Redigerer Zakynthos (avsnitt)

===Italiensk styre ===
[[Fil:Zakynthos-Hafen.jpg|thumb|300px|Utsikt over Zakynthos]]
I løpet av [[middelalderen]] var øya en del av det [[Østromerriket|bysantinske]] ''theme'' (provins) ''Kephallēnias''. Etter [[1185]] ble øya en del av grevskapet ''Kefalonia og Zakynthos'' under [[kongedømmet Sicilia]] inntil den siste grev [[Leonardo III Tocco]] ble beseiret av [[Det osmanske rike|osmanerne]] i [[1479]]. Det tyrkisk osmanske styret varte kun fram til 22. april 1484 da det ble byttet med tyrkerne av den [[Republikken Venezia|venetiansk]] sekretær Giovanni Dario som forhandlet fram avtalen av Konstantinopel av 1479 mot naboøya [[Kefallinia]] og en årlig tributt på 500 dukater.<ref>Meyer Setton, Kenneth (1978): [http://books.google.fr/books?id=0Sz2VYI0l1IC&pg=PA515 ''The Papacy and the Levant, 1204–1571: The fifteenth century'']. Bind 2. ''American Philosophical Society''. s. 341, 515. ISBN 978-0-87169-127-9.</ref><ref>Leo, Heinrich; Botta, Carlo (red.) (1856): [http://books.google.fr/books?id=SSHOyMv57JoC&pg=PA600 ''Histoire d'Italie: depuis les premiers temps jusqu'à nos jours''] («Italias historie: fra de eldste tider til i dag»). Bind 1. Paris: Adolphe Delahays. s. 600.</ref> Fra da av forble Zakynthos en oversjøisk koloni av det [[republikken Venezia]] inntil slutten av 1797, og øyas skjebne var felles med de øvrige joniske øyer, blant annet gjenerobringen av [[Kefallinia]] i 1500 og [[Lefkas]] i 1684 fra tyrkerne.

Venetiansk styre beskyttet øya fra [[muslim]]sk osmansk dominans, men plasserte øya isteden under et [[Føydalisme|føydalt]] [[oligarki]]. Den kulturelle innflytelsen fra [[Venezia]] (og av [[venetiansk]] på den lokale greske [[dialekt]]en) var betydelig. De rike fikk skikken å sende sine sønner til [[Italia]] for utdannelse. Gode eksempler er [[Dionysios Solomos]], innfødt fra Zakynthos og nasjonalpoet av Hellas, og [[Ugo Foscolo]], også innfødt av Zakynthos og en nasjonal italiensk poet. Imidlertid overlevde både gresk språk og den [[Den gresk-ortodokse kirke|gresk-ortodoks tro]] intakt. Fra [[1500-tallet]] og fram til [[1700-tallet]] var øya en av de største eksportørene av [[korinter]], sammen med Kefallinia, i verden.