Redigerer Villa Ditlev-Simonsen (avsnitt)

== Villa Ditlev-Simonsen ==
[[File:Ove Bang, Villa Ditlev-Simonsen 3.JPG|thumb|Villa Ditlev-Simonsen, fasade mot hage{{Byline|U.S. Embassy, Oslo}}]]
Et svevende hvitt rektangulært prisme hvilende på [[pilotis]] i en tilbaketrukket underetasje, Villa Ditlev-Simonsen minner uunngåelig om [[Villa Savoye]], Le Corbusiers kjente modernistiske enebolig i Poissy, Frankrike. Samtidig har bygningen lokale elementer i seg. Mens elevasjonen kan minne om norske stabbur,<ref>Foreslått i Norberg-Schulz, Christian. «Fra nasjonalromantikk til funksjonalisme. Norsk arkitektur 1914-1940», Christian Norberg-Shulz, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe (red.), ''Norges Kunsthistorie'', Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1983, bind 6, kap. 1, s. 77-78.</ref> tilførte Bang hovedbygningens frontfasade en tilbaketrukket balkong som han selv kalte «svalgang». I tillegg brukte han noe lokalt materiale, da terrassen og plassen foran hovedfasaden er lagt i grå naturstein, som bryter med den hvitkalkede jernbetongen i bygningskomplekset. Christian Norberg-Shulz hevder også at den diskré inngangen er et «norsk» trekk, som samsvarer med nordmenns «mangel på sans for representasjon».<ref>Norberg-Schulz, Christian. «Fra nasjonalromantikk til funksjonalisme. Norsk arkitektur 1914-1940», Christian Norberg-Shulz, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe (red.), ''Norges Kunsthistorie'', Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1983, bind 6, kap. 1, s. 78.</ref> Kombinasjon av internasjonal modernisme og lokal tradisjon går igjen i flere av Bangs villaer. Den løsere modernismen og særegne karakteren i arkitekturen var noe Bang hadde fra Le Corbusier, som framhevet arkitektens rett til å «dikte» sin egen arkitektur.<ref>Findal, Wenche. «Biografiske nøkler til Ove Bangs modernisme», i ''Byggekunst'' 77/4, 1995, 226-229, s. 229. ISSN 0007-7518</ref>

=== Fasade, plan og funksjon ===
[[File:Ove Bang, Villa Ditlev-Simonsen, interør.JPG|thumb|Villa Ditlev-Simonsen, peisestue {{Byline|U.S. Embassy, Oslo}}]]
Villa Ditlev-Simonsen var et hus for bolig og representasjon, og komplekset består av en høy hovedbygning for herskap og gjester, samt en lavere, to-etasjes fløy som opprinnelig var garasje og tjenerrom. På en 4859 kvadratmeter skrånende tomt, står villaen plassert mellom løv- og grantrær. Mens bygningens hvite eksteriør og skarpe geometriske volumer bryter med de organiske formene i de grønne omgivelsene, er det elementer i villaen som knytter den til den omkringliggende naturen. Frontfasadens utstikkende terrassesokkel i grovhugget naturstein samt pilotis’ repetisjon av trestammene rundt skaper en sammenheng mellom arkitektur og natur. På bakkeplan, synes også naturen å fortsette inn i bygningen, da store vindusflater fra gulv til tak skaper en flytende overgang mellom rom og hage. Den luftige lettheten som karakteriserer grunnivået i frontfasaden holdes i sjakk av den hvite, rektangulære «kuben» som ligger over og presser bygningen mot bakken. Det øvre nivået er en klar motpol til underetasjens åpenhet: med kun en smal åpning for svalgang og vindusbånd, synes den tette betongkuben å atskille seg fra omgivelsene og stenge naturen ute med sin hvite monumentalitet. 
[[File:Ove Bang, Villa Ditlev-Simonsen, interiør.JPG|thumb|Villa Ditlev-Simonsen, veststue{{Byline|U.S. Embassy, Oslo}}]]
I den opprinnelige planen, gjenspeilet hovedfasadens utforming i grove trekk etasjenes og rommenes funksjon. Bak det åpne grunnivået i hovedbygningens fasade var representasjonsrom i form av flere stuer, mens blokken over pilotis inneholdt fire soverom. Oppdelingen av fasadens grunnivå med en opphøyd terrasse og et lavt vindu bak trappen på den siden og et høyt panoramavindu på den andre, antyder den mer komplekse indre organiseringen av rommene. Bak glassfasadene var flere stuer i forskjellig plan. Nederst var en stor peisestue delvis nedsenket i bakken. Forbundet med en trapp fra peisestuen var neste etasje, veststuen - husets hovedrom - på 70 kvadratmeter. Dette rommet strakk seg over halvannet plan og lå bak panoramavinduet i hovedfasaden. I en gallerietasje et halvplan over veststuen og adskilt fra denne med en brystning i stål lå spisestuen, som også var i direkte tilknytning til den opphøyde terrassen utenfor.

=== Materiale og konstruksjon ===
[[File:Ove Bang, Villa Ditlev-Simonsen eksteriør.JPG|thumb|Villa Ditlev-Simonsen, tjenerfløy{{Byline|U.S. Embassy, Oslo}}]]
Villa Ditlev-Simonsen er hovedsakelig en massiv konstruksjon i jernbetong tross bruken av pilotis i frontfasaden på hovedbygget og som støtte under deler av tjenerfløyen, i tillegg til et par søyler inne i bygningen. Som en av de første arkitektene i Norden brukte Bang jernbetong i stede for pusset tegl i villa-arkitekturen. I likhet med arkitekter internasjonalt, kan Bang ha ment at fabrikkert stein som pusset tegl var «materialforfalskneri», og derfor ha valgt jernbetong, et materiale som ble mye brukt i hvite, modernistiske bygninger på kontinentet.<ref>Findal, Wenche. ''Norsk modernistisk arkitektur. Om funksjnoalismen'', Oslo: J.W. Cappelens forlag a.s., 1995, s. 87.</ref> Samtidig er ikke bygningen et uforbeholdent eksempel på modernismens uttalte ærlighet og tese om at form følger funksjon, da pilotis i hovedbyggets frontfasade ikke er bærende, men snarere et dekorativt element. I tillegg var Bang antageligvis inspirert av Le Corbusiers manifest ''Fem punkter for en ny arkitektur'' (1926), som fremhevet skjelettkonstruksjon med søyler og fri plan. Bruken av pilotis synes videre å understreke villaens stilistiske tilhørighet blant internasjonale modernistiske bygninger som Le Corbusiers Villa Savoye og [[Ludwig Mies van der Rohe]]s [[Villa Tugendhat]] (1930).