Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== De første vannkraftverkene i moderne tid ===
Norges aller første vannkraftverk ble satt i drift i 1882, samme høst som kraftverket i Pearl Street i [[New York]] ble etablert av [[Thomas Edison]], og ble bygget av [[Senjens Nikkelverk]] i Hamn på [[Senja]]. Anlegget var på 6,5&nbsp;kW og energien ble kun brukt til belysning. Kraftverket i Hamn var et av de første i [[Europa]].<ref name="Faktaenergi">[http://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/fakta-om-energi Ann Christin Bøeng og Magne Holstad: ''Fakta om energi - Utviklingen i energibruk i Norge'' Statistisk sentralbyrå, 21. mars 2013.] ISBN 978-82-537-8596-7</ref><ref>[https://www.hydropower.org/a-brief-history-of-hydropower ''A brief history of hydropower'', International Hydropower Association]</ref>

Et annet tidlig vannkraftverk var det som fabrikken til [[O.A. Devolds Sønner]] etablert i Langevåg. Dette var opprinnelig rent mekanisk,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bruaset, Oddgeir (1944-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Sunnmøre og sunnmøringen | isbn = 8252153380 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090500083 | side = }}</ref> men i 1883 ble et vannkraftverk satte igang slik at fabrikken fikk elektrisk lys.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Braaten, Ivar G. (1956-) | utgivelsesår = 1995 | tittel = "Næsten som dagslys": elektrisitetsforsyninga i Ålesund og Sula gjennom 100 år | isbn = 8299368006 | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Ålesund og Sula everk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938093 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1942 | tittel = Det Norske næringsliv | utgivelsessted = Bergen | forlag = Det norske næringslivs forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062648177 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tenfjord, Johan Kaare (1944-) | utgivelsesår = 1992 | tittel = Tafjord kraftselskap 1917-1992 | isbn = 8299261902 | utgivelsessted = [Tafjord] | forlag = Kraftselskapet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110700034 | side = }}</ref>

Norges første elektrisitetsverk, altså selskap som distribuerte elektrisitet til abonnenter, var [[Laugstol Bruk|Lugstols Brug]] i [[Skien]] som fra [[1. oktober]] [[1885]] leverte strøm til 120 [[glødelampe]]r.<ref name=SSB_DLDS>[http://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2000-10-25-01.html www.ssb.no - ''Det lyste dog som en stjerne'']</ref> Her ble det benyttet en vanndrevet generator for [[likestrøm]] med en spenning på 100 V.<ref name=EF>{{kilde www |url=http://www.energifakta.no/documents/Miljo%20og%20velferd/Samfunn/Historie.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110210072601/http://www.energifakta.no/documents/Miljo%20og%20velferd/Samfunn/Historie.htm |arkivdato=2011-02-10 }} www.energifakta.no – Vannkraft og elektrisitet i historisk perspektiv</ref> I 1891 fikk [[Hammerfest]] elektrisk [[gatebelysning]] fra et lite vannkraftverk med 65 hestekrefter. Dette var det første offentlig elektrisitetsverk i Norge, med blant annet [[gatebelysning]].<ref name="Vidkunn18">[[#Vidkunn|Hveding, Vidkunn: ''Vannkraft i Norge'' side 18.]]</ref><ref>[http://hammerfestenergi.no/historie www.hammerfestenergi.no – historie]</ref>

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det flere initiativ for utbygging av vannkraftverker. Vansker med å overføre kraft over lange avstander gjorde at industrien måtte legges tett ved kraftverket eller at små kraftverk ble satt opp nær forbrukerne.<ref name="SSB: Det lyste dog som en stjerne">[http://www.ssb.no/histstat/artikler/art-2000-10-25-01.html SSB: Det lyste dog som en stjerne] lest på nett 31. januar 2013</ref> I [[Christiania]] (Oslo) satte [[Oslo Lysverker|Christiania Elektricitetsværk]] [[Hammeren kraftstasjon]] i drift fra 1900, og denne regnes for å være Norges eldste kraftverk i drift.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.vasskrafta.no/kraftverk/hammeren/historie/ | tittel= Hammeren kraftverk | besøksdato= 7. mars 2018 | utgiver=vasskrafta.no  | arkiv_url= | dato = }}</ref> For øvrig hadde Christiania Elektricitetsværk fra før et [[dampkraftverk]] (oppstart i 1892), noe som også flere andre byer fikk etablert fra 1890-årene og utover.<ref name=el1901>[http://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/tab-2000-10-25-04.html www.ssb.no Elektrisitetsverk i byer etablert før 1901]</ref>

Elektrisiteten ble i begynnelsen nesten bare brukt til belysning, men utover 1890-årene også til små elektromotorer.<ref name="SSB: Det lyste dog som en stjerne" /> Nedenfor viser tabellen de første vannkraftverke som ble etablert i Norge for alminnelig forbruk.

{| class="wikitable"
|+ Elektrisitetsverk i byer etablert før 1901.<ref name=el1901/>
! Planlagt
! I drift
! Navn
! Effekt
! System
! Spenning
! Eierform
|-
| - 
| 1885
| Laugstol Brug (Skien)
| 120 lamper
| Likestrøm
| 100 V
| Privat
|-
| 1891
| 1891
| Hammerfest Elektricitetsværk
| 65 Hk
| Likestrøm
| 1000 V
| Kommunalt
|-
| 1892
| 1894
| Lillehammer Elektricitetsværk
| 100 Hk
| Likestrøm 
| 2x110 V
| Privat
|-
|1895
|1896
| L/L Vossevangen Elektricitesværk
| 65 Hk
| Likestrøm
| 110 V
| Privat
|-
| -
| 1896
| Kongsberg Elektricitetsværk
| 120&nbsp;kW
| Likestrøm
| 2x110 V
| Privat
|-
| -
| 1897
| Røros Elektricitesværk
| 25&nbsp;kW
| Likestrøm
| 110 V
| Kommunalt
|-
| 1896
| 1897
| Gjøvik Elektricitetsværk
| 200 Hk
| Likestrøm
| 2x110 V
| Kommunalt
|-
| 1898
| 1899
| A/S Hønefoss Elektricitetsværk
| 120 Hk
| Vekselstrøm
| 150 V
| Privat
|-
| 1898
| 1900
| Sarpsborg Elektricitetsværk
| 400 Hk
| Vekselstrøm
| 220 og 125 V
| Kommunalt
|-
| 1895
| 1900
| Fredrikshalds Elektricitetsværk
| 220 Hk
| Likestrøm
| 2x120 V
| Kommunalt
|-
| -
| 1900
| Kongsvinger Elektricitetsværk
| 290 Hk
| Vekselstrøm
| 220/130 V
| Privat
|-
| 1899
| 1900
| A/S Bardu (Arendal)
| 150 Hk
| Likestrøm
| 2x250 V
| Privat
|-
| 1898
| 1900
| A/S Kristiansand Fossefald
| 1000 Hk
| Vekselstrøm
| 220/120 V
| Privat
|}