Redigerer Utstein kloster (avsnitt)

== Kirken ==
[[File:Døpefont.jpg|thumb|Den øverste delen av døpefonten av kleberstein i klosterkirken på Utstein kloster er fra midten av 1100-tallet. På hver side er det hogd inn to palmetter (dvergpalme) stilt ved siden av hverandre. På den ene siden er det spor etter en trebåndsfletting.{{Byline|Jørg Eirik Waula}}]]
'''[[Utstein klosterkyrkje|Kirken]]''' er rektangulær og er innvendig ca. 37x7m. Den er delt i to av et [[tårn]], som er plassert på midten, noe som gjør den enestående i norsk sammenheng. Skipet og koret har dermed omtrent samme lengde og bredde. I området ved tårnet, under gulvene, er det påvist murer etter en eldre rektangulær bygning (utvendig ca. 7x13m), som av Gerhard Fischer tolkes som en tidligere kirke knyttet til kongsgården.

I skipet er det en portal i vest, to vinduer i nord og ett i syd, som sitter så høyt at det lå over korgangen på utsiden. Gjennom den høye bueåpningen kommer en inn i tårnet, som har adkomst fra klostergården i syd. I denne porten går det en vindeltrapp opp i tårnet, og her finner en også to små kamre over hverandre.

Over den store spissbuede åpningen inn til koret er det en rundbuet åpning med brystning mot koret – et slags galleri i vest som gjør det naturlig å tenke på en kongsgårdskirke med vestverk i tårnet, hvor kongen hadde sin plass. Men til nå mangler sikre arkeologiske holdepunkter for en slik teori. På hver side av koråpningen inne i koret er det [[nisje]]r – kanskje sitteplass for [[abbed]] og [[prior]]. Vi har ingen beviser for at klosteret hadde både abbed og prior. Ellers ser en i koret tre vinduer i nord, ett i syd, foruten det store østvinduet. En døråpning leder ut mot syd til østfløyen, med adkomst til sovesalen i overetasjen.