Redigerer Wilhelm Maximilian Carpelan (avsnitt)

== Kartograf ==
I 1826 fikk han oppdraget med å organisere og lede ingeniørkorpsets graveringskontor for kart, herunder mangfoldiggjøre kart over Sverige i målestokken 1:{{formatnum:100000}}. Han ga ut et nytt kart over Sør-Norge i målestokken 1:{{formatnum:800000}}. Kartet var en stor forbedring fra [[Christian Jochum Pontoppidan]]s kart fra 1785 særlig for fjellområdene. Carpelans kart for Norge var klart i 1826 etter at han hadde reist tilbake til Sverige. Carpelan viste uvanlig begavelse som kartograf, og deler av hans grunnlagsarbeid brukes fortsatt i Sverige.<ref name="SBL"/>{{Sfn|Messel|2008|s=33}}

For kartet over Sør-Norge oppga Carpelan blant andre kartograf og offiser [[Gerhard Munthe (1795–1876)|Gerhard Munthe]], geologen [[Baltazar Mathias Keilhau]] og den tyske geologen Karl Friedrich Naumann (1797–1873) som kilder. Carpelan mente at «Hurungerne» gikk fra Fortun ([[Skjolden]]) til [[Bygdin]].<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020102807582|tittel=Folk i fjellet : fortid, nåtid og framtid|etternavn=Irvoll|fornavn=Grethe|isbn=8290339224|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> Carpelans kart anga [[Storen|Store Skagastølstind]] som landets høyeste med 2353 meter ved siden av en navnløs topp på samme høyde. [[Snøhetta]] og midtre Skagastølstind anga han som 2306 meter.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000001235|tittel=Høyde over havet|etternavn=Engeland|fornavn=Sveinung|forlag=Fri flyt AS|isbn=9788293090922|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2021}}</ref> Carpelans kart viste for første gang innsjøene [[Bygdin]], [[Gjende|Gjendin]] og [[Tyin]].<ref name=":7"/>

[[Fil:Nystuen på Fillefjell007.jpg|miniatyr|Kongevegen over Filefjell sett fra Murklopphøgda mot Nystuen og Støgunose, Jotunheimen i det fjerne.]]
[[Fil:Kvamskleven - an10071203056004.jpg|miniatyr|Kvamskleiva (Vang i Valdres, [[Vangsmjøse]]), [[kobberstikk]]. Veien ([[Europavei 16|E16]]) ble senere sprengt ut langs innsjøen. [[Axel Lindahl]] fotograferte samme motiv i 1890.<ref>{{Kilde bok|etternavn=Skoug|fornavn=Stein Erik|utgivelsesår=1975|tittel=Kongeveien over Fillefjell|isbn=8250401484|isbn=8250401476|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012090508062}}</ref>]]
[[Fil:Johannes Flintoe - Kvamskleiva, Vang i Valdres - NG.K&H.2001.0311 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|miniatyr|Flintoes tegning (1822) av samme motiv med Kvamskleiva.]]

På reise i Norge gjorde Carpelan undersøkelser og høydemålinger med [[barometer]] til utarbeidelse av kart. Han fastslo i samarbeid med astronom og geofysiker [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]], ulike steders geografiske posisjon ved hjelp av klokke og sekstant.<ref name="SBL"/>

[[Fil:Carpelan Murklopphøgda.jpg|miniatyr|Carpelan. Akvarell i tre deler. Fra Murklopphøgda på Filefjell sett mot Jotunfjellene 31 juli 1819. Dette er trolig den første avbildningen av Jotunheimen.]]