Redigerer Ziegler (adelsslekt) (avsnitt)

===Råds- og lensherrer i Meißen og Sachsen (1300-1517)===
'''Rådsherre Wigand Ziegler († 1348)'''<br />
Slekten kjenner vi først i skriftlige kilder fra år 1324. Da nevnes Wigand Ziegler i «''Codex diplomaticus Saxoniae regiae''»<ref name=Codex>Codex diplomaticus Saxoniae regiae II 4, [http://codex.isgv.de/codex.php?band=cds2_04&f=&a=b&s=140 Nr. 198]</ref> som [[rådsherre]] i [[Dresden]], ''Winandus Zigeler''.<ref name=LeiseringWettiner>{{ Kilde bok | forfatter = Leisering, Eckhart | utgivelsesår = 2006| tittel = Die Wettiner und ihre Herrschaftsgebiete 1349-1382: Landesherrschaft zwischen Vormundschaft, gemeinschaftlicher Herrschaft und Teilung |utgivelsessted = | forlag =  Sächsisches Staatsarchiv/Mitteldeutscher Verlag Halle| url =  | side = }}</ref> Wigand (I.) omtales i forskjellige kilder som Wigand, Winandus, Weygand, Weyrand og Wyrand.

Wigand var herre på riddergodset Räcknitz i Dresden.<ref name=PoenickeRitterguter>{{ Kilde bok | forfatter = Poenicke, Gustav Adolf | utgivelsesår = 1861| tittel = Album der Rittergüter und Schlösser im Königreiche Sachsen |utgivelsessted = Leipzig | forlag = Sturm und Koppe von August Dennhardt| url =  | side = }}</ref> Räcknitz ble opprinnelig bygget i middelalderen som markgrevlig herregård og blir først nevnt i skriftlig kilder i 1305, da som «''Rekenicz''».<ref name=PoenickeRitterguter /> Navnet Räcknitz er av [[sorbisk]] opprinnelse.<ref name=PoenickeRitterguter />

Wigand regnes som slekten Zieglers [[Ane|stamfar]].

'''Myntmesterne Hans og Wigand (II.) Ziegler († 1384)'''<br />
Hans (også kjent som Johannes) og Wigand (II.) Ziegler, sønnene til Wigand (I.), ble i 1369 utnevnt til markgrevlige [[myntmester]]e i [[Freiberg (Sachsen)|Freiberg]] av [[Markgreve]]n av [[Meißen]], Wilhelm den enøyde av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]].<ref name=JahrbuchDeutschenAdel1899 /><ref name=LeiseringWettiner /><ref name=DonathGrabmonumente>{{ Kilde bok | forfatter = Donath, Matthias | utgivelsesår = 2005| tittel = Die Grabmonumente im Dom zu Meißen| utgivelsessted = Leipzig| forlag = Leipziger Uni-Vlg | url = https://books.google.no/books?id=81kw4pPrKN4C&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false | side = }}</ref>

Kontroll over myntpressen og enkelte sølvgruver i Freiberg og Scharfenberg, samt et smelteverk i [[Mulda (Sachsen)|Mulda]] gav slekten makt og posisjon, og de ervervet seg en formue som ble villig lånt ut til [[markgreve]]n og [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Uechtritz, August Wilhelm Bernhard | utgivelsesår = 1792| tittel = Diplomatische Nachrichten adelicher Familien, als derer ... betreffend - 3: V. Brandenstein. v. Braxein. v. Burgsdorff. v. Carlowitz. v. Carlsburg. v. Derschau. v. Einsiedel. v. Felgenhauer. v. Hartmann. v. der Heyden. Grf. v. Hohenthal. v. Kiesewetter. Edler v. der Planitz. Reichbrod v. Schrenckendorff. v. Salza u. Lichtenau. v. Schierbrand. v. Schönberg. v. Seebach. v. Seyffertitz. v. Witzleben. v. Zanthier. v. Ziegler und Kliphaußen |utgivelsessted = Leipzig| forlag = | url = | side = }}</ref><ref name=KreysigChur>{{ Kilde bok | forfatter =  Kreysig, Georg Christoph; Francke, Heinrich Gottlieb | utgivelsesår = 1756 | tittel =  Historie derer Chur- und Fürstlichen Sächsischen Lande |utgivelsessted = | forlag =  Richter | url = http://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10020056_00005.html | side = }}</ref>

I Georg Christoph Kreysigs «''Historien til de kur- og fyrstlige sachsiske landene''» utgitt i 1754, beskriver (på [[latin]]) Wilhelm Ernst Tentzel i artikkelen «''Beskrivelse av den høyadelige og urgamle slekten, de av Ziegler und Kipphausen''»  familiene som gjorde seg rike på metaller ([[bergverk]]sindustri) i byen Freiberg<ref name=KreysigChur />:
{{Sitat|Ex metallis Friebergae ditata est Ziglerorum familia cum aliis compluribus, Thelerorum, Hartitschiorum, Schönbergiorum, Berbisdorfiorum, Honsbergiorum etc.<ref name=KreysigChur />|}}

I 1372 blir det notert at [[Friedrich III av Meißen]], [[Balthasar av Wettin|Balthasar]] og Wilhelm den enøyde, alle av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]], skylder brødrene Wigand (II.) og Hans Ziegler 900 ''schock groschen'', noe som utgjorde rundt 54 000 [[Meißnischen Fürstengroschen]].<ref name=KreysigChur /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Götz, Christian Jacob | utgivelsesår = 2017| tittel = Beyträge zum Groschen-Cabinet nach Anleitung der Hinterlaßnen Sammlung Deutscher Münzen des Königlich Sächsischen Finanz-Secretair Christoph Friedrich Pohl |utgivelsessted = | forlag = Forgotten Books| url =  | side = }}</ref> Det blir også notert i året etter, 1373, at Wigand (I.) og Hans låner [[huset Wettin]] ytterligere 2000 ''schock groschen'', 120 000 [[Meißnischen Fürstengroschen]].<ref name=KreysigChur />

[[Adel]]stitler og [[riddergods]] ble gitt som delbetaling for de forskjellige lånene til markgrevskapet. Blant de tidlig ervervede riddergodsene finner vi slottene [[Gauernitz slott|Gauernitz]], Helfenberg og Wurschen. Slekten etablerte seg som en del av adelen i [[markgrevskapet Meißen]] og produserte [[Amtmann|amtmenn]], hærførere og akademikere for markgrevskapet (senere [[Kurfyrstedømmet Sachsen|kurfyrstedømmet]]) de neste 200 årene. Slekten etablerer også særdeles gode relasjoner med det herskende [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]]. I 1372 omtales Wigand (II.) og Hans Ziegler i et dokument av mark- og landgrevene fra fyrstehuset Wettin:
{{Sitat|''(...) våre kjære og trofaste Wigand og Hans Ziegler (...)''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Benseler, Gustav Eduard | utgivelsesår = 1843| tittel = Geschichte Freibergs und seines Bergbaues |utgivelsessted = | forlag = | url = http://digital.slub-dresden.de/werkansicht/dlf/91162/1/ | side = }}</ref>|markgreve [[Friedrich III av Meißen|Friedrich III]], landgreve [[Balthasar av Wettin|Balthasar]] og markgreve Wilhelm den enøyde, 1372}}
'''Myntmesterne Wigand (III.) og Michael Ziegler'''<br />
I 1391 blir Hans Zieglers to sønner Wigand (III.) og Michael Ziegler utnevnt til markgrevlige [[myntmester]]e i [[Freiberg (Sachsen)|Freiberg]].
[[Fil:Lucas Cranach d.Ä. - Herzog Georg der Bärtige von Sachsen (Aschaffenburg).jpg|thumb|left|[[Kurfyrste]] Georg den skjeggete (1471-1539) var [[Fadder|gudfar]] til Christoph Zieglers sønn ved samme navn.<ref name=VolkmarCatholicReform>{{ Kilde bok | forfatter = Volkmar, Christoph | utgivelsesår = 2017| tittel = Catholic Reform in the Age of Luther: Duke George of Saxony and the Church, 1488-1525 (Studies in Medieval and Reformation Traditions, Band 209)  |utgivelsessted = | forlag = Studies in Medieval and Reform| url =  | side = }}</ref>{{byline|[[Lucas Cranach den eldre]]|e. 1537 |Georg, Herzog von Sachsen}}]]

[[Fil:Christoph Ziegler.png|thumb|[[Ridder]]en Christoph Ziegler ikledt [[harnisk]]. I høyre hånd holder han slekten Zieglers stamvåpen.{{byline|Ukjent kunstner|Christoph Zieglers graveplate i Meißnerdomen|1517}}]]
'''Amtmann og ridder Christoph Ziegler († 1517)'''<br />
Christoph Ziegler var [[ridder]], amtmann og skattemester av [[Meißen]].<ref name=DonathGrabmonumente />

I 1509 hadde ridderen Jakob von Kökeritz i [[Lausitz]] gjenopptatt en gammel [[feide]] med biskopen i [[Meißen]], Johann VI von Saalhausen. Kökeritz hadde angrepet [[sogneprest]]ene og deres eiendommer i Elsterwerda og Ortrand, fremfor et direkte angrep på biskopen. Den 8. mai 1509 kommer biskopens representant i [[Stolpen]] til kurfyrste Georg den skjegget (1471-1539) av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]] for å be om hans beskyttelse.<ref name=VolkmarCatholicReform /> Georg sendte bud til Kökeritz om at sogneprestenes eiendommer skal bli returnert til dem umiddelbart, da de var under hans beskyttelse. Kökeritz nekter å bøye av for kurfyrstens krav. I et brev fra kurfyrste Georg til amtmann av [[Meißen]] Christoph Ziegler og amtmann av [[Dresden]] Hans von Polenz, datert 29. juni 1509 ber han amtmennene samle deres tropper og ta Jakob von Kökeritz sete i Elsterwerda med makt.<ref name=VolkmarCatholicReform />

Christoph Ziegler hadde særdeles tette bånd til [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]]. I brevkorrespondanse mellom kurfyrste Georg den skjegget (1471-1539) og hans kone Barbara av [[huset Jagello]], under førstnevntes opphold i [[Augsburg]] under [[Riksdagen (Det tysk-romerske rike)|riksdagen]] i april 1510, fremkommer det at Christoph Ziegler († 1517) ber om at hans sønn ved samme navn, Christoph Ziegler, blir gitt rollen som [[Kannik|domherre]] i ''Meißnerdomen'', katedralen ''St. Johannis und St. Donatus'' i [[Meißen]].<ref name=VolkmarCatholicReform /> Det fremkommer også av brevkorrespondansen at kurfyrsten selv, Georg den skjegget, var [[fadder|gudfar]] til Christoph Zieglers († 1517) sønn.<ref name=VolkmarCatholicReform />

Christoph Ziegler dør 9. mars 1517.<ref name=DonathGrabmonumente /> Hans anseelse og respekt hos de herskende kurfyrstene av slekten Wettin kommer tydelig frem ved valget av gravplass. Christoph Ziegler er gravlagt i Meißnerdomen, direkte før portalen som går inn til «''Fyrstekapellet''», slekten von Wettins eget gravkapell.<ref name=DonathGrabmonumente /> I «''Fyrstekapellet''» ligger blant annet kurfyrstene Fredrik I den stridbare, Fredrik II den saktmodige, [[Ernst av Sachsen|Ernst]], Albrekt III den modige og Georg den skjegget. Den symbolske betydningen av Christoph Zieglers gravplass er stor. Ikke ulikt den sovende [[Holger Danske]], vokter ridderen Christoph Ziegler inngangen til [[Huset Wettin|Wettinfyrstenes]] siste hvilested.

Langs kanten av gravplaten er følgende tekst inskribert:
{{Sitat|[[1517]] · NACH · [[Kristi fødsel|CRISTI · GEBVRT]] · MONTAG · <br /> NACH · [[Fastetiden|REMI(NI)S(C)ERE]]<ref>Dominica reminiscere var andre søndag i fasten.</ref> · IST · VORBSTORBE(N) · <br /> DER · GESTRE(N)GE · V(N)D · VEST(E)<ref>«Gestrenge und Vest» er de eldste tyske [[æresord]]ene for [[riddere]].</ref> · CRISTOF · <br /> CZIGLER · CZW · [[Gauernitz slott|GAUERNICZ]] · GESESE(N) · <br /> [[Høvedsmann|HAVPTMAN]] · ZW · [[Meissen|MEISSEN]] · DEM · [[Guds nåde|GOT · GNADT]] ·|Se fotnote for full norsk oversettelse<ref>1517 · ETTER · KRISTI · FØDSEL · MANDAGEN · ETTER · ANDRE SØNDAG I FASTEN · ER · AVGÅTT VED DØDEN · DEN · STRENGE · OG · MODIGE · CHRISTOPH · ZIEGLER · AV · GAUERNITZ · SATT SOM · HØVEDSMANN · TIL · MEISSEN · VED · GUDS · NÅDE</ref>}}
På selve [[relieff]]et av Christoph Ziegler, står det på [[rustning]]ens høyre skulderstykke: 
{{Sitat|[[Maria, de kristnes hjelp|MARIA · AUC]]<ref>MARIA · HJELP</ref>}}
På [[rustning]]ens venstre skulderstykke står det: 
{{Sitat|[[Anna av Jerusalem|ANNA]] · [[Jesus|IHESVS]]<ref>ANNA · JESUS</ref>}}

[[Fil:Schloss Taubenheim 1.JPG|thumb|Taubenheim slott, hvor Caspar Ziegler († 1515) var herre i 1514.{{byline|fotograf=Dr. Bernd Gross|dato=2015}}]]
[[Fil:Augustusburg aus SSW - panoramio.jpg|thumb|[[Augustusburg|Augustusburg jaktslott]] ble bygget på grunnen til Schellenberg borg, som Caspar Ziegler ble skjenket som takk for sin gjerning i Friesland.{{byline|fotograf=Panoramio|dato=2008}}]]