Redigerer
Weichsel (glasial)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Isavsmeltningen ved slutten av weichsel == Isen trakk seg tilbake i flere etapper og havnivået steg omtrent 120 meter fra det absolutte minimum for 22 000 år siden.<ref name="Fleming"/> Yngre dryas var en kuldeperiode med breframstøt 10 300–9 900 år før vår tid. Deretter ble det så varmt at [[Jostedalsbreen]] og andre norske breer kan ha smeltet helt bort. En ny framrykning 8 400–8 100 år før vår tid faller sammen med en tilsvarende klimaforverring på [[Grønland]]. For 6 000 år siden begynte temperaturen å falle igjen, og breene kom tilbake.<ref>[http://www.geology.umb.no/Courses/GEO210/www/Aa_Jostedalsbreen_GEO_2005-5.pdf]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} GEO nr. 5/2004]</ref> I et komplisert vekselspill mellom [[Bredemt sjø|bredemte sjøer]] og havframstøt over flere stadier ble [[Østersjøen]] dannet slik den framstår i dag.<ref name="Hohl"/> Smeltingen for 11 000–9 000 år siden skjedde rykkvis og det var tidvise tilbakeslag hvor isen vokste igjen og midlertidig skjøv foran seg de yngste [[morene]]ne. Store morener finnes avsatt blant annet i [[Finland]], nordlige [[Tyskland]], og på [[Østlandet]]. Men det er også avsatt morener som i dag ligger under vann, slik som [[Jyske Rev]] utenfor nordvestkysten av [[Jylland]] - det er en undersjøisk morene som ble avsatt landfast før havnivået hadde steget til dagens nivåer.<ref>[http://nordsoenoceanarium.dk/jyske-rev Jyske rev] {{Wayback|url=http://nordsoenoceanarium.dk/jyske-rev |date=20160325051531 }} - ''Nordsøen Oceanarium'', Hirtshals. Besøkt 17. mars 2016.</ref> [[Horns Rev]] vest for Esbjerg er derimot fra den nest siste istiden ([[saale (glasial)|saale]]). I morenene er løsmassene blandet, store steiner ligger sammen med mindre usortert materiale. Løsmassene ble både skjøver framover av iskanten, og ført nedover av smeltevann. Løsmasser som er avsatt i rennende vann er på en helt annen måte sortert etter størrelse. Leire er avsatt på bunnen i innsjøer eller sjø med mye brevann. Planter og dyr fulgte etter da isens trakk seg tilbake, det samme gjorde flere bølger av jeger og samlerkulturer. Smeltingen startet for alvor for om lag 18 000 år siden, og for 11 700 år siden regner man istiden som avsluttet.<ref>Reidar Müller, ''Det som ble Norge'', Aschehoug 2014, 3. opplag 2015, side 67.</ref> ===Morener på Østlandet=== Den eldste morenen i Norge er [[Kostermorenen]] som er eldre enn 14 000 år, og som går tvers over [[Kosterøyene]]. Morenen kan følges østover i nordre [[Bohuslän]]. [[Tjøme-Hvaler-trinnet]] er litt yngre enn Kostermorenenen, dette trinnet som dateres til 14 100 – 13 900 BP, og som kan følges fra [[Brunlanes]] over de ytre delene av [[Tjølling]] og [[Tjøme]], og de sørligste delene av [[Hvaler (kommune)|Hvaler]]øyene. [[Slagen-Onsøytrinnet]] kalles ofte «det ytre raet». Det dateres til 13 000 – 12 850 [[Before Present|BP]], og kan følges fra [[Kornsjø]] i øst over [[Halden]] og videre over [[Skjeberg]] og [[Onsøy]], videre over til [[Slagen]] og [[Stokke (kommune)|Stokke]], der det blir utvisket av [[Ra (geologi)|Raet]], som kom ekstra langt fram her. Det store [[Raet]] er Norges mest kjente morene, som vitner om isranden for omkring 12 500 år siden, med bart land helt ytterst i Østfold og Vestfold. Raet vitner om en kraftig framgang av innlandsisen i [[yngre dryas]], og utgjør den største oppholdslinjen. Raet har nesten sammenhengende utstrekning over [[Halden]] – [[Moss]] – [[Horten]] – [[Larvik]] – [[Jomfruland]] og kan følges videre langs kysten, dels i sjøen, dels på land. Raet demmer opp både [[Farrisvannet]] og [[Vannsjø]], og begge steder har store elver skåret gjennom morenen og skapt utnyttbare vannfall - [[Numedalslågen]] ved Larvik og [[Sarpsfossen]] som er elva [[Glomma]]s gjennomskjæring i morenen. [[Ås-Ski-trinnet]] dannet blant annet avsetningene mellom [[Drøbak]] og [[Svelvik]] (se [[Storsand]] i [[Hurum]]). [[Akertrinnet]] i [[Groruddalen]] demmet opp [[Maridalsvannet]], [[Sognsvann]] og [[Bogstadvannet]], i sammenheng med Berger ved [[Skedsmokorset]]. På [[Romerike]] utgjør [[Gardermoen]] den største sandterrasse i Norge. [[Grimsmoen naturreservat|Grimsmoen]] i [[Folldal]] er Innlands-Norges største løsmasseavsetning fra siste glasiale periode. ===Morener på Vestlandet=== De mange brefremstøtene i sene kuldeperioder har også gitt moreneavsetninger på Vestlandet. Morenelinjene følger både langs lang og ute i havet, og et synlig morenelandskap finnes på [[Herdla]] nordvest for [[Bergen]]. I [[Nordfjord]] har en større morene blitt skjøvet foran store ismasser og demmer opp det som i dag er [[Hornindalsvannet]], Europas dypeste innsjø. Store stein og grus ble skjøvet opp her i isens siste utvidelsesperiode.<ref>Reidar Müller, ''Det som ble Norge'', Aschehoug 2014, 3. opplag 2015, side 68.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon