Redigerer Vår tidsregning (avsnitt)

===Språkrådets uttalelse===
Uttrykket «vår tidsregning» har ifølge [[Språkrådet]] vært «noe i bruk», men ikke i en slik grad at Språkrådet vil anbefale eller normere betegnelsene.<ref name="Sprakradet-uttalelse"/>
Språkrådet mener at begrepsparene «vår/vanlig tidsregning» er upresise og eurosentriske, fordi det finnes mange andre (religiøse) tidsregninger som fra andre kulturers ståsted like gjerne kan betegnes som «vår» eller «vanlig» tidsregning.

Språkrådet anbefaler følgende:
{{sitat|Selv om denne benevnelsen [vår tidsregning] er noe i bruk, vil Språkrådet ikke anbefale den som erstatning for den tradisjonelle «før Kristus» (f.Kr.) og «etter Kristus» (e.Kr.). I allmennspråket fungerer tidsangivelsen «før og etter Kristus» som en teologisk nøytral tidfesting av et tidspunkt for 2008 år siden. Selv om vi har fått denne tidsregningen nettopp fordi vi i over tusen år har tilhørt den kristne kulturkretsen, tar vi i dagligtalen ikke et teologisk standpunkt ved å bruke denne tidsangivelsen.

Kirkelige krefter ønsket i tidligere tider å skifte ut de hedenske navnene på ukedagene, men de fleste vesteuropeiske språkene har likevel holdt på ord som det norske torsdag ('Tors dag') eller det spanske jueves ('Jupiters dag'). På portugisisk og islandsk ble imidlertid disse ukedagsnavnene avløst av henholdsvis quinta-feira og fimmtudagur ('femtedagen').

Førkristne ukedagsnavn og uttrykkene før/etter Kristus er to av mange eksempler på at språket bærer med seg historie som vi vanligvis ikke tenker over.|Språkrådets anbefaling<ref name="Sprakradet-uttalelse">[https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/for-og-etter-var-tidsrekning-fvt.-og-evt/ «Før vår tidsregning» / «før Kristus», Språkrådet]</ref>}}