Redigerer Winfield Scott (avsnitt)

== Underkjennelse og tårenes sti ==
Under administrasjonen til president [[Andrew Jackson]] samlet Scott styrker til bruk mot staten [[Sør-Carolina]] i [[underkjennelseskrisen]]. Hans taktfulle diplomati og bruken av hans garnison i å slukke en storbrann i [[Charleston (Sør-Carolina)|Charleston]] bidro til å dempe krisen.

Scott erstattet [[John Wool]] som kommandant for de føderale styrkene i [[Cherokee]]-nasjonen i 1832. Andrew Jackson var uenige i høyesterettens syn på cherokeenes rett til selvstyre. Jackson overbeviste i 1835 en minoritetsgruppe av cherokeer til å signere New Echota-traktaten. Scott overtok kommandoen over «Army of the Cherokee Nation» med hovedkvarter i [[Fort Cass]] og [[Fort Butler]] i 1838 på ordre fra Jackson. President [[Martin Van Buren]] som hadde vært Jacksons utenriksminister og senere visepresident, beordret så Scott til å tvangsforflytte alle cherokeer som enda ikke hadde flyttet vestover i henhold til traktaten.<ref>Garrison, Tim Alan, ''The Legal Ideology of Removal: The Southern Judiciary and the Sovereignty of Native American Nations'' (Athens: University of Georgia Press, 2002)</ref>
[[Fil:Statue of Winfield Scott by Henry Kirke Brown (Scott Circle, Washington DC, 2006).jpg|thumb|right|Statue av Winfield Scott på [[Scott Circle]] i [[Washington, D.C.]].]]
Scott ankom [[New Echota]] i Cherokee-nasjonen den 6. april 1838, og han delte nasjonen umiddelbart i tre militærdistrikter. Han satte 26. mai som starten for den første fasen i fjerningen. Denne første fasen involverte senere cherokeene i [[Georgia (stat)|Georgia]]. Han måtte bruke 4000 militsmenn i stedet for regulære soldater fordi de regulære soldatene ikke hadde kommet som lovet. Scott foretrakk derimot regulære som i motsetning til militsmenn ikke forsøkte å berike seg på fjerningen. Noen av militsmennene hadde f.eks. allerede gjort krav på cherokeers eiendommer.<ref>Eisenhower, John S.D., ''Agent of Destiny: The Life and Times of General Winfield Scott'' (New York: The Free Press, 1997), 188-91.</ref>

I en biografi om Scott, nevner Eisenhower hvordan Scott ikke var entusiastisk for fjerningen av cherokeene og var til og med bekymret for rettferdigheten i det.<ref>Eisenhower, 189.</ref> De moralske implikasjonene i Van Burens politikk (og til hans forgjenger, Jackson) gjorde ikke ordrene hans enkle. Men som offentlig tjenestemann, riktignok ikke et valgt embete, måtte han følge ordre. Alt han kunne gjøre var å forsikre seg om at cherokeene ble behandlet skikkelig. I sine instruksjoner til militsmennene minnet han dem om at hardhendt og grusom behandling ville være «forkastelig for generøs sympati i hele det amerikanske folk». Mange, som [[John Quincy Adams]], var mot denne fjerningen og la skylden på «sørlige politikere og eiendomsspekulanter».<ref name="E190">Eisenhower, 190.</ref> Han gav også styrkene sine streng beskjed mot å skyte på flyktninger de kunne komme til å pågripe dersom de ikke «holder stand og gjør motstand». I tillegg ble han svært detaljert i å hjelpe de svake: «Hester eller ponnier bør brukes for å være cherokker som er for syke eller svake til å marsjere.» Også «spedbarn og eldre, sinnssyke og kvinner i en hjelpeløs tilstand» fortjener «særlig oppmerksomhet, som den modige og humane vil forsøke å hjelpe etter nødvendigheten i de forskjellige tilfellene.»<ref name="E190" />

Men Scotts gode intensjoner var ikke nok til å beskytte cherokeene fra forferdelige overgrep, særlig fra det «lovløse uorganiserte som fulgte i hælene på soldatene for å rane og plyndre.»<ref name="E190" /> På slutten av den første fasen av fjerningen i august 1838, hadde 3000 cherokeer forlatt Georgia og [[Tennessee]] og dratt til [[Indianerterritoriet]], men ytterligere 13 000 forble i sine leirer. Takket være innblandingen til John Ross i Washington, ville disse cherokeene, sier Eisenhower, reise «på egen hånd, ubevæpnet og fri fra overoppsynet til militsmenn eller regulære soldater.»<ref>Eisenhower, 191-3.</ref> Selv om hvite entreprenører, dampskipeiere og andre som tjente på å skaffe mat og tjenester for regjeringen protesterte, nølte ikke Scott med å utføre denne nye politikken til tross for den avgåtte Andrew Jacksons krav til statsadvokaten om at Scott skulle erstattes av en annen general og Ross bli arrestert.<ref>Eisenhower, 193.</ref> I løpet av noen måneder hadde alle cherokeer i Nord-Georgia, Tennessee og [[Alabama]] som ikke kunne flykte, blitt tatt til fange eller drept. Cherokeene ble samlet sammen og holdt i innhengninger med lite mat og plaget av rotter, ifølge noen rapporter. Menig John G. Burnett skrev senere at «fremtidige generasjoner vil lese og fordømme hendelsen, og jeg håper virkelig at ettertiden vil huske at menige soldater som meg selv, og som de fire cherokeene som ble tvunget av general Scott til å skyte en indianerhøvding og hans barn, måtte utføre ordrene fra våre overordnede. Vi hadde ikke valg i saken.»<ref>[http://www.cherokee-nc.com/index.php?page=62 Trail of Tears], Cherokee North Carolina website.</ref><ref>[http://www.cherokee.org/Culture/CulInfo/TOT/128/Default.aspx Cherokee Nation official website] {{Wayback|url=http://www.cherokee.org/Culture/CulInfo/TOT/128/Default.aspx |date=20081009231230 }} John Burnett's Story of the Trail of Tears</ref>

Over 4000 cherokeermenn, kvinner og barn døde i denne inngjerdingen selv før de startet reisen vestover. Da de første gruppene som ble drevet vestover døde i stort antall i varmen, bønnfalte cherokeene Scott om å utsette den andre fasen av fjerningen til etter sommeren, noe han gjorde. Fast bestemt på å følge dem som en observatør, forlot Scott [[Athens (Georgia)|Athens]] den 1. oktober 1838 og reiste med den første gruppen på tusen mennesker, inkludert både cherokeer og svarte [[slaveri i USA|slaver]], så langt som til [[Nashville]] hvor han fikk klare ordrer om å reise tilbake til Washington for å ta seg av problemer på den canadiske grensen.<ref>Eisenhower, 194-5</ref> Fjerningen av cherokeene ble senere kjent som [[Tårenes sti]].<ref>[http://www.cherokee.org/Culture/CulInfo/TOT/58/Default.aspx ''A Brief History of the Trail of Tears'']  {{Wayback|url=http://www.cherokee.org/Culture/CulInfo/TOT/58/Default.aspx |date=20080407211734 }}, Cherokee Nation website.</ref>

I et nytt oppdrag hjalp han til med å dempe spenningen mellom embetsmenn i staten [[Maine]] og den britiske-canadiske provinsen [[New Brunswick]] i den uerklærte og ublodige [[Aroostook-krigen]] i mars 1839.

Scott ble utnevnt til generalmajor som da var den høyeste graden i US Army, og øverstkommanderende som et resultat av sin suksess. Han tjenestegjorde i denne stillingen frem til 1861.