Redigerer Utenomekteskapelige barn (avsnitt)

== Utvikling ==
For å hjelpe fattige alenemødre ga flere styresmakter etter hvert påbud om at barnefaren hadde plikt til å forsørge dem. I [[1763]] ble for eksempel kjente barnefedre i [[Danmark-Norge]] pålagt å bidra til barnet var ti år gammelt. Senere kunne fedre som nektet å gjøre dette havne på [[tukthus]]et.

De fleste uektefødte barn vokste likevel opp i fattigdom, og på nittenhundretallet prøvde man å gjøre noe med dette ved å oppfordre eller tvinge ugifte mødre til å adoptere vekk ungene sine.

I de siste tiårene er det i Vesten blitt mer og mer vanlig å få unger utenfor ekteskap og fostre dem opp selv, uten noe særlig stigma. I 2003 var 50&nbsp;% av norske barn født utenfor ekteskap, de fleste i et [[samboerskap]].{{tr}}

Systemet som favoriserer ektefødte barn har blitt endret i mange land, blant annet Norge. Farskap er basert på biologiske fakta heller enn ekteskap, og fedre har rettigheter og plikter overfor barna sine enten de er gift med mor eller ikke.

Til midten av 1700-tallet hadde bare moren underholdsplikt for barn født utenfor ekteskap. Barnet hadde lenge bare arverett etter moren, men dersom barnet var «horebarn» (født av en gift kvinne som var utro) hadde det heller ikke arverett etter moren. Faren kunne imidlertid fra 16/1700-tallet «lyse barnet i kull og kjønn» og dermed gi det visse rettigheter.

På midten av 1700-tallet fikk fedre til barn født utenfor ekteskap en begrenset plikt til å betale barnebidrag til barnet var ti år. Bidragsplikten ble utvidet i 1821, og ytterligere utvidet og innskjerpet i 1892. Barnebidragene hadde imidlertid mer karakter av skadeserstatning til moren enn underhold til barnet, og innebar ikke at barnet hadde noen rettigheter i forhold til farsslekten. På slutten av 1800-tallet gikk [[Venstre]], støttet av kvinnesaks- og arbeiderbevegelsen, inn for at farens ansvar skulle utvides og at uekte barn skulle få rett til navn og arv etter faren. Disse kravene fikk gjennomslag med en stor reform vedtatt av Stortinget i 1915, «[[de Castbergske barnelover]]», etter [[Johan Castberg]]. De castbergske barnelover bestod av ett sett lover: En lov om barn født utenfor ekteskap, en om foreldre og ektefødte barn og en om forsorg for barn som tok sikte på å hjelpe mødre som ikke fikk bidrag fra faren. De castbergske barnelover var i internasjonal sammenheng svært progressive, lignende reformer kom i mange andre vestlige land først langt senere.

Lovene fra 1915 ble i 1956 erstattet av to lover, en lov om barn i ekteskap og en lov om barn utenfor ekteskap. Barnelovgivningen i Norge skilte tydelig mellom barn født i ekteskap og barn født utenfor ekteskap til 1981, da de to lovene fra 1956 ble erstattet av én lov, [[barneloven]]. Loven inneholder bestemmelser både om barn født i ekteskap og om barn født utenfor ekteskap. Det var et uttrykt mål med den nye barneloven å markere likestillingen mellom barn født i ekteskap og barn født utenfor ekteskap så langt som mulig.