Redigerer Witold Pilecki (avsnitt)

===Auschwitz===
[[File:Włodarkiewicz Jan 1.jpg|left|thumb|upright=0.6|Jan Włodarkiewicz (1900-1942)]]
[[Fil:Witold Pilecki KL Auschwitz.jpg|miniatyr|Fangebilde fra [[Auschwitz]], 1940.]]
[[Fil:Szyszko-Bohusz, Szelagowska,Pilecki.jpg|miniatyr|Pilecki (til høyre) trolig i [[Roma]], 1945.]]
I 1940 deltok Pilecki i en polsk operasjon som gikk ut på å bli tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten og fengslet i konsentrasjonsleiren [[Auschwitz]] for å samle etterretningsinformasjon og deretter rømme fra leiren. Pilecki lot seg 19. september 1940 bli arrestert av tyskerne ved å blande seg inn i massearrestasjon på rundt 1800 personer og ble derpå sendt til Auschwitz (hovedleiren eller Auschwitz I) hvor han ankom 22. september 1940.<ref>[http://www.nytimes.com/2012/06/24/books/review/the-auschwitz-volunteer-by-witold-pilecki.html?pagewanted=all&_r=1& Nytimes.com – ‘Were We All People?’]</ref> Han hadde identitetspapirer tilhørende den virkelige og levende Tomasz Serafinski.<ref>{{Kilde bok|tittel=Helvete på Østfronten. All Verdens Historie|utgiver=Saga Egmont|år=2019}}</ref><ref name="Maher" /> 

Det har vært antatt at han meldte seg frivillig til oppdraget i Auschwitz. Det er uklart om Pilecki meldte seg frivillig til oppdraget eller om han ble presset av sin overordnete Jan Włodarkiewicz som kan ha hatt blandete motiver for å sende Pilecki til Auschwitz.{{efn|De to var trolig politisk uenig og dette kan ha vært et motiv for å sende Pilecki til Auschwitz.<ref name=":10" /> Włodarkiewicz beskrives som høyreradikal nasjonalist og antisemitt. Han ville at Polen bare skulle være befolket av kristne og spredte antisemittiske konspirasjonsteorier. Włodarkiewicz skal ha hatt planer om å danne en fascistregjering i Polen og slutte fred med Tyskland. Pilecki var helt uenig i Włodarkiewiczs perspektiv og planer.<ref>Sussman, J. (2021). ''Holocaust Fighters: Boxers, Resisters, and Avengers''. Rowman & Littlefield.</ref> Włodarkiewicz ønsket å holde TAP adskilt fra ZWZ (''Związek Walki Zbrojnej'', den forente motstandsbevegelsen; som senere ble [[Armia Krajowa]], hjemmearmeen) mens Pilecki ønsket samarbeid og integrasjon med ZWZ som var anerkjent av eksilregjeringen. Pilecki ville innrullere alle som støttet et uavhengighet for Polen, mens Włodarkiewicz ville at rekruttene skulle sverge en ed til bestemt høyreorientert politisk plattform. Włodarkiewicz ble senere sentral i den høyreorienterte motstandsbevegelsen ''Konfederacja Narodu''.<ref name=":9" /><ref name=":7" />}} Pileckis oppdrag var å opprettholde moralen, skaffe mat og klær til medlemmer av motstandsbevegelsen der, samt være forberedt på å ta over leiren.<ref name=":7" /><ref name=":10">Fleming, M. (2022). ''In the Shadow of the Holocaust: Poland, the United Nations War Crimes Commission, and the Search for Justice.'' Cambridge University Press.</ref> 

I Auschwitz ble de mishandlet av SS-menn, tyske sivile og såkalte [[Kapo|''kapo'']]. Polske fanger forfremmet til ledende kapo omtalte Pilecki foraktlig som eks-polakker. Pilecki hadde fangenummer 4859 og ved hjelp av fangenummer ble tildelt kronologisk er det mulig å fastslå hvor mange fra hver «[[Kohort (statistikk)|kohort]]» som var i live på et gitt tidspunkt. Etter to år var 10 % av Pileckis gruppe i live. Pileckis gode fysikk medvirket trolig til at han overlevde. I tillegg lykkes han å skaffe seg spesielle oppgaver der han unnslapp den mest brutale behandlingen. De spesielle oppgavene ga ham relativt stor bevegelsesfrihet og han bygget opp et nettverk av kontakter i leiren.<ref name=":8" /> På denne tiden var Auschwitz hovedsakelig en leir for polsk fanger.<ref name=":10" /> 

Pilecki begynte kort tid etter ankomst å bygge opp motstandsarbeid. Han dannet motstandsgruppen ''ZOW'' (''Związek Organizacji Wojskowej'', «leirens militærorganisasjon») bestående av etniske polakker. Pilecki rekrutterte medlemmer til ZOW og ordnet dem i grupper som av sikkerhetshensyn ikke kjente hverandre. På det meste hadde Pilecki 500 personer i dette ZOW-nettverket i leiren. Formålet med ZOW var å opprettholde moralen, skaffe mat og klær og forberede væpnet overtakelse av leiren i tilfelle våpen eller kommandosoldater ble droppet i leiren. Samtidig etablerte [[Stanisław Dubois]], fra det polske sosialistpartiet, en annen motstandsgruppe; og en tredje motstandsgruppe ble etablert av høyreorienterte nasjonalister. Disse tre dannet i slutten av 1941 en løs sammenslutning. I 1941 kom fanger fra andre land og disse dannet sine egne motstandsgrupper; etter mye strev klart ZOW å innlede samarbeid med tsjekkiske, russiske og østerrikse grupper (den siste under ledelse av kommunisten [[Hermann Langbein]]). I 1943 brøt Langbein og [[Józef Cyrankiewicz]] ut og dannet en ny bevegelse ''Kampfgruppe Auschwitz''.<ref name="Maher" /><ref name="Bartrop2016" /> På grunn kollektiv avstraffelse av fangene oppfordret Pilecki ikke til flukt.<ref name=":8" /> 

Om natten mellom 26. og 27. april 1943 rømte Pilecki fra leiren etter nesten tre år i tysk fangenskap. Flukten ble gjennomført sammen med to kamerater og de ble forfulgt av vakter (i Pileckis rapport beskrives flukten over 50 sider). Bakgrunnen var blant annet frykt for at hans motstandsarbeid skulle bli avslørt. Under flukten i retning Warszawa møtte han ved en tilfeldighet den virkelige Tomasz Serafinski. Han kom seg til Warszawa og ba der den polske hjemmefronten om hjelp til frigjøring av leiren. Ledelsen ønsket ikke å forsøke frigjøring fordi de anså ZOW som svak, tapene ville bli store og en aksjon ville trolig ikke lykkes fordi [[Schutzstaffel]] (SS) ville være vanskelig å overvinne.<ref name="Maher">Maher, T. V. (2010). Threat, resistance, and collective action: The cases of Sobibór, Treblinka, and Auschwitz. ''American Sociological Review,'' 75(2), 252-272.</ref><ref name=":8" /> 

I løpet Pileckis tid i leiren ble den utvidet fra fangeleir til utryddelsesleir. Han laget omtrent ti rapporter (formidlet skriftlig eller muntlig) mens han var i leiren (den første i oktober–november 1940 sendt med en frigitt fange) og fikk dem smuglet ut og til London via Sverige. Den første rapporten i 1940 ble reflektert i et sammendrag til britiske myndigheter der det fremgikk av prester og jøder i Auschwitz ble særlig brutalt behandlet og knapt noen overlevde. Kazimierz Piechowski og tre andre gjennomførte en oppsiktsvekkende flukt i juni 1942 da de iført SS-uniformer kjørte åpenlyst ut gjennom porten; de hadde blant annet med seg rapporter fra Pilecki.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2011/apr/11/i-escaped-from-auschwitz|tittel=I escaped from Auschwitz|besøksdato=2018-08-13|dato=2011-04-11|fornavn=Homa|etternavn=Khaleeli|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref name=":9" /><ref name="Atlantic" /><ref name=":7" />  

De første meldingene om massedrap i gasskammer i [[Birkenau]] nådde London etter at meldinger om massedrap i [[Kulmhof|Chełmno]], [[Sobibór]] og [[Bełżec (utryddelsesleir)|Bełżec]] nådde frem i sommeren 1942. Opplysninger om at det også pågikk massedrap i Auschwitz utfylte bildet av nazistenes anstrengelse for å utrydde jødene. Den polske undergrunnen var i stand til å komme seg til det nøytrale Sverige med falske tyske identitetspapirer. Det tok omtrent fire måneder før meldingene fra Auschwitz nådde London. Meldingene ble til dels avfeid som rykter. Pilecki gikk selv inn for bombing av Auschwitz slik at i det minste noen fanger kunne unnslippe. Den virkelige Tomasz Serafinski ble arrestert i desember 1943 beskyldt for å ha rømt fra Auschwitz, Serafinski ble sluppet fri i januar 1944 etter brutale forhør hos Gestapo.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105432 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348082 | ref=Piekalkiewicz }}</ref><ref name=":9">Fleming, M. (2014). ''Auschwitz, the Allies and Censorship of the Holocaust.'' Cambridge University Press.</ref><ref name="Atlantic">{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/international/archive/2012/10/the-man-who-volunteered-for-auschwitz/263083/|tittel=The Man Who Volunteered for Auschwitz|besøksdato=2020-06-27|dato=2012-10-05|fornavn=David de|etternavn=Sola|språk=en-US|verk=The Atlantic}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.spectator.co.uk/article/the-rumours-we-chose-to-ignore|besøksdato=2020-06-27|verk=www.spectator.co.uk}}</ref><ref name=":7" /> Han skrev i 1943 den første rapporten om Auschwitz og fikk den sendt til [[Office of Strategic Services]] i London. Pilecki anslo da at 1,5 millioner jøder hadde blitt drept i Auschwitz. Den første rapporten i frihet var kort og ble sendt i juni 1943, senere samme år sendte han en fyldigere rapport (kjent som ''Raport W'').<ref name=":9" />{{rp|132}} 

I Auschwitz ble gasskammer (med [[Zyklon B]]) tatt i bruk til å avlive fanger i stor skala mens han var der. Først ble sovjetiske krigsfanger drept og senere deporterte jøder. Fangene sto så tett sammenpakket i gasskammeret at de ikke falt om selv om de var døde, skrev Pilecki. Pilecki så at over tusen jøder ble drept daglig og at likene ble brent i et nybygd krematorium i 1942.<ref name=":3" />