Redigerer Vitellius (avsnitt)

===Veien til makt ===
Vitellius ble kommandant for de romerske styrker i det sørlige Tyskland i år 68. I forviklingene etter keiser [[Nero]]s død utropte styrkene i [[Germania Superior]] og [[Germania Inferior]] ham til keiser den [[2. januar]] [[69]],<ref>Encyclopædia Britannica, oppslagsord ''Vitellius, Aulus'' og ''Caecina Alienus, Aulus''</ref> tretten dager før [[Otho]]s ble keiser. 
[[Fil:Aulus Vitellius (MRABASF Matritum) 01.jpg|miniatyr|180px|Vitellius.|left]]
Denne kåringen skyldtes ikke Vitellius' egna meritter; Vitellius ble etter utnevnelsen til kommandant inndratt i et maktspill som han hadde liten kontroll over. De tyske arméene var misfornøyde etter at de ikke var blitt belønnet av Galba for at de hadde kvalt Vindex' opprør, og Vitellius ble derfor sendt av Galba for at han var uten militære meritter og ble vurdert som svak. Den 1. januar nektet styrkene i [[Germania Superior]] åt fornye sin troskapsed til keiseren hvorpå de utropte Vitellius.<ref name="Chris Scarre 1995">Chris Scarre, ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 61–62</ref>

Med to keisere var konfrontasjonen så godt som uunngåelig. Otho tilbød Vitellius innflytelse og et giftemål med Vitellius' datter, men i mars 69 begynte Vitellius' tropper å forflytte seg mot Roma; ikke anført av Vitellius, men av hans generaler [[Fabius Valens]] og [[Caecina]]. Ved å bygge en bro over [[Po (elv)|Po]] tvang man ut Othos tropper i tallmessig underlegenhet og beseiret dem ved [[Cremona]] den 14. april, hvorpå Otho begikk selvmord.<ref name="Chris Scarre 1995"/>