Redigerer Urfolk (avsnitt)

== Utviklingen av urfolksrettighetene ==
Tradisjonelt har urfolk over hele verden vært utsatt for overgrep og undertrykkelse fra majoritetsbefolkningen og myndighetene i de statene de bebor. I tiden før 1950-tallet hersket et menneskesyn hvor urfolk ble ansett som primitive folkeslag og som ville ha best av å bli assimilert inn i de rådende folkegrupper og kulturer i nasjonalstatene.{{Utdyp}} Etterhvert som dette menneskesynet endret seg, oppstod behovet for å sikre urfolkene grunnleggende rettigheter og beskyttelse mot overgrep og undertrykkelse.{{Trenger referanse}}

=== ILO-konvensjon nr. 107 ===
Den første internasjonale avtalen som anerkjente urfolks grunnleggende rettigheter var ILO-konvensjon nr. 107.<ref>[http://www.ilo.org/ilolex/cgi-lex/convde.pl?C107 C107 Convention concerning the Protection and Integration of Indigenous and Other Tribal and Semi-Tribal Populations in Independent Countrie, ILO, 1957]</ref> Svakheten med den første urfolks-konvensjonen var at den ikke klart tok avstand fra nasjonalstatenes assimileringspolitikk. Dette ble i økende grad klart etter hvert som FN begynte å arbeide med urfolkserklæringen, og antallet urfolksdeltagere økte på de internasjonale møtene. Videre ble det etter hvert klart at prinsippene i konvensjon nr. 107, som er sterkt preget av målsettingen om å assimilere urfolk, ikke lenger var i samsvar med menneskerettighetene og nyere politikk i forhold til urfolk.{{Trenger referanse}}

Mange urfolk i verden er fremdeles ekskludert fra det storsamfunnet de lever i og er ikke sjelden fratatt grunnleggende rettigheter som likeverdige medlemmer av nasjonalstaten de lever i. De kjennetegnes allikevel av et ønske om å sikre og utvikle sine tradisjonelle områder og å videreføre deres etniske identitet og kultur til kommende generasjoner.{{Klargjør}} Den individuelle identiteten som medlem av et urfolk og urfolkets aksept av den enkelte som medlem, er grunnleggende for et urfolks fellesskapsfølelse. Deres eksistens som folk er knyttet til deres mulighet til å påvirke deres egen skjebne og framtid, og til å leve i tråd med sin egen kultur, egne sosiale institusjoner og rettsoppfatninger.{{Trenger referanse}}

=== ILO konvensjon nr. 169 ===
ILO konvensjon nr. 169 er en vidtgående og omfattende folkerettslig bindende konvensjon, som utelukkende omfatter urfolks og stammefolks rettigheter. Den berører flere aspekter ved urfolks liv, som for eksempel tospråklig utdanning, sedvanerett, miljø, landrettigheter, eiendomsrett, rett til å bli konsultert, rett til å delta i beslutningsprosesser, selvidentifikasjon og åndelige verdier. Konvensjonen krever imidlertid ratifikasjon av nasjonalstaten for at konvensjonen skal være juridisk bindende for nasjonalstatens og materialiseres som rettigheter for urfolk. FNs erklæring om urfolks rettigheter har en annen status, og har overnasjonal gyldighet i tråd med øvrige erklæringer fra FN.<ref>[http://www.galdu.org/web/index.php?sladja=45&vuolitsladja=63&giella1=nor ILO-konvensjon nr. 107 og nr. 169 om urfolks rettigheter] {{Wayback|url=http://www.galdu.org/web/index.php?sladja=45&vuolitsladja=63&giella1=nor |date=20110518122557 }}, ''Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter''</ref>

=== Relaterte statusbegrep ===
Det finnes andre minoritetsgrupper i Norge som ikke har status som urfolk ettersom innvandringen av disse gruppene har skjedd i historisk tid, etter innvandring av nordmenn og samer. Disse kan ikke få urfolkstatus etter ILO-konvensjonene der bosetting i det aktuelle område må ha skjedd før majoritetsbefolkningen. Disse gruppene kan imidlertid får status som «[[Nasjonale minoriteter i Norge|nasjonale minoriteter]]», som også gir en grad av juridisk rett til [[billighetserstatning]] for diskriminering, beskyttelse mot videre diskriminering og rett til å bli hørt i politisk prosesser som angår dem. De har dog ikke rett til hevd på bestemte geografiske områder ut over den retten som tilfaller andre av landets borgere.<ref>{{Kilde www|tittel=Tiltak og arbeid frå styresmaktene|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-15-2000-2001-/8.html?id=585257|verk=Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet|dato=2000-12-08|besøksdato=2012-11-07}}</ref>  Fem grupper er anerkjent som nasjonale minoriteter av norske myndigheter: [[jødene]], [[kvener|kvenene]], [[skogfinner]], [[tatere]]/romani og [[sigøynere]]/rom.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid.html?id=1404 Nasjonale minoriteter], Regjeringen, no</ref> Samene er den eneste gruppen som er anerkjent som urfolk av norske myndigheter.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Hanne Hagtvedt Vik,  [http://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/artikler/1924-da-samene-ble-norges-urfolk.html «Da samene ble Norges urfolk»]. Hentet 5. jan. 2017.</ref>