Redigerer Vandresagn (avsnitt)

==Reidar Th. Christiansens katalog over norske vandresagn==
For folkloristene innenfor den finske skole, som professor Christiansen tilhørte, var formålet med forskningen å finne sagnenes «urform». Metoden de brukte, kaltes den historisk-geografisk metode og besto i å ordne alle varianter av en sagntype etter alder og utbredelse. Ved å gjennomgå hele materialet mente de å kunne rekonstruere både urform, vandringsveier og forklare endringene underveis. En forutsetning for å denne metoden var at man kunne sortere sagnene i [[type]]r. Som et ledd i dette arbeidet laget Christiansen både en katalog over norske [[eventyr]] ([[1921]]) og katalog over norske vandresagn, ''Migratory Legends'' i [[1958]], beregnet på internasjonal forskning. Han brukte standardtitler på engelsk.

Svakheten ved metoden viste seg da både Christiansen og [[Knut Liestøl]] analyserte variantene av [[Kjetta på Dovre]] (ML 6015), men kom til motsatt resultat. Typebegrepet har vært svært nyttig til å ordne [[arkiv]]materiale, men mange nyere forskere har vært skeptiske. Overleverte fortellinger er resultat av menneskelig [[fantasi]], og er i sin natur ikke generiske som planter eller dyr. En kreativ forteller kan når som helst forandre en fortelling for å tilpasse den et nytt publikum.

Christiansen arbeidet før folkloristene begynte å interessere seg for vår tids folketradisjon.

Typenumrene begynner på 3000 for å holde god avstand til nummereringen i [[Aarne-Thompson klassifikasjonssystem|den internasjonale  eventyrkatalogen (AT-katalogen)]].