Redigerer Zhejiang (avsnitt)

=== Kinesisk middelalder ===
[[Sui-dynastiet]] gjenopprettet den nasjonale enhet og bygde [[den store kinesiske kanal]], som knyttet  [[Hangzhou]] til [[den nordkinesiske slette]]. Denne handelsveien ble en vital lenke til sentrum av den kinesiske sivilisasjon.

[[Tang-dynastiet]] (618–907) gav hele landet en gullalder. Zhejiang var da regnet som del av [[Jiangnandong-kretsen]], og tidskilder begynner å omtale området for dets velstand. Senere, da Tang-styret smuldret hen, utgjorde Zhejiang storparten av det regionale kongedømmet [[Wuyue]].

[[Det nordlige Song-dynasti]] gjenopprettet den nasjonale enhet ca. [[960]]. Under Song-dynastiet begynte Sør-Kinas velstand å overskygge Nord-Kinas. Etter at Nord-Kina gikk tapt til de inntrengende [[jursjenerne]] i [[1127]] steg Zhejiang frem på den kinesiske hovedscene: Vår tids provinshovedstad, Hangzhou, ble hovedstaden for den [[Hankinesere|hankinesiske]] [[sørlige Song-dynasti]] som holdt seg ved makt i Sør-Kina. Byen ble viden kjent for sin velstand og skjønnhet, og kan meget vel ha vært verdens mest folkerike by den gang.<ref>{{Kilde www |url=http://geography.about.com/library/weekly/aa011201a.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-14 |arkiv-dato=2001-02-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20010218202126/http://geography.about.com/science/geography/library/weekly/aa011201a.htm |url-status=yes }}</ref> Siden den gang har det nordlige Zhejiang, sammen med det tilgrensende sørlige [[Jiangsu]], vært synonymt med den luksus og overflod som den kinesiske kulturt kunne oppvise.

Den [[mongoler|mongolske]] erobring av Kina, og opprettelsen av deres [[Yuan-dynasti]] i [[1279]], innerbar at  Hangzhous politiske nøkkelrolle var over, men byen fortsatte å blomstre; [[Marco Polo]] besøkte byen, som han kalte «Kinsay», og kalte den for verdens «fineste og edleste by».<ref>[http://www.fordham.edu/halsall/source/polo-kinsay.html]</ref>

==== Zhejiangs keramikk ====
Zhejiang, og særlig [[Longquan]]-distriktet, ble kjent i Song- og Yuan-tiden for sion særegne grønne [[keramikk]] ([[celadon]]). Sør-Song-tidens celadon karakteriseres ved sin tykke salveaktige glasering med en egen blågrønn farge over en ellers udekorert lett grå delikat utformet porselensform. Yuan-tidens Longquan-celadoner har en tynnere grønn glasering over stadig større porselenskar i mønstre og former inspirert fra keramikk og metallarbeider fra [[Midtøsten]]. De ble produsert i store kvanta og ble en av de viktigere kinesiske eksportartikler i handelen ned [[Sørøst-Asia]] og Midtøsten, og senere (i Ming-tiden) nådde den også [[Europa]]. 
I Ming-tiden sank ellers kvaliteten og keramikkindustrien i Longquan sank hen. Etter hvert ble de forbigått i kvalitet og popularitet av keramikk fra [[Jingdezhen]] i den tilgrensende [[Jiangxi]]provinsen.<ref>Vainker, Shelaugh. <u>Chinese Pottery and Porcelain.</u> London: British Museum Press, 1991.</ref>