Redigerer Vennenes samfunn (avsnitt)

== Troslære og gudsdyrkelse ==
Kvekerne regner [[Bibelen]] som Guds åpenbaring, og derfor som en viktig kilde til forståelse av Gud. Men de har et bibelsyn som avviker fra de fleste [[protestantisme|protestantiske]] kirker, idet de legger stor vekt på å forstå Bibelen i nåtiden ved hjelp av [[Den hellige ånd]], og ikke gjennom bokstavelig fortolkning av det som er skrevet. Tankegangen bak dette er at Bibelen er skrevet for alle tider, og da ordene som faktisk er skrevet ned er knyttet til en spesiell tidsepoke og en kulturkrets kan den bare forstås ved hjelp av Den hellige ånd.

De regner normalt ikke seg selv som [[protestantisme|protestanter]], men av historiske og læremessige årsaker plasseres de gjerne i denne kategorien. De samarbeider også i mange land, inkludert i Norge, tett med protestantiske kirkesamfunn.

Kvekerne anerkjenner ingen [[sakrament]]er, og har heller ingen fastlagte kirkelige ritualer. Deres viktigste form for felles gudsdyrkelse er den stille andakt.

De praktiserer ikke [[dåp]]. Barn som fødes inn i Kvekersamfunnet tas med til en spesiell andakt, der de kan ønskes velkommen inn i livet og inn i forsamlingen.

[[Ektevigsel]] foretas i en spesiell andakt, der de to foran forsamlingen avlegger sine ekteskapsløfter. I Norge er denne andakten tilpasset norsk ekteskapslovgivning, slik at kvekerne har vigselsrett.

[[Begravelse]]r skjer normalt i form av en spesiell andakt. Av hensyn til familiemedlemmer som ikke er kvekere kan det ofte være salmesang og musikk i begravelser, men egentlig hører ikke dette til andakten. Den er i utgangspunktet stille, men det er åpent for å si noen minneord dersom noen ønsker det. De foretrekker at begravelser ikke skjer i [[vigslet jord]], ettersom de ser på vigsling av kirkegårder som overtro, men i Norge er det kun i [[Stavanger]] at det finnes [[Vennenes samfunn gravlund (Kvekergravlunden)|en egen, ikke-vigslet kvekergravlund]].

Som samfunn feirer ikke kvekerne [[jul]], [[påske]] og andre høytider. Det er ikke uvanlig at medlemmene markerer høytidene med sine familier, og en del bruker den [[liturgi]]ske kalenderen som et redskap i sitt private bønneliv.

Kvekerne tar avstand fra all form for krig, og regner seg som [[pasifisme|pasifister]]. I land med [[verneplikt]] er det normalt at medlemmene nekter å utføre denne, fortrinnsvis gjennom å velge [[siviltjeneste]] der dette finnes.

Det finnes ingen spesiell lære om hva som skjer etter døden; noen mener at det finnes et liv etter dette, mens andre mener at det ikke gjør det.