Redigerer Vidar Sandbeck (avsnitt)

=== Barnebokforfatter ===
Sandback opptrådte første gang i ''[[Barnetimen for de minste]]'' i 1965, og etter hvert laget han mer enn 40 programmer.<ref name="BRV">[[Tone Birkeland|Birkeland]], [[Gunvor Risa|Risa]], [[Karin Beate Vold|Vold]]. ''Norsk barnelitteraturhistorie''. 2. utg. Samlaget, 2005. Side 329f. ISBN 82-521-5933-8</ref> I Barnetimen tilhørte han «generasjonen etter Prøysen», sammen med [[Kirsten Langbo]], [[Berit Brænne]] og [[Ingebrigt Davik]].<ref name="EB">[[Else Breen]]. ''Slik skrev de, verdier og virkelighet i barnebøker 1968-1990''. 2. utgave. Aschehoug, 1995. Side 223–225. ISBN 82-03-17505-8 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022104014 ebok fra bokhylla.no])</ref><ref name="NB200">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Norske barnelitteraturen gjennom 200 år | isbn = 8202019052 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071701042 | side = 226 og 274}}</ref><ref>Gudrun Simonsen. «Radioen – og litteratur for barn og ungdom». I: ''Barnebokas veier, festskrift til Jo Tenfjord''. Eides forlag, 1988. ISBN 82-514-0329-4. Side 113–127</ref> Hans første barnebok, ''Skatten på jordbærøya'' (1968),<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sandbeck, Vidar | utgivelsesår = 1968 | tittel = Skatten på Jordbærøya | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050801022 | side = }}</ref> er en samling nonsenseventyr med små sanger flettet inn.<ref name="SH">[[Sonja Hagemann]]. ''Barnelitteratur i Norge 1914-1970''. Aschehoug, 1974. Side 254. ISBN 8203061869 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804087 ebok fra bokhylla.no])</ref> En av sangene var «[[Lurvelegg|Trøllgubben Lurvelegg]]».

Hovedtyngden av forfatterskapet for barn er de ni bøkene om «Påsan», fra ''Ferie i hamnehagan'' (1978) til ''Bryllupet i Brua'' (1989). Her bygger han på det samme selvbiografiske stoffet som i sin romanserie for voksne som utkom samtidig med sju bind, fra 1977 til 1988. I barnebøkene «bytter han blikk»<ref name="PP"/> og serverer et presist barneperspektiv. Mens voksenromanene tar vare på kronologien i livsløpet, utgjør barnebøkene et nærbilde av detaljer, et «forstørrelsesglass over deler av Påsans liv.»<ref name="PP"/>

Jeg-personen Påsan er i barnebøkene utrustet med en bestevenn, Nils Brua. Nils kommer fra gård, og har et betydelig klasseovertak på Påsan, uten at det er noe tema guttene imellom.<ref name="BRV"/> Tid og sted er fremdeles ei skogsbygd i Østerdalen i de hardeste av mellomkrigsårene.<ref name="PP"/><ref name="BRV"/> Klassemotsetningene og fattigdommen skildres likevel med varm humor og nostalgi,<ref name="BRV"/><ref name="EB"/> og Sandbeck legger bort den sosiale ironien han ofte bruker i bøkene for voksne.<ref name="BRV"/>

Bøkene utmerker seg ved den presise bruken av dialekt, og bøkene framstår som et kulturhistorisk tidsbilde.<ref name="NB200"/>

Bortsett fra den første, er alle barnebøkene illustert av [[Rune Johan Andersson]], med en humoristisk strek som kan minne om [[Kjell Aukrust]].<ref name="EB"/>