Redigerer VM i sjakk 1972 (avsnitt)

=== Fischers katastrofale start ===
{{sjakkstilling
|tright
|Runde 1.
 |  |  |  |  |  |kd|  |
 |pd|pd|  |  |  |  |pd|pd
 |  |  |  |bd|pd|pd|  |
 |  |pl|  |  |  |  |  |
 |  |  |  |  |  |  |  |
 |pl|  |  |kl|pl|  |  |
 |  |  |  |  |  |pl|pl|pl
 |  |  |bl|  |  |  |  |
|Her spilte Fischer 29... Lxh2??}}
I første parti, etter vanlige avbytter i en lite engasjerende [[Nimzoindisk]], kom man etter 29. b5 til stillingen i diagrammet. Stillingen ser ut til å være dønn remis, og ingen ville ha vært videre overrasket om spillerne hadde blitt enige om remis her.

Det er bemerkelsesverdig at Fischer bukket med 29... Lxh2??, et trekk få spillere over nybegynnernivå ville ha spilt, sett i lys av det åpenbare 30.g3, som sperrer inne løperen. Ifølge [[Garri Kasparov]], planla Fischer sannsynligvis 30...h5 31.Ke2 h4 32.Kf3 h3 33. Kg4 Lg1, men overså at 34. Kxh3 Lxf2 holder fremdeles løperen innesperret. [[Anatolij Karpov]] har foreslått at årsaken var for høy selvtillit. På grunn av uvanlige karakteristikker i stillingen hadde Fischer gode remis-sjanser på tross av bare to bønder for løperen. Men stillingen ble håpløs etter to nye blundere (trekk 37 og 40).<ref>"How to Beat Bobby Fischer", Edmar Mednis (Quadrangle, 1974), p.275-276</ref> Han resignerte ved trekk 56.

Etter tapet kom Fischer med ytterligere krav til arrangørene, blant annet at alle kameraene skulle fjernes. Da disse ikke ble innfridd, nektet han å møte opp for parti nummer to, noe som gav seieren til Spasskij. Anken hans førte heller ikke frem. Karpov spekulerer i sin bok ''Karpov on Karpov'' om dette tapte partiet faktisk var et mesterlig slag fra Fischers side, et trekk som konstruert spesielt for å forstyrre Spasskijs rolige sinnstilstand.

Med stillingen 2-0 i favør Spasskij trodde de fleste observatørene at matchen var over, og at Fischer ville forlate Island. Det gjorde han ikke, en beslutning noen{{Hvem}} tillegger nok en telefon fra [[Henry Kissinger]] og en flom av oppløftende telegrammer. På grunn av sin sportsånd og respekt og sympati for Fischer, gikk Spasskij med på å spille parti nummer tre i et lite rom bak scenen ute av syne for tilskuerne. [[Pal Benkő]] har kalt dette for en psykologisk blunder fra Spasskijs side.
{{-}}