Redigerer Ytre befruktning (avsnitt)

===Gyting med enkel partner===
Hos mer aktive dyr, som [[fisk]] og [[amfibier]] og mange arter av marker går to eller flere individer sammen om å gyte, og har derved mer kontroll over hvem som er foreldre til deres avkom.<ref name=pmid25442393>{{cite journal |doi=10.1016/j.theriogenology.2014.09.018 |pmid=25442393 |title=Sperm motility of externally fertilizing fish and amphibians |journal=Theriogenology |volume=83 |issue=1 |pages=1–13 |year=2015 |last1=Browne |first1=R.K. |last2=Kaurova |first2=S.A. |last3=Uteshev |first3=V.K. |last4=Shishova |first4=N.V. |last5=McGinnity |first5=D. |last6=Figiel |first6=C.R. |last7=Mansour |first7=N. |last8=Agnew |first8=D. |last9=Wu |first9=M. |last10=Gakhova |first10=E.N. |last11=Dzyuba |first11=B. |last12=Cosson |first12=J. }}</ref> Også hos disse vil egget forandre seg etter at befruktningen har skjedd, slik at bare en enkelt sædcelle befrukter egget. Hos [[amfibier]] kommer eggene ut som pepperkornstore klumper. Umiddelbart etter at de kommer ut av hunnen, reagerer eggene med vann, og det ytre laget eser opp til en gelékappe. Befruktningen må skje før eggene eser opp; etter dette er de ugjennomtrengelige. 

Et av de få terrestriske dyrene med ytre befruktning er [[meitemark]], som gyter i en slimkappe som begge dyrene skiller ut. Etter befruktningen vil slimkappen stivne og bli hard, og utgjøre en form for [[eggkapsel]].