Redigerer
Vi seiler for velstand og lykke
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Teksten fra et skillingstrykk== <poem> '''1.'''Med lengsel så vil jeg fremføre en sang i den ensomme natt, langt borte fra venner og kjære, vi er jo så ene og forlatt. Her ute på ishavets bølger vi tumler og rasler omkring, for kort ei den hilsen som følger til Norge med iskolde vind. '''2.'''Her er ingen sol ingen sommer, her blomstrer ei roser på eng, her høres ei musikkens toner her er ingen oppredet seng. Her må vi med bølgene kjempe og mangen gang ser vi vår død, men vi kan jo annet ei vente som på sjøen skal tjene vårt brød. '''3.'''Så mangen en skute på havet har krenget for snehvite seil, så mangen en gutt er begravet i havet det blåblanke speil. De seiled for velferd å bære hjem til sin far og sin mor, de seilte for Norges ære og for flagget som vaier ombord. '''4.'''Jeg har og et ord til de store som lever så flott og galant, de skulle i sjøgangen klare da tenker jeg stasen forsvant. Jeg tenker de fikk andre tanker når kommando i stormen der lød, og de visste at to råtne planker var alt mellom livet og død. '''5.'''De går på broderede tepper og nyter den deiligste kost mens vi haver salt kjøtt og erter der nytes i sjøsprøyt og frost. Deres hyre er også litt større deres lommer av penger er full, men efter døden de får jo ei mere ennet klede og tre alen muld. '''6.'''I hjertet jeg bærer et minne med vemod det rører en hver, det billedet er av en kvinne som jeg hadde så inderlig kjær. Hvor tungt det var for oss å skilles det kan ei beskrives med ord, fra henne den elskende lille den enest jeg hadde på jord. '''7.'''På gjensynets glede jeg tenker o gid at hun bare var tro, på stranden der står hun og venter der møtes vi elskede to, o kvinne ditt hjerte at grunne det makter visst ingen på jord du smigrer med bånd og med tunge medens falskhet i hjertet der bor. Til slutning så vil jeg fremføre en hilsen til far og til mor en hilsen til venner og kjære vi lever jo alle ombord. Og visen den har sine grunner som dikteren selv da han dro på sjøen fra sladderens munne og hyre på ishavet tok. </poem> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skillingsviser]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon