Redigerer William Golding (avsnitt)

=== Forfatter ===
To år etter kom hans første bok, ''Poems'', 1934, som var en diktsamling.

Golding er mest kjent for den [[allegori]]ske romanen ''[[Fluenes herre]]'' (1954), som blant annet er en [[dystopi]]sk kommentar til [[Daniel Defoe]]s [[Robinson Crusoe]]. I 1983 ble han tildelt [[Nobelprisen i litteratur]]. Tildelingen ble møtt med skepsis, da hans berømmelse ble ansett å hvile for ensidig på denne ene mesterromanen.{{tr}} Han ble slått til ridder av dronning [[Elisabeth II av Storbritannia]] i 1988.

Goldings ofte allegoriske fiksjon benyttet seg av brede referanser til klassisk litteratur, [[mytologi]] og kristen symbolisme.{{tr}} Det er ingen bestemt tråd som forener hans romaner, og både emne og litterære teknikker varierer. Hans første roman, ''Fluenes herre'' fra 1954, filmatisert i 1963 og 1990, og utviklet til skuespill i 1995 av [[Nigel Williams]], handlet om en tragisk kamp mot barbariet og krigen og således sivilisasjonens tvetydighet og skjørhet. ''The Inheritors'' (1955) så tilbake på forhistorien og tesen om at menneskehetens evolusjonære forfedre, «de nye menneskene» (vanligvis identifisert som [[homo sapiens sapiens]]), triumferte over en vennligere menneskerase (vanligvis identifisert som [[neandertalere]]) mest på grunn av vold og svik enn på grunn av naturlig overlegenhet.

Goldings senere romaner var blant annet ''Darkness Visible'' (1979), ''The Paper Men'' (1984), og en komisk-historisk sjøtrilogi ''To the Ends of the Earth'' (BBC TV 2005), ''Rites of Passage'' (1980), ''Close Quarters'' (1987), og ''Fire Down Below'' (1989). Ved sin død etterlot han et uferdig manuskript til en roman, ''The Double Tongue'', med handling fra [[Delfi]] fra [[Romerriket]]s tid. Det ble utgitt posthumt i 1995.