Redigerer Vladivostok (avsnitt)

=== Russisk kontroll ===
[[Fil:Korvet America.jpg|thumb|Korvetten «Amerika» i [[Zolotoj Rog]]-bukta i 1859]]

Området ble avstått til Russland fra Kina som følge av [[Aiguntraktaten]] av [[1858]] og [[Pekingkonvensjonen]] av [[1860]].

Sommeren 1859 besøkte generalguvernøren for Øst-[[Sibir]], [[Nikolaj Muravjov-Amurskij]], halvøya og den godt skjermete bukta i Peter den stores gulf, ombord i dampkorvetten ''Amerika''. Bukta minnet ham om [[Det gylne horn]] i [[Konstantinopel]], som han foreslo å kalle den opp etter. Halvøya ble kalt Muravjov-Amurskij til ære for ham.

[[20. juni]] [[1860]] stevnet det militære forsyningsskipet «Mantsjzjur» (russisk: Маньчжур), under kommando av kapteinløytnant Aleksej Sjefner, inn i Zolotoj Rog-bukta for å grunnlegge en militær utpost, som allerede hadde fått Vladivostok som offisielt navn. En styrke på 40 mann (en offiser, to korporaler og 37 menige) ble hentet med skip fra [[Nikolajevsk-na-Amure]] for å bygge de første bygningene i den fremtidige byen. De valgte ut et sted hvor innseilingen til Zolotoj Rog-bukta alltid var synlig, hvor de bygde sin leir. En måned senere ankom korvetten «Griden» (russisk: Гридень) med oppdrag å beskytte den nye utposten, og å bringe nye forsyninger til garnisonen.

I 1862 fikk Vladivostok offisielt endret sin status fra utpost til havn, og for å oppmuntre til utenlandshandel fikk den status som [[frihavn]]. I 1863 ble det første barnet født i byen. I 1864 ble kommandoen over ''De sørlige havner'' flyttet fra Nikolajevsk-na-Amure til Vladivostok. Et år senere ble et skipsverft etablert i Vladivostok, og de første [[nybygger]]ne fra Nikolajevsk-na-Amure kom til byen. Utlendinger begynte også å besøke Vladivostok. I 1871 ble det besluttet at marinehavna, militærguvernørens residens, og hovedbasen til ''Den sibirske militære flotilje'' skulle flyttes fra Nikolajevsk-na-Amure til Vladivostok.

Vladivostoks første gate var Amerikanskajagata (ул. Американская) i 1871, som fikk navnet til minne om den før nevnte korvetten ''America''. To år senere ble navnet endret til Svetlanskajagata (ул. Светланская), til minne om fregatten ''Svetlana'', som storfyrst [[Aleksej Aleksandrovitsj av Russland]] besøkte Vladivostok med. På den tid besto den av en del av dagens Svetlanskajagate, fra  Amurbukta til hus nr. 85. Byens øvrige deler ble sett på som separate gater, og ble kalt Portovaja (Портовая), Afanasjevskaja (Афанасьевская), Ekipazjnaja (Экипажная), osv.

[[Fil:Ussuriskaya railway.gif|thumb|Ussuribanen fra Vladivostok i sør til Khabarovsk i nord. Banen som går øst-vest er den opprinnelige traseen til den transsibirske jernbanen gjennom Mandsjuria.]]
I 1878 var 40&nbsp;% av de over 4&nbsp;000 innbyggerne i Vladivostok utlendinger. Dette ble reflektert i gatenavnene til den unge byen, som for eksempel Korejskaja (Korea), Pekinskaja (Peking), Kitajskaja (Kineser), osv. Gatenes nåværende navn er Pogranitsjnaja (ул. Пограничная), Admirala Fokina (ул. Адмирала Фокина), og Okeanskij Prospekt (Океанский проспект).

En fast dampskipsrute ble i 1879 etablert fra Vladivostok til [[St. Petersburg]] og [[Odessa]].

[[28. april]] 1880 ble Vladivostok offisielt gitt status som by, og som en separat administrativ enhet, uavhengig fra Primorskaja oblast. På den tiden var byens befolkning 7&nbsp;300 mennesker, nesten dobbelt så mange som i 1878. Det var tre hoteller i drift i Vladivostok på den tid, ''Moskva'', ''Vladivostok'' og ''Hotel de Louvre''. 16. mars 1883 godkjente tsar Aleksander III Vladivostoks første byvåpen.

I 1883 ble også Omflyttingsadministrasjonen etablert i Vladivostok, og dampskip fra ''Den frivillige flåte'' begynte en massetransport av småbønder fra europeisk Russland til [[Russlands fjerne østen]], hvor aktiv nybygging nylig hadde begynt. Vladivostok ble hovedsenter for denne skipsfarten. Dette medførte en økt betydning for byen. I 1888 ble residensen for oblastguvernøren flyttet fra [[Khabarovsk]] til Vladivostok, som ble utnevnt til senter for Primorskaja oblast. I 1889 ble Vladivostok utnevnt som festning, og to torpedobåter ble sjøsatt. Et gjennomtenkt system av festningsverker ble oppført mellom 1870- og 1890-årene.

På 1880-tallet ble kulturlivet i Vladivostok mere aktivt, og det ble startet en musikkskole ved den Sibirske flåtes depot. I 1883 utkom den første avisa, kalt ''Vladivostok''. I 1887 ble en offentlig lesehall åpnet i byen, og et profesjonelt teater opptrådte i Vladivostok for første gang. Byen begynte etterhvert å skaffe seg alle moderne bekvemmeligheter. Trær ble plantet langs hovedgatene og 120 parafindrevne gatelamper ble installert i byens gater.

På slutten av 1880-tallet hadde Vladivostok rundt 600 trehus og mer enn 50 steinbygninger, hvorav noen var to- og treetasjes bygninger. De viktigste bygningene var samlet i området ved dagens sentrale torg og Matrosskaja [[Sloboda]] (Seilerbyen)&mdash;et territorium som strekker seg fra elva Objasnenija til trikkestoppestedet Gajdamak. Disse tallene er ikke spesielt store for en 30&nbsp;år gammel by. Men med tanke på at den ligger 10&nbsp;000&nbsp;km fra de store kulturelle sentrene i det russiske rike, og at det tok tre til fire måneder før posten kom fram fra disse områdene, så kan en bare beundre standhaftigheten og staheten til de første nybyggerne.

På 1890-tallet ble skipsrutene [[Kobe]]&ndash;Nagasaki&ndash;Vladivostok og Shanghai&ndash;Nagasaki&ndash;Vladivostok åpnet.

I 1891 begynte byggingen av [[Den transsibirske jernbanen]] i Vladivostok. Dette er en av verdens lengste jernbaner, og har vært svært viktig for utviklingen av mange fjerntliggende russiske distrikter. Strekningen til Nikolsk (det nåværende [[Ussurijsk]]) ble åpnet i 1893, mens resten av strekningen til Khabarovsk i nord ble åpnet i 1897, samme år som det ble åpnet en ny kommersiell havn i Vladivostok. Direkte togforbindelse til Moskva, som den første tiden gikk gjennom Mandsjuria, startet i 1903.

På [[1890-årene|1890-tallet]] ble Vladivostok gradvis senter for en konsentrasjon av russisk kultur og vitenskap i Det fjerne østen. Byen var organisasjonssenter for ekspedisjonene til russiske utforskere og vitenskapsmenn, som N. M. Przjevalskij, S. O. Makarov, K. Arsenjev, V. L. Komarov (senere president i Det sovjetiske vitenskapsakademi), m. fl. I 1899 ble den første institusjonen for høyere utdanning i Det fjerne østen etablert. I dag inneholder den hovedbygningen til ''Det fjerne østens statlige tekniske universitet'' (FESTU).
[[Fil:Vladavostak.jpg|thumb|Vladivostoks gater rundt 1910]]

Fra 1899 til og med 1909 ble fire teatre åpnet i Vladivostok. Det var ''Tikhy Okean''-teateret (Stillehavet), Det offentlige teater, som fulgte de kreative metodene til Moskva Artistiske Teater, ''Zolotoj Rog''-teateret (Det gylne horn), og ''Pusjkin''-teateret, hvor gjesteopptredenen av [[Vera Komissarzjevskaja]], en berømt russisk skuespillerinne, fant sted. I 1912 utkom avisa ''Teateret og musikken'' for første gang.

Under den [[den russisk-japanske krig|russisk-japanske krig]] i 1904&ndash;1905 angrep en [[japan]]sk skvadron krigsskip byen med over hundre skudd. Kryssergruppe Vladivostok deltok i krigen, med å blokkere inngangen til den beleirede byen [[Dalian|Port-Arthur]].

Under den første russiske revolusjon var byen involvert i konflikten. Ved inngangen til 1906 var den endog styrt av opprørernes militære enheter.

I perioden mellom de to russiske revolusjonene (1907&ndash;1917) ble det bygget en jernbanestasjon i russisk 1600-tallsstil, byens kraftstasjon, to pikeskoler, handelsskolen, og ''Versailles Hotel''. Trikker begynte å løpe i byens gater. I 1909, eksempelvis, ble havna i alt besøkt av i alt 795&nbsp;dampskip, inkludert 477&nbsp;utenlandske skip. Det var rundt 3&nbsp;000&nbsp;butikker og forretninger i Vladivostok. I 1913 utga de lokale forleggerne 61&nbsp;forskjellige bøker på russisk og utenlandske språk.

Innen 1917 hadde Vladivostok blitt det største vitenskapelige, kulturelle og industrielle senter i Russlands fjerne østen og det østlige Sibir. Mange aviser og magasiner ble utgitt, og den første teaterbygningen i stein ble bygget i byen.