Redigerer Vestflamsk (avsnitt)

== Inndeling ==
Selv om vestflamsk i motsetning til [[østflamsk]] er en ganske homogen dialekt  kan den deles inn i fire større varianter. De fleste forskjellene mellom disse er å finne mellom dialekten som den brukes i nord og vest i motsetning til sørøst.

''Kyst-vestflamsk'' brukes på den flamske kysten og i [[Westhoek (Fransk-belgisk region)|Westhoek]] (området rundt [[Veurne]], [[Ieper]] og [[Poperinge]]). Ved siden av kyst-vestflamsk finnes også ''kontinentalsk vestflamsk'' som har færre kystgermanske kjennetegn, men flere [[østflamsk]]e.

Slik har den korte e-en foran r og t, d og s av og til i kyst-vestflamsk blitt til en kort a, og i sørøst sier man dermed ''gès'' (ned.: gras, no.: gress), ''vès'' (ned.: vers, no.: fersk) og ''desschen'' (ned.: dorsen, no.: treske) i motsetning til ''gas'', ''vas'' og ''dasschen'' i vest og langs kysten. Til og med på markedet i [[Dunkerque]] høres av og til ''vaske vis'' (fersk fisk) som på kyst-vestflamsk er ''vassche vis'' og kontinentalsk vestflamsk ''vessche vis''.

Et annet typerende trekk i kyst-vestflamsk er bruk av flertallsformen for første person entall ved bøyning av [[verb]]. ''Ik zin'' og ''ik werken'', noe som ikke er godt synlig på norsk, og ''ik ben'' og ''ik werke'' i sørøst, som minner om østflamsk.

At ''–de'' faller helt bort i middelnederlandske to-stavelsesord som ''moede'' ("trøtt") og ''roede'' <!-- ?? --> er typisk for kontinentalt vestflamsk som i dette følger standardnederlandsk. I kyst-vestflamsk sier man fremdeles ''moeë'' og ''roeë'', selv ord som aldri har sluttet på –de, som ''koeë'' og ''schoeë'' (kyr og sko (flertall)), følger denne tendensen.

En annen merkverdighet for denne dialekten er hvordan diminutiver lages. Her er på den ene siden det kontinentale vestflamske med ''-ke''-endelser og på den andre siden kyst-vestflamsk med ''-tje''-endelser. Slik sett høres ikke ''glazeke'' (lite glass) i nordlige eller vestlige deler av dialektområdet men ''glazetje'', som i [[Brugge]] blir til ''glazetjie''. I kyst-vestflamsk finnes formen ''glazeje'' i [[Houtland (Vest-Flandern)|Houtland]] rundt [[Torhout]] og ''glazege'' i [[Westhoek (Fransk-belgisk region)|Westhoek]]. Bruken av disse to siste formene som ender på -eje eller -ege avtar sterkt, mens -ke kommer inn fra sør og øst (under innflytelse av [[brabantsk]] sammen med -tje (også assimilert til -sje eller -je) i nord og vest.  Standardspråket har også en del av ansvaret for denne tilbakegangen. ''Glazeke'' blir stadig vanligere i [[Roeselare]] og ''glaasje'' høres stadig oftere på vestkysten.

Videre har kyst-vestflamsk i motsetning til sørøst-vestflamsk mange flere kjennetegn fra nordsjøgermansk.

=== Inndeling av kyst-vestflamsk ===
Innen denne gruppen finnes fransk-flamsk fra det [[franske vesthjørnet]] (westhoek), '''vestlig vestflamsk''' ved siden av dialektene fra [[De Polders]] og [[Houtland (Vest-Flandern)|Houtland]] (øst for elven [[IJzer (elv)|IJzer]] til [[Brugge]]), '''nordlig vestflamsk'''. Vestlig vestflamsk er også dialekten som brukes i [[Fransk-flandern]], selv om den fra tid til annen anses for å være en egen variant av vestflamsk. Forskjellene kan forklares ved å se på hvordan Fransk-Flandern i lang tid har vært adskilt fra resten av Vest-Flandern. Det har på den ene siden forårsaket at fransk-flamsk ikke utviklet og fornyet seg slik som vestflamsk gjorde, og på den andre siden at fornyelser som fant sted innen fransk-flamsk ikke ble opptatt i vestflamsk. Fransk-flamsk regnes likevel som vestlig vestflamsk.

Der standardnederlandsk og de fleste andre dialektene ikke lengre gjør forskjell på lydene ''ou''  og ''au'', finnes fremdeles denne forskjellen i den vestlige delen. Dette betyr at man ved kysten hører ''blaauw'', ''graauw'' og ''klaauw'' (blå, grå og klo), der dette i andre deler av Vest-Flandern uttales som ''blow'', ''grow'' og ''klow''. Et annet typisk kjennetegn for dialekten fra vesthjørnet er at ''g'' faller bort i participium perfecti, det vil si at det ikke er ''gedaan'', ''gezien'', ''gezegd'' (gjort, sett, sagt) men ''edaan'', ''ezien'' og ''ezeid''. Dette minner mer om det [[engelsk språk|engelske]] done, seen og said. I resten av provinsen uttales g'en, men den høres ut som en ''h''. Noe annet som fremdeles lever i dette området er bruken av ''d'' etter ij (ie) og ui (uu) i enkelte ord. Det betyr at man er ''bliede'' (blij, norsk: glad) og barna bruker ''luuders'' (luiers, norsk: bleier). Flertall som ender på ''-s'' er også vanligere i vestlige deler enn i nordlige, slik blir ''kinderen'' her til ''kinders'' (barn). Ord som tidligere endte på ''–ede'' har i dagens nederlandsk fått en myk -''ee'' mens de i vestflamsk ofte har fått en [[diftong]] og gått over til ''-ei''. Dette betyr at man blir ''mei'' (mee, norsk: med) til ''stei'' (stede, stad, norsk: by). Et annet typisk trekk er at man sier ''nuus'' istedenfor ''uus'' (ons, norsk: oss) som personlig og eiendomspronomen i første person flertall.