Redigerer Walther von Lüttwitz (avsnitt)

=== Offiser ===
Walther von Lüttwitz forlot [[kadett]]-opplæringen 15. april 1878 og ble utnevnt til [[sekondløytnant]]. Han hadde ulike kommandoer under [[første verdenskrig]], både som [[brigade]]sjef og som medlem av generalstaben i blant annet [[armégruppe]] «Kronprinz Wilhelm». Fram til 20. august 1916 var han sjef for 10. armekorps, og fra 16. november samme år og for resten av krigen var han sjef for 3. armekorps.

Etter [[våpenstillstanden i Compiègneskogen]] i 1918 ble han øverstkommanderende for [[Reichswehr]] i [[Berlin]]. I kraft av denne stillingen var han sentral i å slå ned [[spartakistopprøret]] (novemberopprøret) i 1919.{{tr}}

Han var en uttalt motstander av [[Versaillestraktaten]] bestemmelser om styrkereduksjoner for Tyskland til {{formatnum:100000}} mann, oppløsningen av [[Frikorps]]ene og utlevering av rundt 900 personer som [[De allierte (første verdenskrig)|de allierte]] mente var skyldige i [[krigsforbrytelse]]r, og han ønsket å bestride disse punktene.{{tr}}

Etter at [[Liste over Tysklands forsvarsministre|forsvarsminister]] [[Gustav Noske]] avsatte ham 11. mars 1920, bestemte han seg for å handle og frikorpset ''[[Marinebrigade Ehrhardt]]'' som hadde vært under hans kommando og som det var besluttet skulle oppløses, marsjerte mot sentrale bygninger i Berlin.

Under [[Kappkuppet]] som dette ble kalt, fungerte Lüttwitz som forsvarsminister og var den operative lederen under kuppet, mens [[Wolfgang Kapp]] var den politiske lederen. Etter at kuppet etter få dager falt sammen, flyktet Lüttwitz 17. mars til [[Ungarn]], men vendte tilbake til Tyskland i 1925 under et generelt [[amnesti]].

Han var svigerfar til [[Kurt von Hammerstein-Equord]] og sønnen [[Smilo von Lüttwitz]] var general under [[andre verdenskrig]] og ble senere general i [[Bundeswehr]].