Redigerer Vin (avsnitt)

=== Antikken ===
Fra [[antikken]] og utover finnes det i tillegg til de [[Arkeologi|arkeologiske]] funnene også skriftlige kilder som beskriver både vindyrkingen og selve vinene. Fra disse kildene vet vi at allerede for minst 2500 år siden ble forskjellige druesorter skilt, viner fra forskjellige regioner ble ansett for å være av ulik kvalitet, og svoveltilsetningsstoffer ble brukt i vinproduksjon. De eldste tegnene på vindyrking i [[Europa]] stammer fra [[Hellas]]. Arkeologiske funn i [[Mykene]] viser profesjonell vindyrking på 1500-tallet f.Kr., og i [[Homer]] skrifter fra 700-tallet f.Kr. vin er heltenes husdrikk. [[Botanikk|Botanikeren]] og disippelen til [[Aristoteles]] (384 f.Kr.-322 f.Kr.) [[Theofrastos|Theophrastus]] (ca. 370-285 f.Kr.) beskrev i sine skrifter hvordan druesort, klima og jordsmonn må stemme overens, og anbefalte at vinstokker skulle formeres blant annet ved [[Stikling|stiklinger]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.wein-plus.eu/de/Antike+Weine_3.0.3264.html|tittel=Antike Weine {{!}} Glossar {{!}} Wein-Plus|besøksdato=2023-09-29|dato=2017-01-06|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2017-01-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170106011050/http://www.wein-plus.eu/de/Antike+Weine_3.0.3264.html|url-status=unfit}}</ref>

I det persiske [[Akamenidedynastiet]] (550–330 f.Kr.) var vin et luksusprodukt og en viktig handelsvare for økonomien. Greske forfattere som [[Herodot]] (ca. 484 f.Kr.–425 f.Kr.) og [[Ctesias]] gir detaljerte beretninger om vinens fremtredende rolle i [[Iran]] og den sosiale etiketten som omga dens drikking. Takket være imperiets enorme geografiske størrelse kunne den iranske overklassen ha viner hentet fra fjerne steder, som [[Sogdia]], [[Trakia|Thrakia]] og [[Armenia]], og nyte dem på fester. Disse persiske kosmopolittene var sannsynligvis verdens første mengde vinkjennere.

Vinindustriens største problem i antikken var vinenes holdbarhet. Gamle viner ble fraktet i [[Amfora|amforaer]], som ble forseglet med [[bek]] eller [[harpiks]]. (Da vinen fikk smaken av harpiks på denne måten, oppsto den harpiks smakstilsatte greske vinen [[retsina]], som fortsatt produseres). For å forbedre holdbarheten kunne vinen belegges med et lag [[olivenolje]] på overflaten av vinen, og i tillegg diverse [[krydder]] og [[svovel]]. Mange av de gamle vinene var mer eller mindre søte. De beste vinene i [[antikkens Hellas]] ble ansett for å komme fra øyene i [[Egeerhavet]], og vinhandel over [[Første verdenskrig til sjøs|Middelhavet]] var av stor betydning for mange av datidens bystater. Da grekerne koloniserte andre middelhavsland i perioden 1000 f.Kr. til 600 f.Kr de tok med sine egne druesorter og sine egne metoder for vinfremstilling. Deler av dagens [[Italia]], fremfor alt [[Campania]], ble navngitt av grekerne som Oinoitra (på latin Enotria), som vanligvis tolkes som "vinland", selv om andre betydninger ser ut til å være mulige.<ref>{{Kilde www|url=https://sewiki.info/Lexikon/Vin|tittel=SeWiki > Vin|besøksdato=2023-09-29|språk=sv|verk=SeWiki}}</ref>

De tre mest kjente vinene under [[Romerriket|Romerrikets]] storhetstid ble kalt Caecubum, Falernum og Surrentinum, alle kom fra Campania, og er nevnt både av [[Plinius den eldre]] (23 e.Kr.–79 e.Kr.), og av den greske legen [[Galenos]] rundt hundre år senere. Falernum ble i flere hundre år sett på som "keiserens vin", og var tilgjengelig i både rød og hvit utgave, sistnevnte laget av druesorten Aminea. Fra beskrivelsene av Falernum på den tiden – rav til brun, veldig søt og sterk – ser det ut til å ha vært en vin som minner om søt [[sherry]]. Årets Falernum 121 f.Kr. er den eldste kjente omtalen av en vin fra en bestemt årgang som usedvanlig god og uvanlig langlivet, og denne vinen fikk egennavnet Opimianum.<ref>{{Kilde www|url=http://www.wein-plus.eu/de/Falerner_3.0.432.html|tittel=Falerner {{!}} Glossar {{!}} Wein-Plus|besøksdato=2023-09-29|dato=2017-01-06|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2017-01-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170106102329/http://www.wein-plus.eu/de/Falerner_3.0.432.html|url-status=unfit}}</ref>