Redigerer Video (avsnitt)

==I Norge==
[[Fil:Riwa video på Heimdal, Trondheim (02).jpg|miniatyr|Riwa video på Heimdal i 2014. Den siste videoforretningen i Trondheim som drev med utleie. (Nedlagt i 2016)]]
[[Fil:Riwa video på Heimdal, Trondheim (05).jpg|miniatyr|Riwa video på Heimdal i 2014. Den siste videoforretningen i Trondheim som drev med utleie (Nedlagt i 2016). Fremst i bildet ser vi kjøpefilmer, mens vi i bakre del ser leiefilmer.]]
Videospilleren begynte så smått å gjøre sitt inntog i Norge i 1978.<ref name=VG>[http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619780912Ar03702&product=&docdate=19780912&page=36&part=&timestamp=274413600 «Video inn i hjemmene»] {{Wayback|url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619780912Ar03702&product=&docdate=19780912&page=36&part=&timestamp=274413600 |date=20111102082322 }}, ''VG'' 12. september 1978, s. 37</ref> På dette tidspunkt var det rundt 6000 spillere i Norge, og rundt halvparten av disse var å finne i private husholdninger, mens resten befant seg på diverse institusjoner, TV-produksjonsselskaper osv.<ref name=VG /> 

I 1977 ble det solgt 2000 videospillere i Norge<ref name="VG" /> og videosystemene som den gang var tilgjengelig var [[VCR]], [[VHS]] og [[Betamax]].<ref name="VG" /> Svært få private husstander hadde en slik maskin på denne tiden og video var lite kjent. Gjennombruddet kom i 1980 da det ble solgt 14 000 maskiner i Norge.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ung / Salg av videospillere|avis=Aftenposten Aften|url=|etternavn=|fornavn=|dato=16.2.1995|side=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Videosalget opp, opp ...|avis=Aftenposten Video-bilag|url=|etternavn=|fornavn=|dato=15.10.1981|side=1}}</ref> (Til sammenligning ble det i 1980 solgt 21 000 maskiner i Danmark, 80 000 i Sverige, 250 000 i Storbritannia, 500 000 i Vest-Tyskland, over 600 000 i USA og 915 000 i Japan).<ref name=":0" />

Til tross for den store økningen var det var det fremdeles få hjem som hadde en videospiller i begynnelsen av 1980-årene, men mot slutten av tiåret ble den langt på vei allemannseie. I tillegg bidro [[Moviebox]]ens inntog i 1985 til at man kunne leie filmer uten å eie egen videomaskin. I 1985 foregikk halvparten av de 20 millioner videofilmutleier ved at kunden leide en Moviebox.<ref>[https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayPDF&documentId=05501619860206AR04400&serviceId=2 «Video for alle»], ''VG'' 6. februar 1986, s. 44</ref> 

På midten av 1980-årene forsvant videosystemene [[Betamax]] og [[Video 2000]] slik at VHS ble stående som eneste alternativ for vanlig forbrukere.

===Videoforretninger===
Rene utleieforretning for videofilmer begynte å etablere seg rundt 1980. I løpet av tiåret økte denne typen forretninger betraktelig og i begynnelsen av [[1988]] var det registrert bortimot 2400 videobutikker i Norge. I tillegg kom et stort antall uregistrerte utsalgssteder som førte tallet opp i rundt 3000.<ref>[https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055008198809090024&serviceId=2 «Antall video-butikker bør halveres til 1500»], ''Dagens næringsliv'' 9. september 1988, s. 32</ref> I 1997 var det i underkant av 1000 registrerte utleieforretninger i Norge, mens rundt 3000 forretninger solgte kjøpevideo. Sistnevnte inkluderer også kiosker, bensinstasjoner og dagligvarehandel.<ref name=dag28121998/>

Da de første videobutikkene i landet så dagens lys var NRK eneste tilgjengelige TV-kanal (med unntak av de som bodde ved svenskegrensen og fikk inn Sverige), og [[mandagsfilmen på NRK]] var den eneste filmen som ble sendt på kanalen i løpet av uka. Utleiemarkedet hadde en stor vekst på 1980-tallet, og videobransjen omsatte på midten av tiåret for rundt 700 millioner kroner.<ref>[http://www.mypaper.se/show/radiobransjen/show.asp?pid=345248715165856&page=9 Side 9 i Radiobransjen nr. 2/1986]</ref> Fra 1987 ble det innført avgift til Norsk kino- og filmfond for hver film for både kinoer og videoforhandlere.<ref>[http://www.klassekampen.no/article/20150707/ARTICLE/150709977 Til kamp mot videoavgift]</ref> Samme år ble en konsesjonsordning innført som ga den enkelte kommune myndighet til å bestemme hvem som skulle få lov til å bedrive salg og utleie av video.<ref>[http://www.videomagasinet.no/artikkel/2434/Da-Disney-tok-kj%C3%B8pefilmen-til-Norge Da Disney tok kjøpefilmen til Norge] {{Wayback|url=http://www.videomagasinet.no/artikkel/2434/Da-Disney-tok-kj%C3%B8pefilmen-til-Norge |date=20140301004307 }}</ref> Denne ordningen ble imidlertid opphevet i 2011.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sel.kommune.no/opphevelse-av-konsesjonsordningen-for-omsetning-av-video.4940333-346259.html?showtipform=2 |tittel=Opphevelse av konsesjonsordningen for omsetning av video |besøksdato=2015-04-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150416113142/http://www.sel.kommune.no/opphevelse-av-konsesjonsordningen-for-omsetning-av-video.4940333-346259.html?showtipform=2 |arkivdato=2015-04-16 |url-status=død }}</ref> Fra og med 2022 var ikke distributørene av kjøpefilm lenger forpliktet til å registrere og merke videoene hos Medietilsynet, samt betale gebyr for dette. Videogramavgiften på 3.50 kroner per solgte film ble derimot beholdt.<ref>{{Kilde www |url=https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/slutt-pa-video--og-dvd-registrering-hos-medietilsynet/ |tittel=Slutt på video- og dvd-registrering hos Medietilsynet |besøksdato=2022-01-12 |arkiv-dato=2022-01-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220112011805/https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/slutt-pa-video--og-dvd-registrering-hos-medietilsynet/ |url-status=yes }}</ref>

I [[1997]] omsatte videobransjen videogram for 1 milliard kroner. Rundt 400 millioner av disse kom fra kjøpefilm, som var sterkt økende på 1990-tallet.<ref name=dag28121998/> Barne- og familiefilmer utgjorde 60 prosent av all kjøpefilm i 1997.<ref name=dag28121998/> Det ble videre foretatt 18 millioner utleietransaksjoner til en verdi på 600 millioner. Det vil si at hver nordmann statistisk hadde leid 4,5 videofilmer.<ref name=dag28121998/> Utleiebeløpet var det samme som i 1996.<ref name=dag28121998>[http://www.dagbladet.no/kultur/1997/12/28/48564.html Dagbladet - Vi leier video for en milliard (28.12.1998)] «Kjøpefilmmarkedet fortsetter å skyte i været. I år har fire millioner nordmenn og -kvinner kjøpt hver sin videofilm. Leie- og kjøpefilmmarkedet utgjør i år én milliard kroner.»</ref>

;Nedgangen
Etter [[millenniumskiftet]] begynte nedgangen i leiemarkedet å gjøre seg gjeldende, og fra 2004 til 2009 hadde det en omsetningssvikt på en tredjedel.<ref>[http://www.vg.no/forbruker/teknologi/lyd-og-bilde/dramatisk-fall-for-leiefilm/a/590298/ Dramatisk fall for leiefilm]</ref> Svikten kom som følge av økende tilgjengelighet til film fra TV og Internett. I tillegg fikk kjøpefilmen for alvor sin utbredelse etter at DVD-formatet ble lansert.<ref>«Dramatisk fall», ''Aftenposten'' 26. november 2009, s. 6 og 7</ref> 

I 2006 var utleieomsetningen på 403 millioner kroner, mens den i 2013 hadde sunket til bare 64 millioner kroner, en nedgang på hele 84 prosent. Etter 2010 akselererte denne utviklingen og i 2013 anslo Videomagasinet at det kun var 70 leieforretninger tilbake (mot 3000 i 1988). I begynnelsen av 2014 fantes det rundt 40 butikker som primært driver med videoutleie, og rundt 400 plasser som driver med utleie som en sekundærnæring, som kiosker og bensinstasjoner.<ref>{{Kilde www |url=http://handelsbladet.no/#!s/09bc3269f5/a/c2a6344ea0 |tittel=DVD-utleien ned 84 prosent på syv år |besøksdato=2014-05-06 |arkiv-dato=2014-05-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140517112521/http://handelsbladet.no/#!s/09bc3269f5/a/c2a6344ea0 |url-status=yes }}</ref><ref>[http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.10917563 «Den klassiske videobutikken dør ut»], NRK 19. februar 2013</ref> Høsten 2014 var det bare 20 igjen, og Riwa video var eneste rene videobutikken igjen i [[Trondheim]].<ref>[http://www.videomagasinet.no/artikkel/3230/Klorer-seg-fast-i-knallt%C3%B8ff-bransje Videomagasinet - Klorer seg fast i knalltøff bransje (23.9.2014)] {{Wayback|url=http://www.videomagasinet.no/artikkel/3230/Klorer-seg-fast-i-knallt%C3%B8ff-bransje |date=20141112070316 }}</ref> Første kvartal 2015 var dette tallet redusert til kun 10 videobutikker.<ref>[http://www.klassekampen.no/article/20150321/ARTICLE/150329973 Videosjappa forsvinner]</ref>

I tillegg til TV, kjøpefilm og Internett møtte utleiebransjen fra nå av også økende konkurranse fra [[Klikkefilm]] (video on demand). Fra 2010 begynte også omsetningen av kjøpefilmen svikte. Fysisk utleie av DVD og Blu-ray Disc falt med ca. 30 prosent fra 2011 til 2012. I 2011 omsatte utleierne for ca. 262 millioner kroner mot ca. 187 millioner i 2012.<ref>[http://www.kino.no/incoming/article1086998.ece «Fortsatt nedgang i fysisk salg og utleie av DVD»], ''Release.no'' 13. januar 2013</ref> Fra 2012 til 2013 falt utleien med ytterligere 60 prosent.<ref>[http://www.nrk.no/kultur/nedgangen-i-dvd-salget-fortsetter-1.11481991 DVD-en strupes av strømmetjenestene]</ref>

Det første tegnet om at oppgang i digial videutleie markedet også ble mindre kom i 2015; Bedrifter som driver videoutleie i Norden (CDON, CMore, Filmnet, Google Play Film, HBO Nordic, Apple iTunes, Netflix, SF Anytime og Viaplay, pluss mange bredbånds- og kabel-tv-aktører som har egne eller videresolgte tjenester) begynte å konsolidere <ref>http://www.digi.no/932717/slaar-sammen-filmtjenester {{Wayback|url=http://www.digi.no/932717/slaar-sammen-filmtjenester |date=20150202174226 }} Slår sammen filmtjenester (02.02.2015)</ref>