Redigerer Valentine Dannevig (avsnitt)

== Folkeforbundet ==
Oppsiktsvekkende nok hadde Folkeforbundet bestemt at én av de ti medlemmene i denne kommisjonen skulle være en kvinne. Kanskje hadde bestemmelsen sammenheng med selve grunntanken om at mandatordningen var et «formynderstyre», og at man assosierte dette med «omsorg» og dermed kvinner. Men stormaktene og de andre land i kommisjonen nølte med å la seg representere på denne måten. Løsningen ble da at Sverige og Norge, som delte én representant, skar gjennom og oppnevnte en kvinne. To personer med bakgrunn i den norske kvinnebevegelsen kom dermed på den historiske banen: først den norskfødte Anna Bugge Wicksell (den første norske kvinne som tok eksamen artium etter Magdalene Thoresen), gift i Sverige, der hun utdannet seg til jurist. Hun var medlem av Mandatkommisjonen i årene 1920 til 1929. Deretter ble Valentine Dannevig utpekt fra Norge i 1929 og kunne ta sete som eneste kvinne.{{tr}}

Folkeforbundets begrunnelse for mandatordningen er talende: den skulle gjelde «folkegrupper som ennå ikke kan stå på egne ben under de krevende forhold i den moderne verden» (artikkel 22). I dette lå det implisitt et oppdrag om å fremme «utvikling», slik begynte stormaktene også å begrunne kolonistyre i sin alminnelighet i denne perioden. Som vi kunne vente, var Valentine Dannevig særlig opptatt av skoleutbygging, og i dette kunne hun samarbeide nært med den britiske Lord Lugard, tidligere guvernør i Hongkong og Nigeria. En annen sak som engasjerte kvinnebevegelsen sterkt var [[menneskehandel]], og her kunne de bruke Dannevig som en kanal til innflytelse. Folkeforbundet hadde vedtatt en egen konvensjon om dette, i tradisjonen fra kampen mot slaveri fra 1800-tallet. Dannevig var påpasselig i alle typer av velferdsspørsmål, spesielt slikt som gjaldt kvinner og barn.{{tr}}