Redigerer Wrocław (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Breslau merian.JPG|thumb|left|Byen på 1600-tallet]]
Den første kjente, faste bosettingen på stedet ble etablert 800 år f.Kr. der elven Oder er lett å krysse. I [[Romerriket|romertiden]] gikk en rute for handel med [[rav]] gjennom stedet.<ref name="cityprofile" /> 

Byens navn er av slavisk opprinnelse, og tidlige kilder viser at byen i [[middelalderen]] var kjent som ''Wrocisław'' på [[polsk]] og ''Vratislav'' på [[tsjekkisk]], med betydningen Wrocisławs/Vratislavs by. Det polske navnet ble senere fonetisk forenklet to ganger: ''Wrocisław'' >> ''Wrotsław'' >> ''Wrocław'', og det siste navnet er blitt brukt siden [[1200-tallet]]. 

Den tsjekkiske skrivemåten ble brukt i latinske dokumenter som ''Wratislavia'' eller ''Vratislavia'', mens polsk uttale gjorde seg også gjeldende som vist i formen ''Wracislavia''. På den tiden ble den germaniserte formen ''Prezla'' brukt på [[middelhøytysk]], som så ble til ''Preßlau''. Tidlig-nyhøytysk (og senere nyhøytysk) brukte formen ''Breslau''.

Ifølge én teori er byen oppkalt etter en person kalt Wrocisław/Vratislav, (sannsynligvis Fyrst Vratislav I av [[Bøhmen]]), ifølge en annen teori er byens navn avledet fra en polsk hertug med navnet Wrócisław, som betyr «han vil komme berømt tilbake» på (gammel)polsk.

Gjennom historien har Wrocław/Breslau vært del av følgende stater:

* 900-tallet: [[Stormähren]]
* 1000–1335: [[Polen]]
* 1335–1526: [[Kongeriket Böhmen]]
* 1526–1741: [[Østerrike]]
* 1741–1871: [[Kongeriket Preussen]]
* 1871–1945: [[Tyskland]]
* Siden 1945: [[Polen]]

=== Eldre historie ===
Ifølge tradisjonen ble Wrocław grunnlagt av den tsjekkiske (bøhmiske) hertug Vratislav, som hersket i årene 915–921.<ref name="aschehoug3" /> I 990-årene kom byen, som resten av [[Schlesien]] (polsk: Śląsk), under [[piastene]] [[Mieszko I]] og [[Boleslaw I av Polen|Bolesław I]]s styre.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut | utgivelsesår = 1984 | tittel = Nomadefolk og høykulturer | isbn = 8203106013 | isbn = 8252520189 | isbn = 8203105890 | isbn = 8203166040 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060600073 | side = }}</ref> Piastbyen oppstod på Ostrów Tumski, som den gang var en øy. Med tiden ble det urbane senteret overført til elven [[Odra]]s venstre side, dagens Stare Miasto. 

Byen ble bispesete rundt år 1000. Hertugene av Schlesien residerte i byen 1163-1335.<ref name="gyldendal1972" /> På den tiden var Wrocław den økonomisk nest viktigste byen i Polen etter Krakow. På 1200-tallet ble sentrum for bebyggelsen flyttet fra øyer i Oder til nåværende beliggenhet.<ref name="cityprofile" /> 

Byen ligger ved et punkt for lett kryssing av Oder og fikk derfor betydning for handelen mellom Øst-Europa og Mellom-Europa. Under mongolinvasjonen [[1241]] ble byens befolkning evakuert, og byen delvis ødelagt. Wrocław ble gjenoppbygd og fikk [[Magdeburg-rettighetene|Magdeburg-rettigheter]] i [[1262]],<ref name="aschehoug3" /> og mottok, etter Śląsk-piastenes initiativ, flere tyske immigranter. 

Under mesterparten av [[middelalderen]] ble Wrocław styrt av piastene, og var dessuten medlem av [[Hansaen]] (fra 1368 frem til [[1474]]).<ref name="aschehoug3" /> I [[1335]], etter Henrik VIs død, ble byen, i samsvar med tidligere avtaler, overført til den tsjekkiske krone. 

I årene 1469–1490 var byen del av [[Ungarn]]. Fra [[1526]] ble den styrt av habsburgerne,<ref name="aschehoug3" /> med en nå for det meste tyskspråklig befolkning av bøhmisk, moravisk, schlesisk og polsk avstamning, som for det meste gikk over til [[lutheranismen]] under [[reformasjonen]]. Fra den tid av ble byen kjent under navnet ''Breslau''.

Byens gullalder gikk mot slutten med [[trettiårskrigen]], og skjønt selve byen ikke ble ødelagt, led dens nærliggende områder store tap og byen gikk inn i en økonomisk nedgangstid. Mange innbyggere utvandret til nærliggende byer i [[Polen-Litauen]]. Tidlig på 1700-tallet etablerte [[Jesuittordenen|jesuitter]] et universitet i byen. Folketallet var da over 60.000 og forsteder vokste frem utenfor den befestede bykjernen.<ref name="cityprofile" /> I [[1741]] gikk byen over til [[Preussen]]<ref name="aschehoug3" /> som følge av [[Den østerrikske arvefølgekrig]], og mistet alle sine privilegier. Til gjengjeld ble den utropt til den tredje kongelige residens ved siden av [[Berlin]] og [[Königsberg]] (''Königliche und Residenziale Hauptstadt Breslau'').

=== Moderne historie ===
[[Fil:Breslau um 1900.jpg|thumb|Rådhuset i Breslau på postkort fra 1900]]
I [[1806]] ble [[Preussen]] del av [[Det tyske forbund]], og Breslau ble den sjette største byen i riket og et av de betydeligste kultur-, industri- og vitenskapssentrene i Tyskland. Den tredoblet sin befolkning mellom [[1860]] og [[1910]]. Til tross for den store andel tyskere var Breslau fremdeles et sterkt polskhetssentrum, med flere polske organisasjoner i virksomhet.  

På slutten av 1800-tallet hadde byen over 200.000 innbyggere, den tredje største byen i Tyskland etter Berlin og [[Hamburg]]. Den første jernbanlinjen ble anlagt i 1842. Wrocław og Szczecin forble under Tyskland etter første verdenskrig, mens for eksempel [[Poznań]] or [[Katowice]] inngikk i [[Andre polske republikk|Den andre polske republikk]], og Wrocławs økonomiske utvikling var derfor preget av Tyskland. Tjenestesektoren var dominerende og godt utviklet i Wrocław. Etter andre verdenskrig ble utviklingen preget av Polens [[planøkonomi]] og byen gjennomgikk en betydelig industrialisering. Etter regimeskiftet i 1989 gjennomgikk Wrocław en avindustrialisering med nær halvering av industrisysselsettingen til 2013. Industrien ble i denne perioden nesten helt privatisert etter statlig dominans i kommunisttiden.<ref name="cityprofile" />  

==== Nazismen og andre verdenskrig ====
Etter at [[Nasjonalsosialisme|nazistene]] hadde kommet til makten, økte forfølgelse av byens polske innbyggere i omfang. Samtidig begynte omfattende deslavisering av [[Schlesien]], hvor blant annet gamle polsk- og slavisklydende navn på tettsteder ble forandret.  
[[File:Neue Synagoge in Breslau.jpg|thumb|Den nye synagogen som ble ødelagt under [[krystallnatten]] i 1938.]]
Under [[krystallnatten]] i 1938 ble Den nye synagogen brent.<ref name="cityprofile" /> Under [[andre verdenskrig]] ble en stor del av byens jødiske befolkning på 10 000 drept av nazistene, og samme skjebne møtte mange tsjekkiske og polske fanger. 

Tyske flyktninger strømmet til Wrocław etterhvert som fronten nærmet seg og i 1944 var det 1 million mennesker i byen. Tidlig i 1945 begynte evakuering av byen som ble utpekt til festning som skulle forsvare ferdselsårene vestover mot Berlin.<ref name="cityprofile" /> Da [[Den røde armé]] nærmet seg byen i februar [[1945]] ble Breslau utropt til festningsby (''Festung Breslau'') av den fanatiske nazisten [[Gauleiter]] Karl Hanke, som ledet forsvaret av byen på en meningsløs måte og nektet befolkningen å forlate byen. Da han så igangsatte en hensynsløst organisert tvangsevakuering av sivilbefolkningen, frøs 18 000 i hjel som følge av en meget hard vinter og mangel på transportmidler. For å bygge fortifikasjoner under beleiringen ble fanger fra konsentrasjonsleirer benyttet til slavearbeid. Som følge av kampene ble to tredjedeler av byen ødelagt, og 40 000 innbyggere og tvangsarbeidere ble drept. Den strategisk uvesentlige Festung Breslau kapitulerte 7. mai 1945,<ref name="aschehoug3" /> som siste av de viktigere byene i det historiske østlige Tyskland. Wrocław kapitulerte etter Berlin.<ref name="cityprofile" />

I samsvar med [[Potsdamkonferansen]]s beslutninger ble Wrocław innlemmet i Polen, den gjenværende tyske befolkning deportert til Tyskland, og byen befolket med polakker. Disse kom hovedsakelig fra Sentral-Polen, men bestod også av mange fordrevne fra Polens østlige områder (først og fremst fra byene [[Lviv]], [[Vilnius]] og [[Hrodna]]), som [[Sovjetunionen]] hadde annektert.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Wrocław|url=https://snl.no/Wroc%C5%82aw|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-07-25|besøksdato=2023-08-14|språk=no|fornavn=Sten|etternavn=Lundbo}}</ref><ref name="aschehoug3" /> I de første vanskelige etterkrigsårene lå byen også under sovjetisk administrasjon, hvis politikk ikke alltid var samstemt med Polens interesser.