Redigerer Werner Naumann (avsnitt)

=== Etterkrigstiden ===
Han gikk i [[murer]]lære etter krigen. I [[1950]] begynte han i det tysk-belgiske firmaet ''Import-Export-Firma Cominbel'' i [[Düsseldorf]], som ble ledet av [[Herbert Lucht]], den tidligere [[Wehrmacht]]-propagandakontoret i [[Paris]]. Han bodde i Villa Luchts, hvis telefon ble avlyttet i ærendet Naumann.<ref>[http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-25657293.html Naumann-Entlassung] - Das Angebot der CDU. In.: Der Spiegel vom 5. August 1953.</ref> Lucht hørte ett av knutepunktene i den nasjonalsosialistiske nettverk i partiet  FDP.<ref>Marie-Luise Recker: Die Aussenpolitik des Dritten Reiches. 2., um einen Nachtrag erweiterte Auflage, 2010 R. Oldenbourg Verlag … Kapitel: Back Matter. Annäherung an Frankreich im Dienste Hitlers? {{Webarchive| url=http://www.oldenbourg-link.com/doi/abs/10.1524/9783486596090.bm | archive-is=20120908140822 | text=}}.</ref>

Det dannet seg en gruppe rundt Naumann, kalt ''Düsseldorfer Kreis'', som blant andre også inkluderte [[Werner Best]] som under krigen hadde vært ''riksfullmektig'' i [[Danmark]], og en av [[Reinhard Heydrich]]s stedfortredere i [[RSHA]].

Naumann ble arrestert av [[British Army]] i [[1953]] og anklaget for å være leder av en [[Nynazisme|nynazistisk]] gruppe som prøvde å infiltrere vesttyske politiske partier, men ble løslatt etter syv måneder i varetekt. Han ble senere direktør i [[metallurgi]]firmaet ''Busch-Jaeger Metallwerk GmbH'' i [[Lüdenscheid]], eid av Goebbels' stesønn [[Harald Quandt]].

Særlig gjennom [[Paul Hausser]] hadde han kontakt med veteranorganisasjonen [[HIAG]], som arbeidet for rehabilitering og [[Waffen-SS]]-veteranenes status. Videre var han sentral i [[Deutsche Reichspartei]] i [[Niedersachsen]] før han flyttet til [[Lüdenscheid]].