Redigerer
Vokterhund
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Typer og atferd == I utgangspunktet finnes det to hovedtyper av vokterhunder; såkalte ''flokkvoktere'' og ''territorialvoktere''. Førsnevnte er en type vokterhund som beveger seg fritt sammen med husdyra på beite, som regel døgnet rundt. Dette krever at hundene har sterk binding til flokken av husdyr. Sistnevnte er en type vokterhund som vokter et begrenset territorium. Disse hundene føler ikke samme binding til husdyra, men er territoriale og vokter både territoriet, husdyra og andre eiendeler. Slike hunder er gjerne i varierende grad konfronterende (skarpe) i sin [[atferd]]. [[Morfologi (biologi)|Morfologisk]] sett er typiske vokterhunder ofte store og massive [[molossere]], som gjerne veier {{nowrap|45–50 kg}} eller mer. Tradisjonelt er dette [[hunderase]]r som hører hjemme i [[FCI]]s gruppe 2, seksjon 2 og 3. Men det finnes også eksempler på andre og lettere hundetyper som brukes som vokterhunder, eksempelvis [[azawakh]] (i sin opprinnelige form). === Flokkvoktere === [[Fil:Sarplaninac mit herde.jpg|thumb|[[Sarplaninac]] på jobb]] ''Flokkvoktere'' skal normalt ikke vise [[Predasjon|rovdyratferd]], men snarere ha en såkalt ''juvenil'' (valpeaktig) atferd. De skal vise underdanighet overfor dyra de er satt til å vokte. For å oppnå slik atferd blir gjerne hundevalpen plassert sammen med de dyra de skal vokte alt i 6 ukers alderen. Valpen vokser opp sammen med dyra og føler derfor sterk tilhørighet til disse, og omvendt. Hundene vil derfor bli underdanige overfor dyra i [[flokk]]en, men vise en såkalt ''ambivalent'' (usikker) atferd overfor potensielle farer. De skal varsle, men ellers følge flokkes bevegelses- og reaksjonsmønster. Dressur er derfor verken nødvendig eller ønskelig. Det finnes imidlertid også andre typer vokterhunder. Det geniale i dette er at ville [[rovpattedyr]] vil oppfatte slike hunders signaler som om de var konkurrerende rovdyr, og derfor nesten alltid trekke seg unna en mulig konfrontasjon, fordi de kan bli skadd og derav få redusert sine sjanser til å finne føde. Det er altså et naturlig instinkt for rovpattedyr å unngå en slik konfrontasjon. Flokkvoktere skal ikke være konfronterende, men skal drive vekk inntrengere uten å forlate flokken. For ville rovpattedyr er det som oftest nok å kjenne lukten av et annet rovpattedyr til ikke å angripe husdyra. Slike vokterhunder benyttes normalt ikke til andre formål. Eksempler på populære flokkvokterraser er eksempelvis [[polsk owczarek podhalanski]], [[sarplaninac]], [[maremma (hund)|maremma]], [[spansk mastiff]] og [[pyreneisk mastiff]] med flere. Dette er store og sterke hunder, hvis atferd gjerne er rolig og avbalansert. === Territorialvoktere === [[Fil:Kazakh shepard with dogs and horse.jpg|thumb|[[Kasakhstan]]sk [[gjeter]] på patrulje.]] [[Fil:Azawakh 28 jd.jpg|thumb|[[Azawakh]] på jobb]] ''Territorialvoktere'' har i varierende grad en instinktiv konfronterende atferd. Slike hunder får en annen type trening og er i mindre grad knyttet til buskapen enn tradisjonelle flokkvoktere, men snarere til et begrenset territorium og eiendeler. Territorialvoktere brukes også til såkalt ''patruljerende vokting'', der hundene følger en [[gjeter]] som frekventerer samen med buskapen. Denne hundetypen vil angripe utenforstående rovpattedyr og andre inntrengere som blir for nærgående husdyra, folkene eller eiendom og løsøre. Mange typiske territorialvokterraser er dessuten også gode [[jakthund]]er. Typen har imidlertid ingen tradisjoner i [[Skandinavia]], annet enn som tradisjonelle [[familiehund]]er. [[Ovtcharka]]ene og [[Serra da Estrelahund]] er eksempler på molossere som ofte brukes som territorialvoktere. [[Aidi]] er et eksempel på en territorialvokter som også er en utmerket [[jakthund]]. Den er mellomstor og har en godt utviklet [[luktesans]]. I sitt naturlige [[habitat]] i [[Atlasfjellene]] i [[Nord-Afrika]] er det ikke uvanlig å se typen jakte [[småvilt]] sammen med [[sloughi]], en [[mynde]]type. Aidien sporer opp viltet, mens den hurtige sloughien innhenter og nedlegger det. I noen land utenfor [[Europa]] benyttes også hurtige mynder som territorialvoktere, spesielt [[azawakh]], men også [[tazi]], sloughi og flere asiatiske myndetyper. Disse er gjerne svært territoriale og ofte også utmerkede jakthunder. Treningsmønsteret er det samme, men disse typene er ofte i større grad rovlystne og selvstendige i sin atferd, også overfor mennesker. De vokter et territorium (som kan være nomadisk) i flokk og samarbeider om å jage vekk eller drepe inntrengere.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon