Redigerer Vindavkjølingseffekt (avsnitt)

==Formler og tabeller==
[[Fil:Vindavkjøling.jpg|thumb|250px|Tabell som viser vindavkjølingstemperaturen. Klikk på bildet for å se det i større utgave.]]
Den første vindavkjølingsformelen ble utviklet av [[Amerikas forente staters forsvar|Forsvaret i USA]] under [[2. verdenskrig]] av forskere som var stasjonert i [[Antarktis]]. På 1970-tallet ble den så offentliggjort av [[National Weather Service]]. Formelen ble revidert i 2001 for å kunne inkludere mer nøyaktige teorier og tester enn de som ble gjort av det militære. Disse formlene er laget spesielt for menneskekroppen, eller mer spesifikt, for ansiktet. Vindavkjølingseffekten virker også på dyr og ikke-levende objekter, men det er andre formler for disse. 

===Modellene===
Det har generelt sett vært enighet om at den originale modellen for vindavkjøling ikke nødvendigvis var den beste for alle formål. Den fysiske basisen for beregningen av vindakjøling er nå forholdet mellom temperatur, volum og trykk i en væske. Luft i bevegelse minsker lufttrykket og øker avkjølingen. Stillestående luft kan faktisk isolere, og det var derfor vindavkjølingen ble målt flere meter over bakken. 

Den amerikansk-kanadiske modellen passer best for ekstremt kalde forhold. Andre formler har blitt utviklet for tempererte forhold, men er ikke like velkjente. Noen vindavkjølingsformler tar også fuktighet med i beregningene. 

På slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet brukte kanadierne et system som oppga vindavkjølingen i W/m², watt pr kvadratmeter, men publikum syntes det var forvirrende og media gikk tilbake til den gamle rapporteringsmetoden igjen. I det kanadiske systemet ville for eksempel 1750 W/m²  tilsvare en temperatur på −32&nbsp;°C.

I 2001 implementerte National Weather Service den nye vindavkjølingsindeksen, som bruker en modell som viser hudens temperatur under varierende vindhastigheter og temperaturer. Resultatene av denne modellen beregnes, med en grads feilmargin, med denne formelen:

:<math>T_{wc}=13.12 + 0.6215 T_a-11.37 V^{0.16} + 0.3965 T_a V^{0.16}\,\!</math>

der <math>T_{wc}\,\!</math> er vindavkjølingsindeksen basert på Celsiusskalaen, <math>T_a\,\!</math> er lufttemperaturen i °C, og <math>V\,\!</math> er vindhastigheten i km/t målt ved 10&nbsp;meters høyde.


Tilsvarende formel med standard amerikanske måleenheter er:

:<math>T_{wc}=35.74+0.6215 T_a-35.75 V^{0.16}+0.4275 T_a V^{0.16}\,\!</math>

der <math>T_{wc}\,\!</math> og <math>T_a\,\!</math> er mål i [[Fahrenheit|°F]], og <math>V\,\!</math> i [[Engelsk mil|miles]] per time.


Når lufttemperaturen synker vil den avkjølende effekten til eventuell vind øke, for eksempel vil en vindhastighet på 16&nbsp;km/t senke temperaturen med større margin ved en lufttemperatur på −20°C enn ved −10°C. Sterkere vind enn 65&nbsp;km/t antas å øke vindavkjølingseffekten minimalt utover effekten som føles ved den hastigheten, og vindavkjølingseffekten regnes for å være fraværende ved temperaturer over ca. 20°C.