Redigerer Vitenskapsteori (avsnitt)

==Induksjonsproblemet==
[[Fil:Buck Creek IN - sunrise.jpg|thumb|Observasjoner støtter hypotesen om at: ''"Solen stiger alltid i øst"''.]]
[[Fil:Vainaja kannethaan.jpg|thumb|Observasjoner støtter den uriktige hypotesen om at: ''"Når noen dør er det aldri jeg"''.]]

Induksjonsproblemet er problemet med å begrunne gyldigheten og demonstrere det fornuftige grunnlaget for å trekke generelle slutninger basert på individuelle observasjoner (induksjon).<ref>https://snl.no/Induksjonsproblemet</ref> Ved bruk av induksjon kan observasjoner omgjøres til generelle lover, f.eks. som at: "Alle svaner er hvite", på bakgrunn av at alle en har møtt bare har sett hvite svaner. Induksjon forutsetter også at slik det har vært til nå vil det også fortsette å være.

Induksjon som metode er avgjørende for hverdaglige beslutninger og for vitenskapelig tenking.

[[David Hume]] belyste dette problemet og mente det var uløselig. Prinsippet om at naturen er uniform og forutsigbar kan ikke bevises ved utledning (deduksjon) men heller ikke induktivt via observasjon. Induktive slutninger må enten være rasjonelle eller være fantasi, og dersom naturens forutsigbarhet ikke kan forklares rasjonelt, må generelle slutninger være fantasi, eller vaner.<ref name="stanford2">[https://plato.stanford.edu/entries/induction-problem/ The Problem of Induction]</ref> Utfordringen var, ifølge Hume, å skille gode indiktive vaner fra dårlige og upålitelige vaner. "Humes gaffel" skilte mellom det analytiske, idéene som kan skille sannhet fra løgn, men ikke si noe om virkeligheten, og det syntetiske, observasjoner som kan si noe om virkeligheten, men ikke om noe er sant.

[[Bertrand Russell]] (1872-1970) illustrerte problemet med induksjon ved å tenke på en bonde som hver dag gir hønene sine mat, og de kommer i visshet om at de får mat. En dag vil bonden likevel vri nakken om på høna - og bevise for hønene at et mer nyansert syn på naturens forutsigbarhet hadde vært nyttig.

[[Rudolf Carnap]] (1891-1970) mente at forskjellige induktive fremgangsmåter ville virke klargjørerende.
* ''Direkte slutninger'' sier noe om hyppigheten av noe i et utvalg basert på hyppigheten i populasjonen utvalget kommer fra.
* ''Prediktive slutninger'' trekkes fra en prøve til den neste, der de to ikke overlapper.
* ''Slutninger ved analogi'' trekkes ved at egenskaper hos ett individ er utgangspunkt for andre med samme egenskaper.
* ''Inverse slutninger'' sier noe om en populasjon basert på viten om et utvalg fra populasjonen.
* ''Universelle slutninger'' bruker et utvalg til å lage en universell hypotese.
Carnap var opptatt av sannsynlighet, og var viktig for [[logisk positivisme]] som filosofisk retning, der verifiserbarhet ble ansett som svært viktig.

Den amerikanske filosofen Nelson Goodman (1906-1998) introduserte forutsigelsen "grue" som en egenskap til noe som er grønt men bytter farge til blå. Han framsatte to hypoteser:<ref>{{Kilde www |url=http://math.mit.edu/~tchow/grue.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-10-17 |arkiv-dato=2017-02-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170202002453/http://math.mit.edu/~tchow/grue.html |url-status=yes }}</ref>
* Alle smaragder observert til nå er grønne, og ved induksjon kan vi anta at alle er grønne, også etter tiden '''t'''.
* Alle smaragder observert til nå er grønne, og ved induksjon kan vi anta at alle er "grue", slik at alle etter tiden '''t''' vil være blå.
Begge hypotesene støttes av funn av grønne smaragder, og bekreftes av de samme dataene, selv om resultatet etter tiden '''t''' er helt forskjellig.

Vitenskap bruker ikke induksjon, mente [[Karl Popper]] (1902-1994), men baserer seg på hypoteser og kritikk. I stedet for å lete etter bevis må vitenskapen lete etter feil. I ''The Logic of Scientific Discovery'' sier Popper: "Det beste vi kan si om en hypotese er at til nå har den klart å vise sin verdi, og at den har vært mer vellykket enn andre hypoteser, selv om, i prinsippet, deen aldri kan rettferdiggjøres, bekreftes eller vises sannsynlig."<ref name="stanford2" /> Popper mente at først må man finne ut om en teori er sann, basert på empiriske bevis, og deretter må man rettferdiggjøre at denne teorien er bedre enn andre teorier som støttes av de samme bevisene. Begge disse er ifølge Popper uløselige.