Redigerer Wessels gate 15 (avsnitt)

== Leiegården på museum ==
[[Fil:Nynorskfolkemuseum.jpg|thumb|«Ein norsk heim i ei ny tid – 1905», Norsk Folkemuseum]]
[[Fil:Vaskekona.jpg|thumb|«Vaskekonen Gunda Eriksen hjem – 1950», Norsk Folkemuseum]]
[[Fil:Innvandrer_wesselsgt.jpg|thumb|«Et pakistansk hjem i Norge – 2002», Norsk Folkemuseum]]
Leiegårder i mur fra tidsrommet 1850-1900 i 3, 4 eller opptil 5 etasjer preger stadig bybildet i eldre deler av Oslo. I denne perioden økte folketallet fra 50 000 til nær 250 000, og leiegården var bygningstypen som absorberte det meste av befolkningsveksten. [[Norsk Folkemuseum]] hadde lenge ønsket en typisk leiegård til [[friluftsmuseum|friluftsmuseet]] som avslutning på «Langgaden» i «Gamlebyen», og som en mulighet til å formidle boligkultur fra nyere tid. Allerede i 1989 inngikk leiegården i museets utviklingsplan, og i generalplanen fra 1993 ble en idealtypisk leiegård tegnet inn. Illustrasjonen var omtrent identisk med Wessels gate 15, bortsett fra at portrommet var tegnet på motsatt side av hjørnet. Økonomien i et slikt prosjekt virket imidlertid urealistisk, siden byggekostnadene alene ville bli langt større enn for et tilsvarende moderne nybygg. Det ville også bli vanskelig å finne en gård som var ubebodd, rivningsklar og velbevart nok til å være interessant, men uten vernestatus. 

I 1998 fikk museet uventet tilbud fra OBOS om å overta leiegården på Wessels gate 15, hvor bevaring på stedet var oppgitt på grunn av dårlige grunnforhold og store setninger. Den viste seg å være ideell for formålet – representativ for typen, fraflyttet og med det meste av opprinnelige detaljer i behold. OBOS stilte midler til rådighet for innledende dokumentasjon og demontering og sørget for at kontraktfestet rivning ble utsatt. I 1999 fikk museet tilsagn om ytterligere ti millioner kroner, nok til å gå løs på den største flyttesjau i sin historie. 

Flytting og gjenreisning ble gjennomført på rekordtid og så langt det var mulig ''prosessuelt [[Autentisitet (kulturminnevern)|autentisk]]'' ved gjenbruk av alle flyttbare deler, supplert med nye bygningsdeler utført med materialer og metoder som de opprinnelige. Vinduer, dører, trapper, rekkverk, listverk og synlig panel kunne for det meste repareres for gjenbruk. Veggene ble murt med ny stein, men med kalkpuss og detaljering som opprinnelig. Byggingen kom i gang i mars 2000 og råbygget sto ferdig i 2001. Det neste tiåret ble brukt til å innrede leiligheter som skulle vise typiske boliger fra hele gårdens levetid, fra ulike sosiale lag og med husstander av ulik sammensetning, supplert med utstillinger som belyser gårdens egen historie på bakgrunn av by- og bolighistorie. Noen leiligheter er rekonstruksjoner av boliger som faktisk har eksistert i denne eller andre gårder, mens andre er ''konstruerte'' boligmiljøer som ''kunne'' ha vært å finne i gården.

Etter ti års arbeid med forskning og innredning inneholder Wessels gate 15 disse leilighetene:

* «Et dukkehjem &ndash; 1879» – konstruert etter sceneanvisningene i [[Henrik Ibsen|Henrik Ibsens]] skuespill.
* «Ein norsk heim i ei ny tid &ndash; [[1905]]» – hjemmet til et lærerpar, innflyttere fra landet, tilhengere av [[landsmål]], [[Venstre]], [[unionsoppløsningen i 1905]] og moderne hjeminnredning.
* «Slik vil vi bo &ndash; 1935» – en kulturradikal kvinnes moderne bolig med [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistisk]] innredning.
* «Vaskekonen Gunda Eriksens hjem &ndash; 1950» – den virkelige Gunda Eriksens komplette bohave, innsamlet i 1957 fra hennes hjem med samme boligareal i Holmengata 5 i Oslo.
* «Teak, TV og tenåringer &ndash; 1965» – etterkrigstidens hjem preget av økende velstand, nye tekniske forbruksvarer og ungdomskultur.
* «Bonytthjemmet &ndash; 1979» – rekonstruksjon av hjemmet til et arkitektpar som bodde i gården, slik det ble presentert i tidsskriftet [[Bonytt]] i 1979, rekonstruert i samarbeid med arkitektparet.
* «Alvhilds hybel – 1982» – en studenthybel, rekonstruert etter minne. 
* «Et pakistansk hjem i Norge &ndash; 2002» – en leilighet innredet med hjelp fra en norsk-pakistansk familie i Oslo.

Utstillinger:
* ''Bo i byen'': En utstilling om bygården og menneskene som bodde der
* ''Hjemmets teknologi'': Den tekniske utviklingen i hjemmet fra 1865 til 1999
* ''Maler'n'': En utstilling om malere og malerfaget