Redigerer Urbaniseringen av Norge (avsnitt)

===Kildegrunnlaget===
Kildegrunnlaget for kunnskap om de eldste byene i Norge er begrenset. De skriftlige kildene er sagaene og enkelte reisebeskrivelser, f.eks. [[Anglernes kirkes historie|Historia Ecclesiastica]] fra rundt 1130. Her nevnes seks byer, Nidaros, Bergen, Oslo, Tønsberg, Konghelle og Borg. I verket [[Historien om danenes ferd til Jerusalem]] fra 1191 er de tre viktigste byene Bergen, Nidaros og Oslo. Tønsberg og Konghelle blir også omtalt.<ref>''Historien om danenes ferd til Jerusalem'', ved [[Astrid Salvesen]]. I: ''[[Historia Norvegiae|Norges historie]]. [[Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium|Historien om de gamle norske kongene]]'' / av [[Theodoricus monachus|Theodricus munk]]. ''Historien om danenes ferd til Jerusalem.'' Alle oversatt av [[Astrid Salvesen]]. Aschehoug, 1969. ([[Thorleif Dahls kulturbibliotek]]). Gjenutgitt 1990; ISBN 82-03-03388-1</ref> 

Arkeologiske spor er avgjørende kilder til kunnskap om de eldste byene.<ref name="Larsen2008" /> Tønsbergs status som landets eldste eksisterende by er basert på arkeologiske funn i kulturlag som dateres til 1000-tallet. <ref>{{Kulturminne|10570}}</ref> Nidaros er godt dokumentert ved arkeologiske funn, og kan dateres til omkring år 1000, mens de andre byene er noe yngre. Det var flere urbane samfunn i middelalderen, som [[Borgundkaupangen]] med opp til 1000 innbyggere på det meste (forfalt eller fikk mindre betydning fra midten av 1300-tallet og lå øde ved utgangen av middelalderen),<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = I balansepunktet | isbn = 8291450005 | forlag = Sunnmørsposten forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020704042 | forfatter=[[Stein Ugelvik Larsen]] og Jarle Sulebust }}</ref><ref name="Larsen2008">{{Kilde bok | ref=  | forfatter= Arne J. Larsen | redaktør= Hans Andersson, Gitte Hansen og Ingvild Øye | utgivelsesår= 2008 | artikkel=Borgund på Sunnmøre | tittel= De første 200 årene – nytt blikk på 27 skandinaviske middelalderbyer | bind= | utgave= | utgivelsessted=Bergen | forlag=Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter | side=  | isbn=978-82-90273-85-4 | id= | språk= | kommentar= | url=https://bora.uib.no/handle/1956/11348}}</ref> [[Veøya|Veøykaupangen]] (gikk tilbake fra midten av 1300-tallet trolig i forbindelse med [[Svartedauden]]),<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Møre og Romsdal | forlag = Møre og Romsdal fylkeskommune, Informasjonstjenesta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041408009 | side = }}</ref><ref name=":0" /> og [[Vågan]] i Lofoten (handelssted, bypreg og fra rundt år 1200 i praksis sentrum i Nord-Norge).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2009 | tittel =Den  tapte middelalder? | isbn = 9788280840462 | forlag = Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018060148079 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Ottar: Nordisk fiske i oldtid og middelalder | utgivelsessted = Tromsø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041806099 | forlag=Tromsø museum }}</ref> Borgunds og Veøyas tilbakegang kan skyldes svartedauden, flytting av handel til fiskevær som [[Bud]] og [[Grip]], og [[Hansaforbundet|hanseatenes]] dominans med base i Bergen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Møre og Romsdal | isbn = 8205091609 | isbn = 8205091617 | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019103148011 | side = }}</ref> Vågan antas å være verdens første by (bymessige bebyggelse) nord for Polarsirkelen. Ved den naturlige havna i Kabelvåg er det flere meter tykke kulturlag over et område på 20 dekar der arkeologene har avdekket tusenvis av gjenstander som viser utstrakt handel.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel =Ottar: Menneske og landskap | utgivelsessted = Tromsø| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042308015 | utgiver=Tromsø museum }}</ref> Byene [[Konghelle]] og [[Uddevalla|Oddevoll]] i [[Bohuslän]] i Sverige var i middelalderen viktige byer i det norske riket.

Byene hadde fra middelalderen av enerett på å drive handel med varer produsert i omlandet. Bøndene kunne drive byttehandel seg i mellom, men øvrig handel skulle kanaliseres gjennom byene. For eksempel omfattet Skiens omland Grenland, Numedal og Øvre Telemark, mens [[Veøy]] hadde handelsretter i [[Romsdal]]. I middelalderen bodde opp mot 5 % av Norges befolkning i byene mot 20 % i [[England]] og 10 % i [[Skottland]].<ref>Iversen, F. (2016). Oslo får et omland. ''En aktivist for Middelalderbyen Oslo. Festskrift til Petter B. Molaug i andledning hans'', Novus forlag, s. 243–260.</ref>

Ved utgangen av middelalderen hadde Norge 11 byer hvorav tre var i [[Bohuslän|Båhuslen]], og Hamar og [[Sarpsborg]] gikk tapt under [[syvårskrigen]] i 1567..<ref name="byhistorie4">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060808080|tittel=Norsk byhistorie - tid for syntese?|forlag=Historisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU|utgivelsesår=2000|isbn=8277650310|utgivelsessted=Trondheim|side=}}</ref><ref name="nordisk7">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301045|tittel=Urbaniseringsprosessen i Norden: det XVII. nordiske historikermøte, Trondheim 1977|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsesår=1977|isbn=8200016668|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> 

Det har vært vanskelig å anslå folketallet i de norske middelalderbyene, men det er regnet som sikkert at byene vokst raskt i middelalderen. Bybefolkningen før [[svartedauden]] er anslått til {{formatnum:20000}} hvorav {{formatnum:7000}} eller opp mot halvparten i Bergen, 3000 i [[Nidaros]], 1500–2000 i Oslo og 1500 i Tunsberg. Bergen ble tettere bebygd og ble med konsentrasjonen av eksporten der til Norges i særstilling største by i flere hundre år.<ref name="Lunden">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808030|tittel=Norge under Sverreætten: 1177–1319 : høymiddelalder|forfatter=Lunden, Kåre|forlag=Cappelen|isbn=8202153336|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>{{rp|319–325}}<ref>[[Norges geografi#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 65</ref>

[[Magnus Lagabøtes bylov]] erstattet [[bjarkøyretten]] og regulerte fra 1276 bosetningen i Bergen, Oslo, Nidaros og Tunsberg. Bybebyggelsen besto i stor grad av lave trehus som sto i kontrast til relativt mange og dominerende kirker og klostre oppført i stein.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111407513|tittel=Middelalderbyen i Oslo: en rekonstruksjon|forfatter=Keller, Karl-Fredrik|forlag=William Dall, Prosjekthuset produksjon AS|isbn=8291455007|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257310360|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref><ref name="Bratberg">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041|tittel=Trondheim byleksikon|forfatter=Bratberg, Terje T.V.|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257306428|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1996}}</ref><ref name="Lunden2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808030|tittel=Norge under Sverreætten: 1177–1319 : høymiddelalder|forfatter=Lunden, Kåre|forlag=Cappelen|isbn=8202153336|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>{{rp|319–325}}

Byloven og utfyllende bestemmelser fastsatte ofte hvor i byen forskjellige varer kunne omsettes.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102808046|tittel=Kjøpstad og rikssentrum|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289200|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1986}}</ref> I Nidaros ble [[Smed|smedene]] pålagt å holde seg unna tettbebyggelsen på grunn av brannfare, mens [[Garving|garverne]] måtte holde seg på avstand fra bebyggelsen på grunn av sterk lukt.<ref name="Bratberg2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041|tittel=Trondheim byleksikon|forfatter=Bratberg, Terje T.V.|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257306428|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> Byloven forsøkte også å regulere tilstrømming av folk til byen (blant annet for hindre tigging i gatene) og hadde bestemmelser om brannsikring. I bygårdene kunne det var husdyrhold med blant griser og kyr, mens beite og åker fantes i byens [[takmark]]. Mye av bebyggelsen i middelalderens Oslo, Trondheim og Tønsberg lignet på de avlange gårdene som er bevart på [[Bryggen i Bergen]]. Tomtegrensene i Oslo ser ut til å ha bestått i mange hundre år, i Bergen helt fra middelalderen til moderne tid.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081600054|tittel=Oslo innerst i Viken: liv og virke i middelalderbyen|forfatter=Schia, Erik|forlag=Aschehoug|isbn=8203165125|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1991}}</ref>