Redigerer Vrba-Wetzler-rapporten (avsnitt)

==Sveriges reaksjon på rapporten==
Eksekutivkomitéen for Jøderådet i Budapest overleverte de begge «Auschwitzrapportene» på tysk til [[Valdemar Langlet]] for videre befordring til den svenske legasjon i juni 1944, og den sendte rapportene videre til utenriksdepartementet i Stockholm.<ref>Árpat Rátkai oppgir i sin promemoria [http://www.vortaro.hu/langlet.htm ''Valdemar Langlet and the "grateful" Budapest] at Jøderådet overleverte rapporten Valdemar Langlet, som umiddelbart oversatte den og overleverte den til legasjonen, hvorpå den ble oversendt til Stockholm.</ref><ref>Ingress til avsnitt om «Auschwitzrapporterna» i ''Räddningen Budapest 1944 - Judarna ska deporteras. De svenska hjälpinsaterna, rapporter ur UD:s arkiv'', Fischer & Co, Stockholm 1997, {{ISBN|91-7054-856-0}}</ref> Auschwitzrapportene fra Jøderådet i Budapest bestod av fire dokumenter på tysk:

*«Redegjørelse for arrestasjoner og deportasjoner av Ungarns jøder», forfattet av Jøderådet i Budapest
*«Auschwitzprotokollen», det vil si Vrba-Wetzler-rapporten i fulltekstformat
*Jøderådets i Budapests sammenfatning av Vrba-Wetzler-rapporten
*En beretning fra en kvinne som var blitt deportert fra [[Szolyva]] i Ungarn den 17. april 1944 og som flyktet fra Auschwitz

Dokumentene førte til et brev fra [[kong Gustaf V]] til den ungarske riksforstanderen [[Miklós Horthy]] den 30. juni 1944, som i chiffertelegram ble oversendt til legasjonen i Budapest:

::''«Efter att ha erhållit kännedom om de utomordentligt hårda metoder, som Eder regering tillgripit gentemot den judiska befolkningen i Ungern tillåter jag mig att vända mig personligen till Eders Höghet för att i mänsklighetens namn be Eder att vidta åtgärder för att rädda dem, som ännu återstår att rädda av detta olyckliga folk.» (Fra brev fra Gustaf V til Miklós Horthy 40. juni 1944<ref>Per Anger: Med Wallenberg i Budapest, 1985, s 38-39</ref>

seaksjoner var også blitt gitt til Horthy fra [[Det internasjonale Røde Kors]], kristne kirker og USA. I slutten av juni videreformidlet den sveitsiske legasjon en advarsel fra den amerikanske regjering mot å fortsette deportasjonene med beskjeden at «såfremt disse ikke innstilles umiddelbart, truer de mest alvorlige represalier».<ref>Telegram fra [[chargé d'affaires]] Per Anger til utenriksdepartementet 20. juli 1944</ref>

Statssjefen Horthy svarte den svenske konge den 12. juli og det anses at han hadde inngrepet og inntil videre klart å forhindre en fortsatt deportering fra Budapest. Senere på høsten ble terroren imidlertid gjenopptatt i samband med at [[Pilkors-partiet|de ungarske nazistene (pilkorserne)]] tok makten i landet i midten av oktober.