Redigerer Vladimir Propp (avsnitt)

== Syntagmatisk lesemåte eller både/og-relasjoner ==
I motsetning til [[Claude Lévi-Strauss]]' paradigmatiske lesemåte (verken – eller), er Propps retning basert på syntagmatisk lesning (både – og). Innenfor formalistisk strukturalisme er nettopp handlingsgangen og funksjonenes rekkefølge det sentrale. Den syntagmatiske lesemåte består av en sammenhengende rekke av begrepspar eller motsetninger som etterfølger hverandre på en slik måte at de forårsaker fremdrift i fortellingen: Som funksjonspar kan nevnes: forbud og overtredelse, kamp og seier, forfølgelse og redning, eller som konkret eksempel situasjoen der kongsdatteren forsvinner og det utloves dusør for den som kan bringe henne tilbake.

Påstanden om at den fremgangsrike franske strukturalismen var bygget på Propps strukturalistiske teorier, fikk Lévi-Strauss til å protestere. Han viste til de grunnleggende forskjellene som hersket mellom de to retningene; russisk syntagmatisk og fransk paradigmatisk forståelseshorisont. Samtidig berømmet han sin russiske kollegas pionerinnsats på området. Gjennom Propp syntagmatiske lesemåte avtegnet handlingsgangen seg som en lang rekke motiver som avløste hverandre. Her spilte det f.eks. ingen rolle for motivet «bortføring» hvorvidt den som røvet prinsessene vekk fra kongsgården var et skogtroll, et sjøuhyre, en drage eller nordavinden. Og nettopp her var det at de to lesemåtene skilte lag. Lévi-Strauss ville nemlig gjøre hvert av elementene; jord, sjø, ild og luft til egne studieobjekter.<ref>Claude Lévi-Strauss: "La structure et la forme. Reflexions sur un ouvrage de Vladimir Propp" (1960). Gjenopptrykt under tittelen: L’analyse morphologique des contes russes, eller i oversettelse: Structure and Form: Reflections on a Work by Vladimir Propp. (s. 115-145). ''Structural Anthropology, Vol. II''. New York 1976.</ref> Propp svarte på Lévi-Strauss' artikkel med et debattinnlegg hvor han påviste at uenigheten i tilnærmelsesmåte utelukkende skyldtes at de analyserte vidt forskjellige diktgenre.

Mens franskmannen viet studiene til énepisodiske myter og sagn, var det i første rekke de flerepisodiske undereventyrene som var gjenstand for russerens egen forskning.<ref>Vladimir Propp: Struttura e storia nello studio della favola (s. 201-227). G.L. Bravo (ed): ''Morfologia della fiaba. Con un intervento di Claude Lévi-Strauss e una replica dell’ autore''. Torino 1966.</ref>

Lévy-Strauss sørget for å sammenstille debatten i et eget skrift, og i et etterskrift at han ikke ønsket å videreføre uenigheten:
<blockquote>
Dere som har lest essayet jeg skrev i 1960 om Propps pionerarbeid i et hefte av en italiensk utgiver, kan neppe ha unngått å forstå det slik det var ment å være: en hyllest gitt til en stor oppdagelse som kom et kvart århundre forut for alle bestrebelser gjort av andre, også mine egne bidrag i samme retning.<br />

Det er derfor jeg noterer med såvel overraskelse som skuffelse at den russiske vitenskapsmann, til hvis fortjenestefulle bragder jeg trodde å ha gitt anstendig tributt, har sett et ganske annet innhold i mine ord: ikke en ærbødig diskusjon rundt noen teoretiske og metodologiske aspekter angående hans eget arbeid, men som et sjofelt angrep.<br />

Jeg ønsker ikke å inngå i en polemikk med ham på dette feltet. Det er opplagt at han ved å omtale meg som filosof ignorerer alt mitt etnografiske arbeide, hvor en givende utveksling av synspunkter kunne ha tatt utgangspunkt i våre respektive bidrag til studiet og ulike fortolkninger av muntlig tradert stoff.<br />

Men uansett hvilke konklusjoner den vel informerte lesere ønsker å trekke av denne konfrontasjonen, vil Propps arbeider, for dem og for meg, for alltid ha æren av å være først.<ref>Vladimir Propp: «Postscript» (s. 189). ''Theory and History of Folklore''. Theory ands History of Literature, Volume 5. Manchester University Press. Manchester 1984.</ref>
</blockquote>

Propps funksjonsanalyse har dessuten vist seg anvendelig på andre fortellergenre; også på filmer. Den italienske forskeren [[Umberto Eco]] fulgte eksempelvis opp med å gjøre en tilsvarende analyse av [[Ian Fleming]]s [[James Bond]]-romaner, hvor han fant 9 strukturtrekk. Den fransk-litauiske forskeren [[Algirdas Julien Greimas|A.J. Greimas]] videreutviklet Propps ''teori om sju funksjoner'', og kom fram til [[aktantmodellen]] med seks funksjoner.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*