Redigerer Vikingtiden i Norge (avsnitt)

== Et gårds- og ættesamfunn ==
Bosettingen i Norge var knyttet til gården, og derved til utnyttelse av [[landbruk|jorda]] og [[kystfiske]]. Norges antatt største tettbebyggelse i denne perioden var [[kaupangen i Skiringssal]], med en antatt befolkning på 400-600 personer.

Gården var hjem og arbeidsplass for en hierarkisk ordnet gruppe mennesker, med husbonden øverst. Gårdens befolkning ellers bestod av hans familie, frie gårdsarbeidere og [[slaveri|treller]]. 

Forholdet til døde forfedre var en integrert del av livet på gården, og [[gravhaug]]er lå i nærheten av gårdsanlegget. Det varierte utvalget av gjenstandstyper fra hverdagslivet som er funnet ved utgraving av gravhauger tyder på at man oppfattet livet etter døden som en form for videreføring av dette livet. Det er mulig at det ble ofret til, eller «vist respekt overfor», forfedre gjennom ritualer.

[[Norrøn mytologi|De nordiske gudene]] ble dyrket i varierende grad. Antagelig var særlig [[Frøy]], som rådde over fruktbarhet og grøde, en aktet gud blant den jevne jordbruker.