Redigerer Vittighetsblader (avsnitt)

==Vittighetspressen i Norge==
Vittighetspressen i Norge utviklet seg fra 1830-40-årene til den dabbet av i 1930-årene og fortsatte noen tiår kun som jule-, påske- eller sommernumre. De første spede forsøk kan sees i ''[[Harcellisten]]'' og ''[[Magazin for Anecdoter vittige Indfald og Charactertræk]]'' fra 1836, selv om ''[[Krydseren]]'' fra 1849 regnes som det første norske vittighetsbladet av betydning. Tegningene var ikke alltid det viktigste, men satiren og humøret hadde bred plass. Blant skribentene fantes store navn som [[Henrik Ibsen]], [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Paul Botten Hansen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]], mens flere av landets beste tegnere leverte [[illustrasjon]]er, blant andre [[Andreas Bloch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Eivind Nielsen]], [[Olaf Gulbransson]], [[Gustav Lærum]], [[Olaf Krohn]], [[Yngve Anderson]], [[Jens R. Nilsen]], [[Ragnvald Blix]] og [[Fredrik Stabel]]. I tiden rundt århundreskiftet 1900 var bladene viktige kanaler for politisk satire. [[Korsaren]] stod nærmest partiet [[Høyre]], [[Hvepsen]] var sosialdemokratisk, [[Tyrihans]] støttet Venstre, mens [[Vikingen (vittighetsblad)|Vikingen]] var liberale og nasjonale, men sparket i alle retninger.

I vrimmelen av vittighetsblader som utkom i Norge, fikk de færreste et langt liv. Noen maktet bare et eneste nummer. Tyrihans gikk inn i 1958 som det siste av denne typen blader. Dagens norske avistegnere har ført karikaturkunsten inn i vår tid.