Redigerer Vidkun Quisling (avsnitt)

== De første utenlandsopphold ==
Alle aspiranter i generalstaben skulle fordype seg i et spesielt land, og Quisling hadde i utgangspunktet valgt [[Kina]]. [[Xinhairevolusjonen]] gjorde imidlertid at det ikke ble aktuelt med et studieopphold i landet, og Quisling skiftet da fokus til [[Det russiske keiserdømmet]]. Da [[Den russiske revolusjon|revolusjonen kom i 1917]], hadde han fem år med russiskstudier bak seg, og hadde dermed gode forutsetninger for å tjenestegjøre i landet. På nyåret 1918 ble stillingen som [[militærattaché]] i [[St. Petersburg|Petrograd]] ledig, og i mai var Quisling klar til å begynne i stillingen.<ref name="Dahl(1991)-59" />

Quisling kom til et Russland i kaos, og Norges legasjon var liten og dårlig organisert. [[Minister]]en var ikke på plass i Petrograd, og legasjonssekretær [[Arild Huitfeldt (diplomat)|Arild Huitfeldt]] fungerte som [[chargé d'affaires]]. Etter kort tid ble Huitfeldt erstattet av [[Frederik Prytz]].<ref name="Dahl(1991)-60-62" /> Prytz og Quisling ble svært godt kjent under oppholdet i Russland, og ble venner for livet. Sammen rapporterte de tilbake til Oslo om konsekvensene av [[oktoberrevolusjonen]], og rapportene ble fast lest av kongen og utenriksministeren. I desember var imidlertid situasjonen blitt så usikker i Russland at Prytz og Quisling måtte forlate landet.<ref name="Dahl(1991)-66-67" />

Tilbake i Kristiania gikk Quisling tilbake til generalstaben, men allerede sommeren 1919 søkte han seg utenlands igjen. 10. september forlot han Norge til fordel for [[Helsingfors]], der han hadde fått stillingen som etterretningsoffiser. I Helsingfors arbeidet han under sendemann [[Andreas Urbye]], som skal ha vært godt fornøyd med Quislings arbeid, på tross av at det neppe var spesielt energisk.<ref name="Dahl(1991)-76-77" />