Redigerer Verdensbilde (avsnitt)

==Det fysiske verdensbildet==
Det fysiske verdensbildet, på tysk ''weltbild'', er tidens rådende forklaring på hva verden er, og er den mer objektive siden av det kulturelle, religiøse og til dels subjektive oppfatningen som dekkes av begrepet verdensbilde.
===Det geosentriske verdensbilde===
[[Fil:Ptolemaicsystem-small.png|thumb|200px|De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt]]
{{utdypende artikkel|Geosentrisme}}

I [[Egypt]], [[Babylon]], [[Kina]] og [[Maya]]-kulturen gjorde man i årtusener før Kristus observasjoner av Solen, Månen og planetenes bevegelser i forhold til fiksstjernene. Grekeren [[Anaximander]] mente rundt 600 f.Kr. at jorden var som en søyle i sentrum for universet som roterte rundt den. Filosofen [[Aristoteles]] mente at jorden var en kule og at himmellegmene roterte i mange forskjellige sirkler rundt på himmelen. Aristoteles innførte et nytt element, eter, som var himmelens element, og mens ild og luft ble tiltrukket av eteren og gikk opp, mens jord ble frastøtt inn mot midten av kloden, mens vannet lå som et lag over. Aristoteles mente at universet også måtte være en kule ettersom hastigheten på legemene som ble observert ikke kunne være uendelig høy.

[[Klaudios Ptolemaios]] hevdet at planetene gikk i to sirkler, én stor rundt jorden, og en liten ut fra denne. Ptolemaios forklaringer og Aristoteles forståelse av elementene utgjorde sammen et verdensbilde som ble stående bortimot uimotsagt i mange århundrer, og ble støttet av kirken.

===Det heliosentriske verdensbilde===
[[Image:geoz wb en.svg|thumb|200px|Forenklet heliosentrisk modell (under) sammenlignet med forenklet geosentrisk modell (over).]]
{{utdypende artikkel|Heliosentrisme}}

Den polskfødte astronomen [[Nikolaus Kopernikus]] var involvert i [[Pave Leo X]]s prosjekt om å finne det rette tidspunktet for påsken ved å observere himmellegemene. Kopernikus mente at det var mer hensiksmessig å si at jorden gikk rundt solen enn at solen gikk rundt jorden. Kopernikus heliosentriske verdensbilde var basert på sirkler og episykler og var basert på et fåtall observasjoner.<ref>[http://www.mn.uio.no/astro/forskning/tema/laer-mer/laer-mer-astronomi/solsystemet/heliosentrisk/ Det heliosentriske System], Olav Kjeldseth-Moe</ref> Modellen ble derfor kritisert av [[Tycho Brahe]] som mente solen gikk rundt jorden, mens planetene gikk rundt solen. Det oppstod konflikt mellom de som støttet seg til aristotelisk filosofi og tilhengere av Kopernikus, og kirken, som i utgangspunktet ikke hadde noe standpunkt, ble dratt inn fordi det ble hevdet at de kopernikanske ideene var i strid med [[bibelen]] <ref>[http://www.sando.co/menyadm/f1/0027_galilei.htm Galileo Galilei og kontroversen med kirken] {{Wayback|url=http://www.sando.co/menyadm/f1/0027_galilei.htm |date=20150924093951 }}, S. Sando</ref>. [[Galileo Galilei]] hevdet at det geosentriske verdensbildet var en aristotelisk arv, og ikke en katolsk arv, men gikk til angrep på jesuitter-ordenen og endte i konflikt med paven. I [[1616]] vedtok den katolske kirken at den heliosentriske modell kunne publiseres og diskuteres som en praktisk regnemodell eller hypotese, men ikke som den fysiske sannhet. Brahe's protestantiske samarbeidspartner [[Johannes Kepler]] mente at planetenes bane rundt solen var elliptisk, og regnes av mange som skaperen av det heliosentriske verdensbilde. Da [[Isaac Newton]] forklarte [[gravitasjon|tyngdekraftens]] virkning ble det [[Mekanistisk filosofi|mekanistiske verdensbildet]] formet, der ting kun har kvantitative egenskaper, og den Aristoteliske ideen om at endring er en drift i retning av tingenes formål ble i stor grad forkastet.<ref>[http://www.forelesning.no/kompendier/exphil/2_den_vitenskapelige_revolusjon.php#mekanistisk 2.3 Det mekanistiske verdensbildet] {{Wayback|url=http://www.forelesning.no/kompendier/exphil/2_den_vitenskapelige_revolusjon.php |date=20150924014551 }}</ref>

===Det moderne verdensbilde===
Det moderne verdensbilde er at universet er 15-20 mrd år, at milliarder av galakser fjerner seg fra sentrum, og at hver galakse har milliarder av soler som kan ha egne planeter. Mange mener at det er statistisk sannsynlig at det finnes liv andre steder enn på jorda, og [[SETI]] bruker store midler for å lete etter liv på andre planeter.
[[Albert Einstein]] jobbet med å forene fysiske lover fra forskjellige fagfelt, og ideen om at verden er lovmessig og "naturlig" er en viktig del av det moderne verdensbildet, og troen på vitenskapelig metode som menneskets viktigste verktøy for å forstå verden står sterkt. Fysikkens [[superstrengteori]] og ideen om [[multivers]]er sammen med den observerte massen på [[Higgs-boson]] gjør at enkelte nå utfordrer ideen om "naturlighet". Ideen om at det finnes flere universer, og at vårt univers er som en voksende boble blant flere, kan tenkes å bli en utfordrer til det moderne astronomiske verdensbildet.

===Forkastede verdensbilder===
[[Fil:Concave hollow Earths.svg|thumb|200px|Eksempel på en hul jord der menneskene bor på innsiden med universet i sentrum.]]

Ideen om at [[flat jord|jorden er flat]] var utbredt i tiden før de greske filosofene, og enkelte kulturer i [[India]], [[Kina]] og [[Amerika]] beskrev jorden som flat helt til 1600-tallet. [[Myten om den flate jord|Myten]] om at kirken trodde jorden var flat stammer fra [[protestantiske]] kampanjer mot [[den katolske kirken]] på 1600-tallet og fra antikristne historikere på 1800-tallet.

Ideen om at jorden er hul fantes i en rekke folklore og legender, men at den også hadde interne skall ble lansert av [[Edmond Halley]] i [[1692]] for å forklare hvorfor kompasser hadde et variabelt avvik.

Legen Cyrus Teed mente i 1869 at menneskene levde på innsiden av en kuleflate, der solen og stjernene var i midten <ref>[http://www.librarising.com/hollow/cyrusteed.html Cyrus Teed's Concave Earth] {{Wayback|url=http://www.librarising.com/hollow/cyrusteed.html |date=20160308112704 }}</ref>. Teorien ble støttet av flere tyske forfattere, og matematikeren Mostafa Abdelkader laget detaljerte kart tilpasset en modell med konkav jord.

====Welteislehre====
[[Hanns Hörbiger]] fikk i [[1894]] en visjon om at universet i hovedsak bestod av [[is]], og publiserte i [[1912]] sin teori som ''Glazial-Kosmogonie'' eller ''Welteislehre''. Ideen var at hele [[solsystemet]] ble til ved at en [[stjerne]] ble truffet av en gigantisk isplanet. Eksplosjonen som fulgte spredte vannet i form av damp som siden kondenserte og frøs til gigantiske blokker av is <ref>[http://www.zeit.de/2015/34/esoterik-mythos-welteislehere-hanns-hoerbiger Fantastische Tiefkühlkost], Robert M. Müller-Mateen</ref>. Melkeveien ble sagt å være en ring av slike blokker, [[månen]] var en slik blokk, og vannet på jorden kom fra blokker som ble fanget i [[gravitasjon|jordens gravitasjonsfelt]] og så styrtet ned til bakken. Hörbiger promoterte sin teori både på universiteter og til massene i den tro at konservative akademikere ville gi etter for presset fra folket. Organisasjoner ble startet for å promotere teorien. Etter Hörbigers død ble teorien tilpasset [[nasjonalsosialisme]]n som en motvekt til det jødiske bidraget til vitenskapen, og ble støttet bl.a. av [[Heinrich Himmler]] <ref>[http://www.zeit.de/2015/34/esoterik-mythos-welteislehere-hanns-hoerbiger/seite-3 Fantastische Tiefkühlkost], Robert M. Müller-Mateen, side 3</ref>. Etter krigen døde teorien raskt ut.