Redigerer Vensmoen Sanatorium (avsnitt)

== Behandlingen ==
[[Fil:Overlege Thomas Schram ved Ringvål sanatorium (1947) (34533588462).jpg|mini|upright|Thomas Andreas Finn Schram (1882–1950), fotografert på  Ringvål sanatorium i [[Leinstrand]] (siden 1964 en del av [[Trondhjem]]). Schram var fra 1921 til 1934 overlege på Vensmoen sanatorium.{{byline|Foto: Fotograf Schrøder/Trondheim kommunes arkiv|9. oktober 1947}}]]
Vensmoen tuberkulosesanatorium hadde fire leger; overlege, reservelege, assistentlege og turnuskandidat. I tillegg var det en stor stab med sykepleiere.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Cato A. Hultmann | tittel=Saltdalsboka 1995 | artikkel=Travle år på Vensmoen | utgivelsesår=1995 | forlag=Saltdal kommune | issn=0802-6009 | url= }}</ref> 

Sanatoriet på Vensmoen hadde 116<ref name=":0" /> eller 108 sengeplasser<ref name="arkivinordland.no"/> da det åpnet i 1916.

Hverdagene til pasientene dreide seg om kurprogrammer, mest vanlig var ''ro-kur'', ''spasérkur'' og ''arbeidskur''. En stor del av de mannlige pasientene var fiskere. De ble som regel omskolert og fikk seg annet arbeid etter at de ble friske.<ref name="ReferenceC" />

=== Ro-kurene ===
Ro-kurene gikk ut på lange opphold i åpne kurhaller, der hensikten var at pasienten skulle hvile mens hen pustet inn frisk, kald luft. Helst skulle pasientene ligge på rygg i spesielle stoler av stål med tilbakelent ryggstøtte. I Saltdal kan det bli meget kaldt om vinteren, og derfor lå pasientene i saueskinnposer.<ref name="ReferenceC">[[#AH&AR|Arnold Hansen og Arthur Reitbakk: ''Vensmominner'' side 94.]]</ref> En sykepleier som hadde tjeneste på Vensmoen for en kortere tid, forteller at hun frøs hele tiden. I stuene og i kurhallene skulle det være kjølig, og pleierne fikk ikke lov til å ha på seg jakker og ekstra klesplagg. For pleierne var korridorer og [[tekjøkken]] de beste stedene å oppholde seg for å få varmen i seg.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Anton Gulsvik m.fl. | tittel=Fra Det førstesykehus i Nordlandene til Nordland Sentralsykehus | artikkel=Vensmoen tuberkolosemuseum og dokumentasjonssenter | utgivelsesår=1977 | forlag=Nordland sentralsykehus | isbn=82-90030-82-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301039  }}</ref>

Under rokurene skulle pasienten oppholde seg til sammen ni timer i kurhallen, som ble fordelt på fire økter. For å få tiden til å gå kunne pasientene strikke eller drive andre håndverksysler. En populær aktivitet var spørrekonkurranser innenfor sport, kunst, geografi og mange andre temaer som ble lest opp fra spørrebøker. Arthur Reitbakk, som var pasient, forteller om en kaiarbeider fra Lofoten med store almenkunnskaper. Selv om motpartens lag bestod av en teolog, en lektor og andre akademikere, vant stadig kaiarbeiderens gruppe.<ref>[[Vensmoen Sanatorium#AH.26AR|Arnold Hansen og Arthur Reitbakk: ''Vensmominner'' side 91.]]</ref> Vensmoen hadde ellers et stort bibliotek, kunne tilby undervisning og språkkurs.<ref>[[Vensmoen Sanatorium#AH.26AR|Arnold Hansen og Arthur Reitbakk: ''Vensmominner'' side 92.]]</ref>

=== Spasérkurene ===
Spasérkurene gikk ut på at pasientene skulle gå turer med forskjellig distanse fra hovedbygningen. Det var egne distanseskilt som viste 500, 1000, 1500, 1890 m. Distanseskiltet 1890 m stod på toppen av Trolldalen nord for institusjonen.

=== Arbeidskurene ===
Arbeidskurene var for pasienter som følte seg opplagte nok. I løpet av en økt på to timer kunne pasientene tilbys snekkerarbeid, skomakerarbeid, bokbinding og hagearbeid. Pasientene opparbeidet også stier i skogen under arbeidskurene, og stiene ble oppkalt etter legene som hadde gjort tjeneste ved sanatoriet.<ref>[[#AH&AR|Arnold Hansen og Arthur Reitbakk: ''Vensmominner'' side 85-86.]]</ref> 

===Barnesanatoriet===
Det ble senere også etablert ett barnesanatorium med plass for 35 tuberkulosesyke barn.<ref name="ReferenceA"/> Dette ble offisielt innviet den 1. august 1927 og var finansiert av [[Nasjonalforeningen|Den norske Nasjonalforening mot Tuberkulose]]. Etter oppføringen ble barnesanatoriet overført til staten, og var en del av hovedinstitusjonen. Barn i alderen 4–14 år ble behandlet på sanatoriet.<ref>[[#AH&AR|Arnold Hansen og Arthur Reitbakk: ''Vensmominner'' side 89.]]</ref>

===Holmen, hjem for tuberkulosetruede barn===
Holmen var en egen institusjon i tilknytning til Vensmoen, for barn som var spesielt utsatt for å få tuberkulose. Flesteparten av barna som fikk plass på Holmen hadde blitt født av tuberkulosesyke mødre som var innlagt på Vensmoen sanatorium. I slike tilfeller ble barna tatt hånd om rett etter fødselen og lagt inn på Holmen. Bygningen var beslaglagt av [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonsmakten]] så lenge krigen varte. Etter krigen var ikke Nasjonalforeningen interessert i å holde driften i gang. Institusjonen ble avviklet, og bygningen ble deretter disponert av sanatoriet.<ref>[[#AH&AR|Arnold Hansen og Arthur Reitbakk: ''Vensmominner'' side 90.]]</ref>