Redigerer
Zenon fra Elea
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Zenons paradokser == * ''Se hovedartikkel, [[Zenons paradokser]]'' Zenons paradokser har forvirret, utfordret, påvirket, inspirert, opprørt, og muntret filosofer, matematikere, leger og skolebarn i to tusen år. Den mest kjente er den såkalt «argumenter mot bevegelse», beskrevet av Aristoteles i hans ''Fysikken''.<ref>Aristoteles (350 f.Kr.): ''[http://classics.mit.edu/Aristotle/physics.html Physics]'', oversatt til engelsk av R. P. Hardie & R. K. Gaye. ''Internet Classics Archive''.</ref> Denne kalles for ;Akilles og skilpadden Historien om [[Akilles]] og [[skilpadde]]n er et av disse paradoksene. Akilles og skilpadden bestemte seg for å løpe om kapp. Fordi Akilles kan løpe dobbelt så fort som skilpadden, gir han den et stort forsprang. Ifølge Zenon vil skilpadden ha tilbakelagt en distanse som tilsvarer halvparten av forspranget når Akilles kommer til skilpaddens utgangspunkt. Og når Akilles når dette punktet, vil skilpadden igjen ha tilbakelagt halvparten av denne avstanden. Slik fortsetter det, i det uendelige. Akilles er aldri i stand til å ta igjen skilpadden, for når han har tilbakelagt den opprinnelige avstanden mellom dem, vil den alltid ha krabbet et stykke videre, som igjen vil være halvparten av denne avstanden. I praksis vet vi jo likevel at Akilles vil ta igjen skilpadden. Poenget til Zenon er at vi har et vanntett [[logikk|logisk]] argument som fører til en gal konklusjon. Såfremt det er mulig for oss å ta utgangspunkt i udiskutable premisser, for deretter å foreta gyldige, logiske slutninger frem til en konklusjon som åpenbart er gal, så trues alle våre forsøk på [[rasjonalitet|rasjonell]] tenkning over virkeligheten med kaos. Dette er noe man har opplevd som svært frustrerende. Her må det være en logisk brist. Men ingen har til dags dato greid å vise hva denne bristen skulle bestå i. Dette er grunnen til at en av de kjente filosofene fra det tyvende århundre, Gilbert Ryle i hans bok ''Dilemmas: The Tarner Lectures'' (1953), har skrevet følgende om fortellingen om Akilles og skilpadden: «På mange måter fortjener den å utnevnes til selve paradigmet på en filosofisk gåte» Kanskje blir den løst en dag, slik noen nylig løste problemet knyttet til [[Fermats siste teorem]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon