Redigerer
Zeuxis
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Tevling == [[File:Unknown artist - Emblem - WGA24038.jpg|thumb|Tevlingen mellom Zeuxis og Parrasios, ukjent i Amsterdam, 1613]] [[Fil:History of Ancient painting in Hermitage - XXVIII (28).jpg|thumb|Tevlingen, illustrasjon fra 1800-tallet]] En meget populær anekdote som ble formidlet i ''Naturalis Historia'' til [[Plinius den eldre]], arrangerte Zeuxis og hans samtidige kollega [[Parrasios]] (fra [[Efesos]] og senere Athen) en tevling for å avgjøre om hvem av dem som var den beste kunstneren. Da Zeuxis viste fram sitt maleri med druer, virket de så ekte at fugler fløy ned for å hakke på dem. Parrasios hadde tilsynelatende sitt maleri skjult bak et gardin, og ba Zeuxis om å trekke gardinet til side. Da viste det seg at gardinet var en malt illusjon. Parrasios vant, og Zeuxis innrømmet at han hadde blitt overgått ved å slå fast: «Jeg lurte fuglene, men Parrasios lurte Zeuxis.»<ref>Plinius den eldre: [http://attalus.org/translate/pliny_hn35a.html#65 ''Naturalis Historia'' xxxv.65]</ref> Denne historien ble ofte referert til i kunstteori fra 1700- og 1800-tallet for å fremme romlig illusjon i maleri. Teknikken eller dyktigheten i å male så virkelighetstro kalles på fransk [[trompe-l’œil]], bokstavelig å «lure øyet», og var blant de mest verdsatte kunstneriske ferdighetene på tiden til Plinius, noe som fremgår av de mange historiene om greske og romerske malere som skrøt av at verkene deres var i stand til å lure både mennesker og dyr. Selv om de fleste figurative malerier tilbyr et illusjonistisk «vindu» inn i en falsk virkelighet, tar verker av en slik sannhet til nivået av [[Optikk|optisk]] [[illusjon]].<ref>Breen, Benjamin (19. oktober 2011): [https://resobscura.blogspot.com/2011/10/art-of-fooling-eye.html «The Art of Fooling the Eye»], ''Res Obscura''</ref> En lignende anekdote sier at Zeuxis en gang tegnet en gutt som holdt druer, og da fugler igjen prøvde å hakke dem, var han ekstremt misfornøyd og uttalte at han må ha malt gutten med mindre dyktighet ettersom fuglene ellers ville ha fryktet å nærme seg ham. Spørsmålet er om anekdoten henviser til en faktisk hendelse. Er synet til fugler og mennesker likt og vil fugler se det samme i maleriet som mennesker ser? I dag vet vi at av alle dyr har fugler de største øynene i forhold til kroppsstørrelsen og øyet til [[struts]] er 5 ganger større enn et menneskeøye. Fugler fargeoppfatning og synsskarphet er langt bedre enn vår.<ref> Phillipsen, Ivan (21. september 2020): [https://www.scienceofbirds.com/blog/bird-eyes-and-vision «Anatomy of a Bird's Eye»], ''Science of Birds''</ref> I tillegg ble forstått på 1970-tallet at fugler ser ultrafiolett lys, noe mennesker ikke gjør. Spørsmålet er likevel om et maleri av druer ville bli oppfattet som druer av fugler, og ikke som en rektangulær flate med fargete flekker. Fugler ser svært godt, men ser de det samme som mennesker? Kanskje er det menneskenes overlegne hjerne som ser druer via synsnervene?<ref>Morrison, Robyn (3. debruary 2022): [https://blog.londolozi.com/2022/02/03/how-does-a-birds-vision-compare-to-a-humans/ «How Does a Bird’s Vision Compare to a Human’s?»], ''Londlozi.com''</ref> Til sist betyr det lite om anekdoten er faktisk eller kun en [[lignelse]]. Det viktige er hva den faktiske forteller: greske kunstnere i antikken hadde et begrep for kunst som var ''tékhnē'', τέχνη, som henviste til kunstnerens ferdighet. Jo høyere ferdighet, jo bedre kunst. Tékhnē har gitt det moderne ordet [[teknikk]],<ref>[https://naob.no/ordbok/teknikk teknikk], ''NAOB''</ref> mens ordet [[kunst]], «det å kunne», henviste det også til det menneskeskapte, det kunstige i motsetningen til det naturlige.<ref>[https://naob.no/ordbok/kunst «kunst»], ''NAOB''</ref> Det var evnen, kunnskapen og dyktigheten via streben etter å kunne etterligne det naturlige med det kunstige til det var ingen tilsynelatende forskjell som antikkens grekere hyllet.<ref>Hanrahan, Pat (2005): [http://www.graphics.stanford.edu/~hanrahan/talks/realistic-abstract/walk003.html «The quest for imitative realism has been with us since antiquity»], Stanford University</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon