Redigerer Vidje (avsnitt)

==Vidjespenningens lås==
Til mange ulike typer bruk skulle vidjen ha form som en ring, og den skulle kunne lukkes og åpnes.  Derfor måtte den ha en ''lås''.

Tykkenden ble bøyd rundt til en ring som skulle bli låsen. En tredjedel inn fra tykkenden ble vidjen bøyd; og den tvinnet seg sammen som kordelene i et tau. I bøyen ble en liten løkke. Tynnenden ble bøyd rundt låsen og viklet langs den tvinnede vidjen.

Låsen kunne lages på flere måter, og de ulike typene hadde navn: ''Gråtarspenning'' eller ''Gråtaren'' var den vanligste – den var lett å lage men vanskelig å kneppe, og heller ikke så sterk. ''Sanktolavspennil'' var finest og mest sikker, men vanskeligere å lage, og det var ikke så mange som mestret å lage denne.  Den siste kalles også ''Steffansspennil''.<ref>Ove Arbo Høeg: Planter og tradisjon. s. 46 – 47</ref>

Vidjespenning av type Sanktolav finnes det flere av – laget i smijern – på norske kirker.  Flere av disse er åpenbart laget i middelalderen.