Redigerer Wanda Heger (avsnitt)

== Hjelpearbeid for fanger ==

===Familien Seip===
Det var Wanda som satte hjelpearbeidet for fangene i gang. Avgjørende for fremdriften var hennes møte med [[Didrik Arup Seip]].<ref name=":2" /> Seip var rektor ved [[Universitetet i Oslo]] ved krigsutbruddet, ble raskt involvert i motstandsarbeid gjennom ''[[Kretsen]]'' og ble internert i Sachsenhausen etter noen måneder på [[Grini fangeleir|Grini]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kluge, Rolf | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norge og den annnen verdenskrig: Hjemmefrontledelsen tar form ; Kretsen dannes sommeren 1941 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102508211 | side = }}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Didrik Arup Seip|url=http://snl.no/Didrik_Arup_Seip|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-06-17|besøksdato=2022-05-26|språk=nb}}</ref> Familien Hjort hadde kontakt med hans hustru Johanne Seip. Wanda Heger ba om lov til å besøke rektor Seip i Sachsenhausen og fikk overraskende tillatelse. I mellomtiden var Seip flyttet til fengsel ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret i [[Niederkirchnerstrasse|Prinz-Albrecht-Strasse]] der Heger slapp inn.<ref name="Lidegaard" />{{Sfn|Ottosen|1998|s=60}}<ref name="Ottosen" />{{Sfn|Seip|1946|s=514}}  

Seip hadde blitt flyttet fra Sachsenhausen under påskudd av at han skulle gjøre vitenskapelig arbeid for [[Ahnenerbe]]. Himmler skal ha blitt påvirket av [[Felix Kersten]] etter tilskyndelse av den svenske diplomaten [[Arvid Richert]] og den finske diplomaten Kivimäki. Seip informerte Wanda Heger om at det var 200 nordmenn i Sachsenhausen, og at nordmannen [[Bjørn Heger]] satt i samme Gestapo-fengsel i Prinz-Albrecht-Strasse som Seip.<ref name="Lidegaard" />{{Sfn|Ottosen|1998|s=60}}<ref name="Ottosen" />{{Sfn|Seip|1946|s=514}} Fra Seip fikk Heger navn og nummer på en rekke fanger. Utover våren 1943 besøkte hun Sachsenhausen en rekke ganger.<ref name=":2" />
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183 R97512, Berlin, Geheimes Staatspolizeihauptamt.jpg|miniatyr|Gestapos hovedkvarter i daværende [[Niederkirchnerstrasse|Prinz-Albrecht-Strasse]], der hun besøkte [[Didrik Arup Seip]] og [[Bjørn Heger]] som satt arrestert. Bygningen eksisterer ikke lenger.]]
Den tidligere lett lubne Seip hadde i fangenskap blitt mager, utmattet og gammel. Seip var en internasjonalt kjent vitenskapsmann og [[æresdoktor]] ved [[Universitetet i Hamburg]]. Dersom Seip døde i fangenskap ville det bli en belastning for Himmler. Gjennom Wanda Hegers besøk kunne svenske aviser som ''[[Dagens Nyheter]]'' i november 1942 melde at Seip satt fengslet i Berlin under «relativt menneskeverdige former».{{Sfn|Ottosen|1998|s=56-57}}{{Sfn|Seip|1946|s=464, 475}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Collett, John Peter  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Historien om Universitetet i Oslo | isbn = 8200129373 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017073107097 | side = }}</ref> 

Seip ble høsten 1942 flyttet til München og bodde der sammen med sin kone. Seip reiste til Berlin under påskudd av å bruke arkivene og bibliotekene der til sitt vitenskapelige arbeide. Høsten 1943 slo han seg ned på Groß Kreutz sammen med de andre etter at Berlin sentrum (inkludert håndskriftavdelingen på Statsbibliotektet der Seip arbeidet) fikk store ødeleggelser under bombingen 22.–23. november 1943.{{Sfn|Ottosen|1998|s=60}}<ref name="Ottosen" />{{Sfn|Seip|1946|s=514}}

=== Møte med Bjørn Heger ===

Bjørn Heger var skeptisk til den unge norske jenten som oppsøkte ham, og han lurte på om hun var en slags spion for fienden. Wanda hadde fått tillatelse til å besøke Bjørn i fengsel og kom dit hver uke.{{Sfn|Ottosen|1998|s=58-59}}<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031004009|tittel=Hver fredag foran porten|forfatter=Heger, Wanda|forlag=Gyldendal|isbn=8205229872|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=9, 21, 25|utgivelsesår=1995}}</ref> Han var arrestert på grensen til Sverige, under forsøk på å flykte fra Norge. Sommeren 1943 ble han frigitt fra fengselet i Prinz-Albrecht-Strasse, på betingelse av at han skulle arbeide i [[Leipzig]] på et sykehus for østeuropeere. På vei til Leipzig klarte han å komme i kontakt med Wanda, og ga utfyllende informasjon om forholdene i fengselet og i Sachsenhausen, samt om hvor han var på vei. Etter at Leipzig var ødelagt av bombing bosatte Bjørn Heger seg 6. januar 1944 i Groß Kreutz. Der ble han en viktig bidragsyter til fangearbeidet.<ref>Aftenposten 29. september 1945.</ref>{{Sfn|Ottosen|1998|s=60}}{{Sfn|Seip|1946|s=519}}

===Matpakker og kartlegging av internerte===
[[Fil:Borghild Hammerich (cropped).jpg|miniatyr|Wanda Heger skrev til norskfødte [[Borghild Hammerich]] (bildet) i København, som deretter sørget for å sende større forsendelser av pakker til sin illegale kontakt i Tyskland, den danske konsulen i Stettin og Lübeck. Derfra hentet Groẞ Kreutz-folket det til seg.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fri mann|etternavn=de Figuereido|fornavn=Ivo|utgiver=Aschehoug|år=2002|isbn=8203222919|utgivelsessted=Oslo|sider= 276|kapittel=Potetlomper til Zakrisen}}</ref>]]
Med utgangspunkt i boligen i Groß Kreutz bygde familien opp et utstrakt hjelpearbeid for norske fanger i [[konsentrasjonsleir]]er i Tyskland, med Wanda Heger som drivkraft. I starten var det fanger i [[Sachsenhausen]] som fikk matpakker fra familien. Etter hvert omfattet arbeidet også leirene [[Ravensbrück]] nordøst i Tyskland og [[Natzweiler-Struthof|Natzweiler]] i [[Alsace]] (Frankrike).

Heger oppsøkte også fengslene og fant frem til nordmenn.{{Sfn|Seip|1946|s=511}} Den svenske legasjonen i Berlin hjalp også med at opplysninger ble formidlet til den norske legasjonen i Sverige,{{Sfn|Ottosen|1998|s=63-64}} i strid med svensk nøytralitet. Når de i Groß Kreutz hadde fått en god liste med navn, ble den levert til forretningsmannen Camillo Holm i Berlin. Holm fikk listen maskinskrevet i flere kopier. En kopi gikk via den svenske legasjonen i Berlin til den norske minister [[Niels Christian Ditleff]] i Stockholm. Sekretær Erik Bache ved evakueringskontoret hadde til slutt et kartotek med 7500 navn.{{Sfn|Seip|1946|s=507-508}} 

Lister over internerte ble også formidlet til [[Det internasjonale Røde Kors]] i Sveits.<ref>{{Kilde bok | tittel = Festskrift til Kristian Ottosen på 70-års dagen 15. januar 1991 | isbn = 8200210995 | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081004017 | utgivelsesår = 1991 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Ottosen, Kristian  | utgivelsesår = 1989 | tittel = Natt og tåke: historien om Natzweiler-fangene | isbn = 8203161081 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092538002 | side = }}</ref> Røde Kors' representant i Berlin, Dr. Marti, skrev frustert til hovedkontoret i Geneve at Wanda Heger lykkes med å få kontakt med fangene, mens han selv ikke lykkes.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Ottosen, Kristian  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Liv og død: historien om Sachsenhausen-fangene | isbn = 8203164846 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091700061 | side = }}</ref>

Nordmennene i Groß Kreutz samarbeidet med sjømannsprestene i Hamburg om arbeidet for fangene. Sjømannsprestene tok ansvar for fengsler og krigsfanger samt leirer i nordvest, mens Groß Kreutz fokuserte på konsentrasjonsleirene og [[tysklandsstudentene]]. Seip formidlet kontakt til Sverige og Storbritannia via den svenske legasjonen i Berlin. Sjømannsprestene holdt kontakt med Norge ved at de noen ganger reiste med syketransporter. [[Theo Findahl]], norsk journalist i Berlin, medvirket i arbeidet. Wanda, Johan Hjort og Bjørn Heger overlevde bombingen langfredag 1945 da sjømannskirken i Hamburg ble ødelagt.<ref name="Vogt-Svendsen">{{ Kilde bok | forfatter = Vogt-Svendsen, Conrad | utgivelsesår = 1948 | tittel = Med Guds ord i fiendeland: fra Sjømannskirken i Hamburg 1940-45 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Den norske sjømannsmisjons forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504057 | side = }}</ref> Sjømannspresten oppholdt seg i Groß Kreutz de gangene det var gudstjeneste i Berlin.{{Sfn|Seip|1946|s=519}}

====Sachsenhausen====
Seip fortalte at hennes tidligere gymnaslærer [[August Lange]] satt i Sachsenhausen og i november 1942 fikk hun via vaktbua levert ham et glass potetsalat. Leiren var i utgangspunkt utilgjengelig for omverdenen. Hun besøkte Sachsenhausen på nytt som regel fredager med mat til fanger hun hadde fått navn og nummer på. Wanda Hegers gode utseende hjalp henne med å komme på bølgelengde med vaktene. Etterhvert kom hun med stadig flere pakker mat og ved porten traff hun i juni 1943 tilfeldig den norske fangen [[Aksel Zachariassen]]. Zachariassen arbeidet i pakkerommet og sa at pakkene som regel ble sendt til nordmenn i sykeblokkene. Rutinen med matlevering til fangene hver fredag (fra og med våren 1943) har hun beskrevet i boken ''Hver fredag foran porten''. I porten møtte hun andre norske fanger som [[Kristian Ottosen]], [[Lorang Berg]] og [[Thorbjørn Lie]]. Hun fikk ofte hjelp av sine søsken og leverte også medisiner.{{Sfn|Seip|1946|s=507-508}}{{Sfn|Ottosen|1998|s=58-59}}<ref name="Jonassen" />
[[File:Bundesarchiv Bild 183-78612-0002, KZ Sachsenhausen, Häftlinge vor Lagertor.jpg|thumb|Porten til ''Schutzhaftlager'' [[Sachsenhausen]], fotografert en gang mellom 1936 og 1944. {{byline|[[Bundesarchiv]] 183-78612-0002 / CC-BY-SA 3.0}}]]
Viktigere enn de relativt små mengdene mat de klarte å frakte til Sachsenhausen var kontakt med fangene og lister med navn.{{Sfn|Seip|1946|s=507-508}} De arbeidet med å kartlegge norske fanger i Tyskland og fikk informasjon om blant annet leir og fangenummer. Informasjonen ble formidlet til familier i Norge gjennom vanlig post. I tillegg ble det sendt navnelister og annen informasjon til kontakter i det internasjonale [[Røde Kors]], og til de norske sjømannsprestene [[Arne Berge]] og [[Conrad Vogt-Svendsen]] i Hamburg.{{Sfn|Ottosen|1998|s=56}} 

Sjømannskirken i Hamburg overlevde brannbombingen i 1943 og sjømannsprestene der holdt hver fjerde uke gudstjeneste i Berlin. Wanda Heger og broren Johan dro til Berlin for å få kontakt med den norske presten, og Vogt-Svendsen orienterte om arbeidet han gjorde for norske fanger i fengsel. Fangene i Sachsenhausen trodde han ikke det var mulig å få besøke.{{Sfn|Ottosen|1998|s=56}} 

Maten som ble brakt til fangene var først framskaffet lokalt i Groß Kreutz. Menyen ble bestemt av de lokale råvarer, som i det vesentlige var poteter, og som det dessuten var nok av. Matpakkene besto derfor ofte av potetlomper.<ref name=":2" /> Sommeren 1943 skrev Heger til norskfødte [[Borghild Hammerich]] i [[København]], lederen for «[[Danskehjelpen]]» til Norge og «Den norske damekomité i København».<ref name=":2" /> Gjennom illegale kontakter ble det sendt pakker av mat fra Danmark, via båt til [[Szczecin|Stettin]]. Danskepakkene ble hentet av Wanda Heger og andre fra miljøet i Groß Kreutz, og formidlet til fangeleirene.{{Sfn|Seip|1946|s=524}} I tillegg til mat ble også livsviktig medisin brakt inn i leirene. Transporten av mat og medisiner, og leveringene til leirene, ble hele tiden gjennomført med stor risiko for alle involverte.

====Ravensbrück====
I 1943 tiltok bombingen av Berlin og blant annet ble Gestapos kontor i Groß Kreutz truffet. I den mer uoversiktlige situasjonen som fulgte tok familien Hjort seg flere friheter. De lærte seg å omgå postsensuren og fikk en del brev fra Norge med spørsmål om savnede familiemedlemmer. [[Harald Salvesen]] etterlyste sin kone [[Sylvia Salvesen (1890–1973)|Sylvia Salvesen]]. Wanda Heger reiste til [[Ravensbrück]] nord i Tyskland, med pakke til «tante Sylvia» og fikk slik bekreftet at Sylvia Salvesen var internert der. Senere fikk Heger samtale med Sylvia Salvesen og fikk bekreftet at [[Lise Børsum]] satt i Ravensbrück. Sylvia og Wanda hadde ikke møtt hverandre tidligere og måtte straks improvisere rollene som tante og niese. I Ravensbrück innledet Heger hemmelig samarbeid med den tyske sykepleieren «søster Gerda» som var i SS. Tidlig i 1945 forsøkte Johan Hjort uten hell å få Salvesen og Børsum overført til Groß Kreutz.{{Sfn|Ottosen|1998|s=60-62, 557, 565}}<ref name="kvinneleiren" /> 

I mars 1945 kom den tyske sykepleieren «søster Gerda» til Groß Kreutz med utførlig liste over norske kvinner internert i Ravensbrück (92 norske samt 20 danske kvinner). Sykepleieren Gerda Schröder gikk i SS-uniform. Listen var utarbeidet av Sylvia Salvesen. Salvesen beskrev forholdene i leiren som forferdelig og ba om hjelp.{{Sfn|Seip|1946|s=589}}<ref name="kvinneleiren" />

====Natzweiler og NN-fanger====
[[File:Gate of Natzweiler-Struthof concentration camp after liberation.jpg|thumb|Porten til konsentrasjonsleiren [[Natzweiler]] fotografert i desember 1944 etter frigjøringen.]]
Sommeren 1943 ville de levere en pakke til [[Niels-Henrik Kolderup]] i Sachsenhausen. Portvakten avslørte da uforvarende at Kolderup var i [[Natzweiler]] i [[Alsace]] (det okkuperte Frankrike), og slik fikk Heger vite om en til da ukjent leir med norske fanger.{{Sfn|Ottosen|1998|s=60-62, 557, 565}}<ref name="kvinneleiren">{{ Kilde bok | forfatter = Ottosen, Kristian | utgivelsesår = 1991 | tittel = Kvinneleiren: historien om Ravensbrück-fangene | isbn = 8203167918 | isbn = 8203260780 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062304063 | side = }}</ref> Da norske fanger ble overført fra Sachsenhausen til Natzweiler visste ikke medfangene hvor de ble av. Før jul i 1943 kom Heger i kontakt med norske fanger sendt fra Natzweiler til Berlin på tvangsarbeid og fikk slik mer informasjon om norske internerte i Natzweiler. I september 1944 ble Natzweiler evakuert (8000 fanger ble overført til [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]]) på grunn av alliert fremrykning. I alt var 504 nordmenn registrert i Natzweiler og det var 125 igjen da leiren ble tømt. Dachau var på dette tidspunktet overfylt og en del av fangene ble sendt til «utekommandoer» eller sendt videre andre leirer som [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] og [[Bergen-Belsen]]. På grunn av de kaotiske forholdene i blant annet Dachau ble ikke alle norsk fanger registrert som NN-fanger. De fikk dermed sende brev hjem, fikk pakker tilbake og ble samtidig registrert i Hegers kartotek (slik at de ble hentet av [[de hvite bussene]] i krigens sluttfase).<ref name="Jonassen">{{ Kilde bok | forfatter = Jonassen, Mari  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Hvite busser: med norsk ungdom til Hitlers dødsleire | isbn = 8251788943 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110407528 | side = }}</ref> [[Osmund Faremo]] hadde fått [[koldbrann]] og beskriver hvordan han ble reddet av medisiner i pakkene sendt til Natzweiler.<ref name="Jonassen" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Natzweiler: fangeberetninger : foredrag på Natzweilergruppens seminar i Kristiansand 20.-21. september 1997 | isbn = 8299453607 | utgivelsessted = [Lysaker] | forlag = Natzweilergruppen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082208186 | side = }}</ref>

Vel 600 studenter ([[tysklandsstudentene]]) ble internert i tyske fangeleirer fra desember 1943. Studentene kunne sende brev relativt fritt og i Groß Kreutz fikk man kjennskap til at en del av studentene var i Sennheim ([[Cernay (Haut-Rhin)|Cernay]] i [[Alsace]]) nær Natzweiler. Wanda Heger fikk tillatelse til å besøke studentene i midten av juni 1944. Noen norske fanger i Sachsenhausen stakk til henne en liste over norske ''[[Nacht und Nebel]]''-fanger («NN-fanger») i Natzweiler. NN-fanger fikk ikke ha kontakt med verden utenfor og var i Groß Kreutz opprinnelig en ukjent kategori internerte. Informasjonen om NN-fanger ble formidlet til Norge og Sverige. Hun fikk også tak i liste over norske offiserer som siden 1943 var internert i Polen.{{Sfn|Ottosen|1998|s=63-64}}{{Sfn|Seip|1946|s=509, 524}}

===Evakuering===
Familiene Hjort og Seip, Bjørn Heger, Theo Findahl og sjømannsprestene fordelte leirer og fengsler i mellom seg og var beredt til å hjelpe fangene «når katastrofen nærmet seg».{{Sfn|Seip|1946|s=511}} Sommeren 1944 ble det planlagt et dansk bilkorps («Jyllands-korpset») som skulle stå klar til å evakuere danske og norske fanger.{{Sfn|Seip|1946|s=526}} Carl og Borghild Hammerich hadde sommeren 1944 120 fiskebiler (hver med plass til 50 personer) til disposisjon. Minister Ditleff planla på sin side å sende tre norske skip til Lübeck med busser som skulle samle opp fanger når sammenbruddet i det tyske regimet kom.{{Sfn|Seip|1946|s=539}} I oktober 1944 skrev Johan B. Hjort et notat om fangenes situasjon og behovet for evakuering til den svenske legasjonen.{{Sfn|Seip|1946|s=546}} Ditleff utarbeidet 30. november 1944 en evakueringsplan som innebar at svenskene skulle forhandle direkte med Himmler og Ditleff foreslo overfor Folke Bernadotte å evakuere sivile norske og danske fanger til Sverige.{{Sfn|Seip|1946|s=550}} 

Da krigen nærmet seg slutten var det en begrunnet frykt for at fangene i konsentrasjonsleirene ville bli likvidert. Ifølge Heger og Seip ble de advart om dette blant annet av [[Paul Rosbaud]], spionen med dekknavnet «Griffen». Sjømannsprest Vogt-Svendsen hadde fått opplysninger fra en fange i [[Buchenwald]] om et rundskriv fra Himmler med instruks om å henrette fangene når allierte styrker nærmet seg.{{Sfn|Seip|1946|s=542}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kramish, Arnold | utgivelsesår = 1987 | tittel = Griffen: den største spionhistorien | isbn = 8202107431 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061806107 | side = }}</ref> Wanda Heger hadde også et møte med grev [[Folke Bernadotte]] i Berlin. Avtalen med Himmler innebar at Bernadotte kunne rådføre seg med Seip i Groß Kreutz. Seip involverte da resten av den lille norske gruppen der.<ref name="Ottosen" /> Wanda Heger og de andre på Groß Kreutz informerte 6. mars de norske fangene i Sachsenhausen om at det pågikk forhandlinger om evakuering i svensk regi.{{Sfn|Seip|1946|s=584}} 

Seip fikk etter personlig tillatelse fra Himmler forlate Tyskland med fly 9. april 1945. Omtrent samtidig reiste Wanda Heger, hennes mor og to søstre til Lübeck for å bli evakuert med båt. Skuespilleren [[Harald Schwenzen]], fysikeren [[Leiv Harang]] og politimester [[Kristian Welhaven]] reiste sammen med familien Hjort fra [[Groß Kreutz]]. Johan og Helge Hjort ble værende i Groß Kreutz blant annet av hensyn til internerte norske offiserer.{{Sfn|Seip|1946|s=594}}

==== De hvite bussene ====
{{se også|De hvite bussene}}
[[File:2015 10 05 weißen Busse 3 Friedrichsruh IMG 3512.JPG|thumb|De hvite bussene ved basen på [[Friedrichsruh slott]] der Wanda Heger arbeidet en periode.]]
Grev Bernadotte greide i første omgang å oppnå at alle nordmenn og dansker i tysk fangenskap skulle samles i en leir, [[Neuengamme (leir)|Neuengamme]]. Ideen til dette kom fra Bjørn Heger. Redningsaksjonen ble gjennomført i regi av [[Svensk Røde Kors]], og aksjonen er i ettertid omtalt som [[De hvite bussene]]. Et stort antall kjøretøy malt hvite med Røde Kors-merker, ble brukt til å samle fanger og transportere disse til Neuengamme. Den detaljerte listen over norske og danske fanger som var samlet på Groß Kreutz, spilte en viktig rolle i oppsamlingen av fanger og praktisk gjennomføring av transporten.<ref name="Ottosen" /> 

Transporten fra Sachsenhausen til Neuengamme begynte 16. mars og pågikk til 30. mars. I slutten av mars gikk Himmler med på å sende kvinner, syke og studenter kunne reise til Sverige. Kvinnene i Ravensbrück ble hentet 7. april.{{Sfn|Seip|1946|s=591}} Både Wanda og Bjørn tok del i å lete opp fanger og sørge for at de kom med i transporten. I sluttfasen av krigen oppholdt Wanda Heger og hennes brødre, Bjørn Heger, og sjømannsprestene fra Hamburg seg i [[Friedrichsruh slott]] (i Holstein nær [[Hamburg]]) der De hvite bussene hadde sitt hovedkvarter.{{Sfn|Ottosen|1995|s=126}} Om lag 6000 norske og danske fanger ble i løpet av mars og april 1945 samlet i Neuengamme i Hamburg. Neuengamme var 21. april 1945 tømt for norske og danske fanger, blant de siste som forlot leiren var [[Sverre Løberg]].{{Sfn|Ottosen|1995|s=298}}

Fra Neuengamme ble de norske fangene transportert til [[Ramlösa]] (ved [[Helsingborg]]) i [[Sverige]]. [[Bjørn Egge]] og [[Trygve Bratteli]] var blant de internerte som ble hentet ut.<ref name="Mollekleiv" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-O5vMO.html|tittel=Nekrolog: Wanda Heger|besøksdato=2019-03-03|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=Aftenposten|forlag=|sitat=I Natzweiler klarte hun å spore opp navnene til de norske NN-fangene. Listene ble smuglet ut til Røde Kors i Stockholm og Genève. Da de hvite bussene kom, var 258 av de 504 norske NN-fangene fortsatt så vidt i live og ble funnet. En av dem var Trygve Bratteli.}}</ref> I april reiste Wanda Heger til Ramlösa og arbeidet der med mottak av evakuerte fra kontinentet.<ref name="Jonassen" />

==== Offiserene og videre hjelpearbeid ====
Etter fredsslutningen arbeidet Wanda Heger i ''Norwegian Relief Corps'' i Tyskland, med løytnants grad. Korpset ble ledet av den norske flyveren, major [[Wsevolod Walentinowitch Bulukin]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Stutthof Diaries Collection: For Truth & Honor|etternavn=Jørgensen|fornavn=Tore|utgiver=Friesenpress|år=2022|isbn=9781039108073}}</ref> Oppgaven var å finne norske fanger som fortsatt var i Tyskland og å få disse hjem. Bulukin ledet repatrieringsarbeidet for norske offiserer internert på kontinentet. Bulukin kom til Hamburg 9. mai, dagen etter kapitulasjonen. Sjømannspresten [[Conrad Vogt-Svendsen]] ble utnevnt til kaptein i marinen, mens Johan Hjort og sønnen Helge ble utnevnt til henholdsvis kaptein og fenrik.{{Sfn|Ottosen|1995|s=145}} 

Sjømannsprestene og gruppen i Groß Kreutz orienterte Bulukin om situasjonen og om hvilke fangeleirer de kjente til. Bulukin utrustet transportkolonner for å hente norsk offiserer inkludert [[Otto Ruge]]. Johan og Helge Hjort var med som kjentfolk. I Hamburgs bydel [[Bergedorf]] hadde [[O. Mustad & Søn|Mustad]] en spikerfabrikk der transporten ble innkvartert; Wanda Heger arbeidet der med mat og soveplasser. Johan Hjort kom sammen med offiserer og konsentrasjonsleirfanger med båt til Oslo 4. juni. Helge Hjort og Bjørn Heger ble værende i Tyskland for å lete etter nordmenn.{{Sfn|Ottosen|1995|s=145}} Wanda Heger hadde reist til Stockholm midt i april og kom tilbake i mai for å bidra i letearbeidet.<ref name="Vogt-Svendsen" /> 

[[Sverre Løberg]] kom tilbake til Hamburg i mai og møtte der sjømannsprestene og Wanda og Bjørn Heger som var med Løberg på leting etter nordmenn.{{Sfn|Ottosen|1995|s=299}} Høsten 1945 reiste Wanda og Bjørn Heger hjem til Norge.