Mat ===
[[Fil:Friesacher-Stadtbrunnen.jpg|thumb|Friesachs torg.]]
Kärntens kjøkken er en blanding mellom østerriksk, slovensk og italiensk kjøkken. Blant deres retter er [[nudler|kasnudel]], en nudelrett som kan minne om [[ravioli]]. Riedling, som er en [[kake|marmorkake]], er svært populær til festlige anledninger. Most, en eplevin, er populær å drikke til.<ref>[http://www.sueddeutsche.de/reisefuehrer/kaernten/essentrinken  Zwischen Kasnudel und Brettljause] - Süddeutsche Zeitung (udatert), hentet 1. mars 2014</ref>

=== Andre festivaler og severdigheter ===
I tillegg til disse festivalene, finnes det flere andre festivaler av interesse. «Spectaculum» er en middelalderfestival i [[Friesach]].<ref>[http://www.transromanica.com/en/poi/?artikel=596 Medieval Town - Friesach] {{Wayback|url=http://www.transromanica.com/en/poi/?artikel=596 |date=20150911170952 }} - Transromanica, hentet 3. mars 2014</ref> I Bad Eisenkappel er det i februar en tradisjon at barn lager papirkirker og sender dem ned på elven med lys inni.<ref>[http://www.kaernten.at/familie/en/articles/view/649 Bad Eisenkappel. Southernmost spa and climatic health resort] {{Wayback|url=http://www.kaernten.at/familie/en/articles/view/649 |date=20160305045213 }} - Kaernten.at, hentet 3. mars 2014</ref> I Jauntal har man «Striezelwerfen», der man kaster bakverket Striezel til publikum.<ref>[http://www.klopeinersee.at/DE/Sehenswertes/View/815/ Striezelwerfen in Stein im Jauntal] {{Wayback|url=http://www.klopeinersee.at/DE/Sehenswertes/View/815/ |date=20140303163904 }} - Klopeinersee.at, hentet 3. mars 2014</ref> I Villach er det et stort karnevalopptog i februar.<ref>[http://www.stadtmarketing-villach.at/englisch.html Superb Shopping with Style in Villach] {{Wayback|url=http://www.stadtmarketing-villach.at/englisch.html |date=20131219214242 }} - Stadtmarketing Villach, hentet 3. mars 2014</ref>

Rundt påsketider settes det opp et pasjonsspill, altså en oppsetning om [[Jesus|Jesu]] lidelser, i Tresdorf.<ref>[http://www.tresdorf.at/dorf/kreuzziachn/geschichte/  Die Tresdorfer Passion] - Tresdorf.at (udatert), hentet 10. mars 2014</ref>

I tillegg til Audi- og Volkswagenfestivalen ved Wörthersee (se [[#Turisme|turisme]]), er det også interesse for eldre biler i området, med Porsche-museet i [[Gmünd]] og veteranbiltreff blant annet i Hermagor.<ref>[http://www.meinbezirk.at/dellach/leute/spass-mit-mustang-kaefer-und-emily-d691127.html Spass mit Mustang, Käfer und Emily] - Mein Bezirk, 18. september 2013, hentet 10. mars 2014</ref> 

Rundt juletider er det Advents- und Christkindlmärkte i hele Kärnten.<ref>[http://www.christkindlmaerkte.at/kaernten.html Advent & Christkindlmärkte in Kärnten 2013] - Christkindlmärkte, udatert 2013, hentet 10. mars 2014</ref>

Burg Sommeregg er en borg som er en kombinert restaurant og historisk museum med torturutstillinger. Det arrangeres også ridderturneringer der.<ref>[http://www.sommeregg.at/start.html Burg Sommeregg] {{Wayback|url=http://www.sommeregg.at/start.html |date=20130828161852 }}</ref>