Redigerer Økosystem (avsnitt)

== Menneskelig bruk og endring av økosystemer ==
{{hoved|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}

Verdens mennesker er avhengig av jordens økosystemer for å skaffe seg mat, ly og alle mulige andre råstoffer og tjenester som tømmer, korn, energikilder, medisiner og en rekke [[Råvare|råstoffer]]. Økosystemene står også bak enn rekke forskjellige tjenester som tas for gitt, men er svært viktige, som resirkulering av vann og kjemikalier, begrensning av oversvømmelser, [[pollinering]] av kulturplanter og luftrensing. Verdensøkonomien er avhengig av disse ressursene og tjenestene, men overforbruk og inngrep har skadet naturens økosystemer. Mange aktiviteter som tilsynelatende ikke har sammenheng med naturen, har allikevel indirekte og utilsiktede negative effekter.{{sfn|Chapin, Matson & Mooney|2002|p=356–357}}

=== Naturkapital ===
[[Fil:Gold ray dam.jpg|mini|alt=Fotografi av demning, illustrasjon av rent drikkevann|Rent drikkevann er en av naturens viktigste fornybare naturressurser.]]

En måte å kategorisere økosystemene og naturen på ut fra menneskenes behov, er å dele dem inn i naturressurser og [[økosystemtjenester]]. Naturressurser er materialer og energi i naturen som er grunnleggende viktige for mennesker. En deler disse inn i fornybare og ikke-fornybare ressurser. Ikke-fornybare ressurser er metaller, olje og kull. Fornybare er planter, dyr, sol, vind, luft og vann som blir fornyet gjennom naturens prosesser.<ref>{{snl|naturressurs| Naturressurs}}</ref>{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=109–111}} Økosystemtjenester er prosesser som økosystemene står bak, det være seg rensing av vann og luft, dannelse av nytt jordsmonn og pollinering. Disse er nødvendige for alt liv og står til tjeneste for verdens mennesker uten noen kostnad. Et eksempel på dette er et skogsøkosystem som renser vann og luft, regulerer klimaet, begrenser jorderosjon og er levested for mange arter. Summen av naturressurser og økosystemtjenester kalles naturkapital.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=6–8}}

=== Skader og konsekvenser ===
[[Fil:Navajo generating station Page 2.jpg|mini|alt=Fotografi av kraftverk med utslipp, bidrar til global oppvarming|Utslipp av karbondioksid til atmosfæren endrer [[jordens strålingsbalanse]] som forårsaker [[global oppvarming]] og i sin tur også endrer jordens økosystemer.]]

Overforbruk eller skading av naturressurser kan endre økosystemer og tjenestene de sørger for. Arealbruksendringer kan skade naturområder som sørger for rensing av vann, slik at kostbare vannrenseanlegg må bygges. Ødeleggelse og tap av våtmarker gir redusert flomdemping, med oversvømmelser som resultat. [[Reduksjon av insektpopulasjoner|Reduksjon av insekter]] kan føre til mindre avlinger om bestøvningen av planter uteblir. Introduksjon av [[Fremmed art|fremmede arter]] kan gi store endringer av økosystemer og gå ut over helsetilstanden til mennesker.{{sfn|Chapin, Matson & Mooney|2002|p=356–357}}  

Det store omfanget av menneskelig aktivitet ser ut til påvirke alle jordens økosystemer, enten direkte eller indirekte. Siden ikke noe økosystem er isolert, blir de alle påvirket av aktiviteter i nærliggende områder eller andre steder i verden. Menneskelige handlinger påvirker de fleste økosystemprosesser:{{sfn|Chapin, Matson & Mooney|2002|p=356–357}}
* Klimaendringer ([[global oppvarming]]).
* Jord og vannressurser (nitrogen som felles ut og erosjon).
* Forstyrrer sykluser og variasjoner (arealbruksendringer og begrensning av skogbrann)
* Forstyrrer funksjoner i økosystemer (fremmede arter og utrydding av arter). 
Disse endringene kan få betydning for økosystemenes dynamikk, med nye påvirkninger og positive tilbakekoblinger som skaper nye typer økosystemer. Endringene kan være skadelige for samfunn og mennesker.{{sfn|Chapin, Matson & Mooney|2002|p=356–357}}

Biologer som Philip Levin, Donald Levin og flere andre hevder at om mange arter reduseres, kan andre arter med stor tilpasnings- og reproduksjonsevne øke i antall og utbredelse. [[Ugress|Ugressplanter]], [[Musefamilien|rotter og mus]], [[kakerlakker]] og flere andre insekter fryktes derfor av disse forskerne å få svært stor utbredelse. Disse artene kan komme til å utkonkurrere andre, slik at de sårbare artene reduseres enda raskere, samtidig som det truer vesentlige [[økosystemtjenester]].{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=191–193}}

=== Bærekraftig utvikling ===
Bærekraftig utvikling defineres som en «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling | tittel= Bærekraftig utvikling | besøksdato= 15. oktober 2020 | utgiver= FN-sambandet | arkiv_url= | dato = 15. januar 2019| format= }}</ref> Menneskelige aktiviteter påvirker naturen negativt og er ikke bærekraftig på lengre sikt.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=10}} Forskere har utpekt de fem viktigste driverne for miljøproblemer til å være:{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=15–16}}
# Befolkningsvekst.
# Sløsing og ikke-bærekraftig ressursbruk.
# Fattigdom.
# At samfunnskostnadene ved miljøskadelig produksjon av varer og tjenester ikke pålegges produsentene, dermed fungerer ikke markedsmekanismer som de burde.
# Manglende nærhet til naturen.

Analysen i ''[[Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services]]'' påpeker at fokus på å oppfylle klimamål må skje samtidig med naturkonservering. En kombinasjon av avbøtende tiltak, som naturrestaurering og bedre arealforvaltning, har et stort potensial for å forebygge klimaendringer og for å redusere usikkerhet for mat- og vannforsyning. Allerede vernede områder bør utvides og gjøres mer representative. Det må utvikles juridiske rammer for miljøvern for å motstå presset fra mektige interessegrupper, som landbruk, gruveselskaper og utbyggere av infrastruktur.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Chan, Kai M. A. m.fl. | utgivelsesår=2019 | tittel=Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services | bind=Chapter 5. «Pathways towards a Sustainable Future» | utgave=Draft  | utgivelsessted=Bonn, Germany | forlag=Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services  | isbn=  | id= | språk=engelsk | url= https://ipbes.net/sites/default/files/ipbes_global_assessment_chapter_5_unedited_31may.pdf | side = 6–7 }}</ref>