Redigerer Urban VI (avsnitt)

=== Pave ===
For å hindre at en tilbakeflytting til Avignon skulle komme på tale, krevde det romerske folk og presteskapet ved hans død at en italiener skulle velges til hans etterfølger. 

Slik ble Urban VI pave, men dette valget ble årsaken til det såkalte [[Det vestlige skisma|vestlige skisma]] i pavedømmets historie. 

Urban ble etter kort tid upopulær blant flertallet av sine egne [[kardinal]]er, grunnet stahet, hardhet og mangel på klokskap. I 1381 hjalp Urban hertug Karl av Durrazzo med å sette seg i spissen for et «[[korstog]]» mot [[Napoli]]s regjerende dronning, [[Johanna I av Napoli]]. Hun ble beseiret, tatt til fange og myrdet. Karl ble deretter Napolis konge under navnet [[Karl III av Napoli]]. Vennskapet mellom ham og paven tok imidlertid snart slutt. 

Grunnet mistanke om en sammensvergelse blant kardinalene, og om at den nye kongen støttet opprørerne, bannlyste Urban kongen, og beleiret Napoli med [[interdikt]]. I 1386 forhørte og myrdet Urban fem kardinaler, en blodsdåd som førte til et betydelig frafall av tilhengere, og uviljen mot ham vokste. 

I 1389 bestemte Urban at [[Maria besøkelsesdag]] skulle feires som allmenn kirkefestdag hvert år [[2. juli]], og at det hvert 33. år skulle feires som [[Hellig år|jubelår]]. Neste jubelår ville inntreffe året etter, men Urban rakk ikke å oppleve det før han døde den [[15. oktober]] [[1389]], ifølge mange kilder forgiftet av romerne.

Urban VI var den siste [[pave]]n som ved valget ikke tilhørte [[kardinalkollegiet]].