Redigerer Iran (avsnitt)

===Den iranske revolusjon===
{{utdypende|Den iranske revolusjon}}
[[File:Imam Khomeini in Mehrabad.jpg|thumb|[[ayatollah Khomeini]] ankommer med fransk fly, 1. februar 1979.]]
I [[1978]] brøt det ut opptøyer med stadige demonstrasjoner særlig blant studenter og med støtte fra konservative religiøse. I [[januar]] [[1979]] flyktet sjahen av Iran. Imam ayatollah Khomeini tilbake fra [[eksil]]. [[Mehdi Bazargan]] ble statsminister og leder for en ikke-religiøs overgangsregjering. Det oppsto konflikt mellom Bazargans regjering og Khomeini om hvem som hadde øverste myndighet i landet. Bazargan la frem et grunnlovsforslag der de geistliges rolle var sterkt avgrenset. En komite av religiøse ledere omarbeidet forslaget der ''velayat-e faqih'', en ordning der en religiøs rettslærd har rang over presidenten, var innarbeidet. Innenfor sjia-islam hadde det tradisjonelt vært et klart skille mellom det religiøse og politiske hierarkiet, noen dette brøt med. ''Velayat-e faqih'' er den iranske revolusjonens grunnlagsdogme. [[Gisselkrisen i Iran|Gisselaksjonen i USAs ambassade]] medvirket til å felle Bazaragans regjering og den 444 dager lange okkupasjonen av ambassaden ble av Khomeini utnytte til å sikre seg makten. Landets første president, [[Abolhassan Bani-Sadr]] som hadde returnert sammen med Khomeini i 1979, ble tvunget i eksil i 1981.<ref name="Heradstveit" /> 

,Bani-Sadr var kritisk til ayatollahenes brutalitet og deres manglende kunnskaper om styring av et land.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Strøm, Håkon | utgivelsesår = 1987 | tittel = Religionar i dag | isbn = 8203130437 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017061507399 | side = }} </ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Proteste im Iran: „Khomeini würde darauf dringen, mehr Demonstranten zu töten“|avis=DIE WELT|url=https://www.welt.de/politik/ausland/article172304589/Proteste-im-Iran-Khomeini-wuerde-darauf-dringen-mehr-Demonstranten-zu-toeten.html|besøksdato=2018-08-12|etternavn=Böhmer|fornavn=Daniel-Dylan|dato=2018-01-09}}</ref> 

[[Irans revolusjonsgarde]] ble stiftet av stiftet av [[Ruhollah Khomeini]] 5. mai 1979,

Det teokratiske regimet ble konsolidert i løpet av 1980-årene og forholdet til vestlige land ble forverret. Khomeini døde i 1989. Den iranske revolusjonen påvirket sjiagrupper i andre land i form av religiøs agitasjon og væpnede aksjoner med revolusjonen i Iran som inspirasjon.<ref name="storeleksikon" />

Det kurdiske demokratiske partiet (stiftet 1945) var motstandere av regimet fra det ble stiftet. Etter revolusjonen falt partiet i unåde og har stort sett vært aktivt i eksil i Irak og i Europa. Monarkistiske grupper har etter revolusjonen hovedsakelig holdt seg i USA.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norges nye «vi»: Den iranske diasporaen og den norske utenrikspolitiske dynamikken|publikasjon=Internasjonal Politikk|url=https://www.idunn.no/ip/2011/04/art02|dato=2011|fornavn=Sharam|etternavn=Alghasi|serie=04|språk=no-NO|bind=69|sider=645–676|issn=1891-5580|besøksdato=2020-06-28}}</ref>

Etter revolusjonen ble alle kvinner i Iran, uavhengig av religion og etnisitet, pålagt å være kledd i henhold til regler med utspring i sjaria. Det innebærer å dekke hud (unntatt ansikt og hender), hår og «kvinnelige former». Antrekket skal ifølge presteskapet ha nøytrale/mørke farger og sminke skal brukes minimalt. Det tradisjonelle antrekket er ''[[chador]]'' som dekker hele kroppen unntatt ansiktet. I praksis bruker mange kvinner fargerike antrekk blant annet i Teheran. For menn anses kort bukser som upassende, mens T-skjorte eller kortermede skjorter akseptabelt. En del offentlige områder er kjønnsdelte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Å gjøre det tradisjonelle utradisjonelt|publikasjon=Norsk antropologisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2898-2019-02-05|url=https://www.idunn.no/nat/2019/02/aa_gjoere_det_tradisjonelle_utradisjonelt|dato=2019|fornavn=Kjersti|etternavn=Simonsen|serie=02|språk=no-NO|bind=30|sider=151–164|issn=1504-2898|besøksdato=2020-06-28}}</ref>